Mens Manchester United stuper, kan de amerikanske eierne telle penger
OM FOTBALL: Manchester United var en suksessrik fotballklubb. Nå er de bare en suksessrik business. Det er kjernen i problemene som møter Ole Gunnar Solskjær.
Har klubbens resultater noe å si for Manchester Uniteds økonomi?
Det spørsmålet ble stilt under en videokonferanse mellom klubbledere og investorer i etterkant av forrige sesong.
«Nå skal jeg svare veldig enkelt og ærlig», sa administrerende direktør Ed Woodward. Så fastslo han:
– Sportslige prestasjoner har egentlig ingen betydningsfull innvirkning på hva vi kan få til på den kommersielle siden av virksomheten.
Ordene illustrerer hvordan den engelske fotballstormakten er i forandring. Og de indikerer hvorfor Ole Gunnar Solskjær står overfor en oppgave som ikke er langt unna å fremstå umulig.
Alt som gikk galt
Historien om Manchester United anno april 2019 er todelt: en solskinnshistorie og et mareritt.
På den ene siden er klubben en pengemaskin med enorm suksess. Klubbens amerikanske eiere kan glise tilfreds mens de teller pengene som renner inn.
På den annen side er det et fotballag som synker stadig dypere.
Akkurat nå er virkeligheten slik: Manchester United er ikke blant verdens beste fotballklubber. De er faktisk ikke i nærheten, og det har de ikke vært siden Sir Alex Ferguson sa takk for seg for seks år siden.
For å forstå hvilken gedigen oppgave som ligger foran Solskjær, er det viktig å forstå hvorfor det har gått så galt.
Forklaringen går langt utover David Moyes, Louis van Gaal og José Mourinho, managerne som har forsøkt og feilet.
I stedet kan kjernen oppsummeres slik:
- Konsekvensene av en amerikansk overtakelse.
- En gigant som sov i timen.
- En ledelse uten en tydelig retning.
- En tvilsom klubbkultur.
Glazers inntog
I februar 2005 forsøkte Glazer-familien å ta kontroll over Manchester United. Fansen var skeptiske, og supportergruppen Shareholders United (senere kjent som Manchester United Supporters’ Trust) var blant de mest aktive motstanderne.
Da de fikk med seg Solskjær som støttespiller, gikk nordmannen ut og sa at «det er viktig at klubben forblir i de rette hender».
Nå er brødrene Joel og Avram Glazer Solskjærs øverste ledere. Før bortemøtet mot Barcelona denne måneden stilte Solskjær opp på en selfie med den sistnevnte eieren.
Det harmoniske inntrykket til tross: Solskjær og supporterne hadde all grunn til å være bekymret for 16 år siden.
Den enorme forskjellen: På disse områdene blir United utklasset av byrival City
«Disneyland for voksne»
Henry Winter, en av England mest anerkjente fotballskribenter, mener Glazer-eierskapet har forvandlet kulturen i Manchester United. Han mener at det økonomiske har fått større betydning enn det sportslige, og han mener den kulturen forplanter seg til banen.
– Alle moderne Premier League-klubber bryr seg om å tjene penger. Men når alt drives av penger, blir spillerne fanget i kulturen. De kan tenke at de er til for å generere penger for klubben og eierne, og da er det forståelig at de vil ha noe igjen, sier Winter til Aftenposten.
I et BBC-intervju i år sa tidligere manager van Gaal at Manchester United «er en kommersiell klubb, ikke en fotballklubb». Nederlenderen hevdet også at dette var noe Ferguson hadde merket i sine siste trenerår.
I journalist Raphael Honigsteins bok om Jürgen Klopp fortelles en annen historie som gir et innblikk i hvordan klubbledelsen tenker.
Våren 2014 skal Woodward ha forsøkt å overbevise den daværende Borussia Dortmund-treneren om å erstatte Moyes som United-manager. Ifølge boken solgte han inn Old Trafford som «et Disneyland for voksne».
Klopp skal ikke ha vært veldig imponert, og han ble værende i Tyskland. I stedet lot han seg senere friste av oppgaven med å gjenreise Liverpool. Nå er de langt foran United.
Fallet under Ferguson
19. mai 2013 ledet Ferguson spillerne ut på banen for aller siste gang. Det er lett å peke på dette som dagen Manchester Uniteds fall begynte.
Spørsmålet er imidlertid om ikke fallet begynte lenge før – og om det er direkte knyttet til Glazers eierskap.
Samuel Luckhurst i lokalavisen Manchester Evening News har argumentert for dette, og det samme er tidligere blitt påpekt av Duncan Drasdo, leder av Manchester United Supporters’ Trust.
