Solskjær måtte svare for den dårligste starten på 30 år
Aldri i Premier League-æraen har Manchester United hatt færre poeng etter syv kamper.
Manchester United-Arsenal 1–1
OLD TRAFFORD: Ole Gunnar Solskjær var gjennomvåt. Regnet høljet ubarmhjertig ned over Old Trafford. Nordmannen sto med hendene i lommen.
Marcus Rashford hadde frispark i drømmeposisjon like utenfor 16-meteren. Klassikeren mellom de to storlagene var inne i overtiden, men det ble ikke nok en magisk snuoperasjon på «Drømmenes teater».
Der og da innså kanskje nordmannen at nok en kamp endte uten seier, nok en ledelse var gitt bort, og nok en gang blir det nye runder i de engelske avisene om trepoengerne som uteblir.
De som liker å kalle seg verdens største fotballklubb er på desperat jakt etter oppturer. 1–1 mot Arsenal er på ingen måte et dårlig resultat. Problemet til Solskjær er at det føyer seg inn i en rekke som nå er den dårligste sesongstarten Manchester United har hatt siden den engelske toppdivisjonen ble døpt Premier League i 1992.
Ni poeng etter syv kamper er ett poeng svakere enn hva José Mourinho hadde på samme tid i fjor, og ett poeng mindre enn hva David Moyes skrapte sammen i 2014.
Ingen av dem fikk fullføre sesongen.
Noen vil kanskje peke på at Solskjærs store læremester, Sir Alex Ferguson faktisk sto med syv poeng etter syv kamper i en av sine sesonger. Det var imidlertid helt tilbake i 1989. Skotten beholdt så vidt jobben, og resten av historien kjenner de fleste fotballinteresserte.
Måtte svare for poengtørken
Etter kampen ble Solskjær konfrontert med nettopp det faktum at det er den svakeste sesongstarten på 30 år. Journalistene ville vite hva det er som får ham til å tro at dette skal snu til suksess.
– Vi ser på mange ting, og det er mange ting som gir meg mye selvtillit. Vi kan snakke om prestasjoner, men det er resultater som betyr noe. Eller, dere kan snakke om resultater, jeg kan snakke om at det i seks av syv kamper var gode prestasjoner. West Ham-kampen var som vi alle vet for dårlig. men den var fortsatt ikke så dårlig som dere gjorde den til, svarte nordmannen.
Tidligere på pressekonferansen var han nok en gang innom det faktum at det var seks spillere på banen som har bakgrunn fra klubbens akademi.
– Jeg har sagt så mange ganger nå at dette laget kommer til å forbedre seg, sa Solskjær, og trakk frem målscorer Scott McTominay og Andreas Pereira som eksempler på egenproduserte spillere som gledet ham.
Uvanlig målscorer
Mandag kveld kunne Sir Alex innta forfriskningene i pausen med optimisme i sjel og sinn. Like før pause hadde keeper David de Gea avverget en dobbeltsjanse for gjestene. Det påfølgende hjørnesparket endte med en United-kontring av gammel Ferguson-klasse. Etter litt om og men endte ballen hos Scott McTominay på 18 meter.
Midtbanesliteren er ingen utpreget målscorer, men denne gangen hamret 22-åringen ballen i krysset med den største selvfølgelighet.
Var dette vendepunktet? Var dette øyeblikket da negativitet skulle bli snudd til optimisme?
Var United bedre før Solskjær? Dette er Tjærnås’ analyse av United før og nå.
Gleden varte bare et snaut kvarter ut i den andre omgangen. De rødes venstreback for kvelden, Axel Tuanzebe spilte en forferdelig pasning inn i banen. Ballen endte hos Arsenals Bukayo Saka. Tenåringen spilte gjennom toppscorer Pierre-Emerick Aubameyang, som lobbet enkelt over de Gea.
Problemet til Arsenal var at assistentdommeren vinket for offside, men problemet til United var at reprisene viste at den avgjørelsen var en grov feilavgjørelse.
Dermed var det enkelt for videodommerne å fortelle kampleder Kevin Friend at målet skulle godkjennes.
– Det var en stor feil fra oss. Vi ga bort et viktig mål, sa United-keeper David de Gea etter kampen ifølge BBC.
Målscoreren var naturligvis mer fornøyd.
– Jeg var helt sikker på at det ikke var offside, så jeg var overrasket da dommeren blåste. Jeg hørte at publikum ropte på offside, men jeg var sikker på at det var mål, så jeg er glad, sa Aubameyang.
Det sto 1–1, og hjemmelaget rakk knapt å ta avspark før Arsenal fosset i angrep igjen. Svakt forsvarsspill gjorde at unggutten Saka sto helt alene på 10 meter, men skuddet gikk via et United-bein og over mål.
«Du får sparken i morgen» sang bortefansen. Solskjær slapp med skrekken.
En halvtime uten sjanser
United mot Arsenal var lenge gigantduellen som kunne definere en hel Premier League-sesong. Ute på banen var det Roy Keane mot Patrick Vieira, på benken var det Alex Ferguson mot Arsène Wenger.
Fra 1996 til og med 2004 fordelte de to lagene alle ligagullene mellom seg.
I den første omgangen var det ikke mye som minnet om gammel storhet. Lenge var det stort sett dommerens valg om å gi eller ikke gi gule kort i ulike situasjoner som fikk supporterne til begge lag på beina.
Enkeltøyeblikk som et innleggsforsøk fra Ashley Young som havnet langt bak mål fikk hjemmefansen til å rope ut sin frustrasjon. Bortefansen gjorde det samme etter et Nicolas Pépé-skudd som var håpløst upresist.
Den første skikkelige målsjansen kom etter 28 minutter. Andreas Pereira bokstavelig talt kjempet seg inn fra høyrekanten, og hadde samtidig gode nok finter til at han kunne avslutte fra 16 meter. Skuddet var ikke dårlig, men heller ikke godt nok til å lure Bernd Leno.
Solskjær kunne glede seg over at både Paul Pogba og Marcus Rashford var friskmeldte til kamp. Tre minutter før pause spilte førstnevnte sistnevnte fri, men Solskjærs spydspiss fikk aldri avsluttet skikkelig.
Slapp med skrekken
I den andre omgangen var både Pogba, McTominay, Harry Maguire og Rashford nær ved å gi hjemmelaget seieren, men det ville seg ikke i de avgjørende øyeblikkene.
På overtid av overtiden fikk Arsenal frispark i farlig posisjon, men avleveringen fra innbytter Dani Ceballos var ikke god nok.
United slapp med skrekken. Tidenes dårligste sesongstart i Premier League ble ikke enda dårligere.
