Spillet i kulissene kan endre Champions League. Og skape trøbbel for norske klubber.
Kampen om milliardene i europeisk toppfotball hardner til.
Denne uken har igjen den mektige Champions League-hymnen runget på arenaer som Anfield, Old Trafford og Tottenhams nye storstue i Nord-London. Tonene er nesten like kjent som den store pokalen toppklubbene kjemper om.
Samtidig som kampen om en plass i finalen i Madrid 1. juni blir mer og mer intens, foregår det et spill i kulissene som kan endre måten de europeiske turneringene er organisert på.
Det kan også ende med at terskelen blir enda høyere for norske lag som ønsker å spille i de økonomisk svært lukrative turneringene.
Endringene som nå diskuteres, vil uansett ikke tre i kraft før sommeren 2024. Da starter en ny treårsperiode for TV-rettighetene til Champions League og Europaligaen. Det er få medieavtaler innen verdensidretten som genererer mer penger. Derfor posisjonerer nå ulike aktører seg for å sikre en størst mulig bit av milliardkaken.
De store mot de små
Selv om det ifølge The Times kan ta opp mot ett år før alle detaljene er spikret, vil det allerede i starten av mai holdes to møter som kan vise seg å bli svært viktige for det endelige utfallet. Akkurat nå foregår det en såkalt brainstorming før samtalene mellom disse tre grupperingene:
- Det europeiske fotballforbundet (UEFA): Sammenslutningen av 55 nasjonale forbund
- Den europeiske klubbforeningen (ECA): Interesseorganisasjonen til 232 klubber fra hele Europa.
- Gruppen av europeiske ligaer: Interesseorganisasjonen for 35 ligaer i 28 land.
– Dette er kampen mellom de store og de små, som pågår hele tiden, sier Terje Svendsen, president i Norges Fotballforbund.
Innenfor de tre grupperingene er det nemlig også et stort sprik i standpunkt og ønsker. Lag og forbund fra små nasjoner har ofte helt andre interesser enn kolleger fra de store.
Premier League-klubbenes hevn i Champions League: – På høy tid at de slår tilbake
Et av de mest omtalte forslagene kommer fra ECA, som ledes av Juventus-formann Andrea Agnelli. Ifølge The Times går det ut på følgende:
- Øke antallet datoer for kamper i europeiske turneringer på terminlisten. Det betyr også at det blir færre datoer til kamper i de nasjonale ligaene.
- Øke antall lag i de europeiske turneringene til 128. 32 vil spille på nivå én, 32 på nivå to og 64 på nivå tre.
- De 32 lagene i Champions League vil bli delt inn i fire grupper med åtte lag i hver. De fire beste vil ta seg videre til åttendedelsfinalene. Dermed blir det 14 kamper i gruppespillet for hvert lag, i stedet for seks som i dag.
- De seks beste i hver gruppe vil være garantert en plass også i neste års turnering, uavhengig av hvordan de gjør det i sin hjemlige liga. Dermed blir Champions League en delvis lukket turnering.
- Det skal spilles Champions League-kamper også i helgene.
Liverpool slapp med skrekken - Champions League-semifinale i sikte
Ulike interesser
Forslaget har imidlertid allerede møtt motstand fra toppligaene i Spania og England. Premier League har i dag den TV-avtalen innen fotballen som genererer mest penger, og de ønsker ikke å kutte i antall lag eller helger de kan spille kamper. De har også støtte fra de andre ligaforeningene.
De største klubbene fra land som Frankrike, Tyskland og Italia ønsker imidlertid flere kamper i Champions League. Disse er mye mer verdt på de internasjonale TV-markedene enn kamper fra deres nasjonale ligaer.
Det er også de største klubbene som ønsker en mest mulig lukket turnering. England har i dag fire plasser, noe som gjør at to av «de seks store» ikke får være med hvert år.
Ytre trusler
Motsetningene mellom de ulike grupperingene i Fotball-Europa har ofte vært store, men denne gangen ser de ut til å være mer samlet enn tidligere.
En av årsakene er at FIFA-president Gianni Infantino har lansert ideen om et utvidet klubb-VM. Dette møter imidlertid nesten samlet europeisk motstand. De frykter at det skal gå utover verdien til deres ligaer.
Det er dessuten blant de fleste et ønske om å stå samlet imot planene om en egen superliga i regi av private, kommersielle aktører. Svendsen tror at dette kan føre til at viljen til å inngå kompromisser er blitt større.
– For noen år siden gikk superligadiskusjonene i lukkede rom. Nå diskuteres iallfall de nye konkurranseformatene i det åpne rom. Det er et fremskritt, sier Svendsen.
Hvis Agnellis forslag blir vedtatt, vil det bli mye vanskeligere for norske lag å kvalifisere seg til de øverste nivåene. Svendsen tror imidlertid at UEFA og ECA vil komme frem til en god løsning.
Han vil ikke kalle forhandlingene som nå foregår for en trussel mot norsk fotball. Det blir imidlertid viktig for NFF å komme med innspill i debatten.
De viktigste vil være at Champions League ikke må utvikle seg til å bli en lukket eller delvis lukket liga. Det skal fortsatt være mulig for lag fra mindre nasjoner å kvalifisere seg. Nåløyet for disse må heller ikke bli trangere enn hva det er i dag.
NFF ønsker heller ikke at kamper i de europeiske turneringene skal spilles i helgene. Da er det de nasjonale ligaene som fortsatt skal prioriteres.