Argumentet er at nivået på spillerstallen de siste årene under Ferguson ble klart svekket på grunn av manglende investeringer på overgangsmarkedet, og at det kun var managerens spesielle evner som greide å holde laget konkurransedyktig.
I hvilken grad Ferguson selv kviet seg for å bruke store summer de siste årene, er uvisst. Men det er vanskelig ikke å se utviklingen i sammenheng med eierne som påførte klubben høy gjeld ved oppkjøpet.
Ifølge The Guardian har Glazer-familien (siden 2005) tatt nesten like mye penger ut av klubben som Manchester Citys styrtrike eiere (siden 2008) har pumpet inn.
Bankmannen
25. januar i år kom en av Solskjærs store triumfer da Arsenal ble beseiret på bortebane i FA-cupen.
Fra et supporterperspektiv var det en deilig seier over en rival. Woodwards oppsummering i en ny videokonferanse med investorer handlet imidlertid mest om at det var sesongens hittil mest sette TV-kamp i England.
Da Ed Woodward hjalp Glazer-familien med oppkjøpet av Manchester United, hadde han bakgrunn som revisor i PricewaterhouseCoopers og investeringsrådgiver i J.P. Morgan & Co. Etterpå ble han gitt en rolle i klubben.
Briten var arkitekten bak en eksplosiv økning i sponsorinntekter og er blitt omtalt som et kommersielt geni. Da mangeårig direktør David Gill ga seg samtidig som Ferguson i 2013, ble Woodward forfremmet til posisjonen som Uniteds toppsjef.
Problemet, som mange eksperter har påpekt, er at han ikke bare ble ansvarlig for businessen. Han ble i praksis klubbens fotballdirektør.
I årene siden har de ulike managerne gjort store feil. Det er likevel vanskelig å komme utenom Woodward, mannen som har ansatt dem og som har hatt ansvaret for en spillerlogistikk som har spriket i alle retninger.
Og der Manchester United brukte lite penger de første årene etter Glazer-overtakelsen, har pengekranen stått på vidt gap de siste årene.
Planløsheten
Det er blitt sagt og skrevet mye om Manchester Uniteds mangel på sportsdirektør. De fleste av verdens ledende klubber har en slik struktur.
– Langsiktig planlegging gjør at klubber i mindre grad reagerer emosjonelt på resultater. Dette er spesielt nyttig innen fotball, som er en idrett med få mål pr. kamp. Dermed kan resultater ofte styres av tilfeldigheter, sier Omar Chaudhuri, fotballsjef i 21st Club, et firma som analyserer og rådgir fotballklubber.
På generelt grunnlag påpeker han at klubber som ignorerer langsiktig planlegging «risikerer å falle fra».
Mange mener at det er nettopp dette som har skjedd med Manchester United.
Engelske medier har imidlertid i lang tid vært samstemte i at klubben har planer om å endre strukturen.
Henry Winter mener at en riktig ansettelse på dette området er helt avgjørende for å legge til rette for Solskjær-suksess.
– Solskjær må konsentrere seg om laget, taktikken og behandlingen av spillerne, fremholder han.
Slik er livet som Premier League-journalist: Ingrid Halstensens hverdag ble snudd på hodet med Solskjær
Det gigantiske Sánchez-problemet
Solskjær og Manchester United står overfor en stor ryddejobb til sommeren. Trolig er de avhengige av å treffe på så å si samtlige kjøp og salg over flere overgangsvinduer om gapet til verdens beste skal tettes.
Alexis Sánchez er det aller største problemet som må løses på dette området.
Selv pengesterke Manchester City trakk seg fra forhandlingsbordet da de hørte lønnskravet til chileneren. Nå er han Manchester Uniteds klart best betalte spiller, selv om han ikke har vært i nærheten av å prestere på banen.
Det skal allerede ha fått flere andre stjerner til å tenke: Hva med meg?
Jonathan Wilson i The Guardian skriver at Sánchez-signeringen kanskje er den mest kostbare feilen Manchester United noensinne har gjort.
– Det var klassisk Woodward å ville slå Manchester City, og nå har de et stort problem. De må bare bli kvitt Sánchez, mener Winter, fullt klar over at dét ikke nødvendigvis blir så enkelt.
Frykter Liverpool-kopi
Fortsatt kan Manchester United fortelle verden om nye, lukrative sponsorer som hankes inn: en offisiell spritpartner fra Mexico, en sveitsisk klokkepartner, en egen sponsor for draktermet.
Det er sånt som gleder eierne, der de sitter i USA og tenker på hvor mye klubben har steget i verdi.
Samtidig frykter fansen at klubben er på vei til å kopiere erkerival Liverpool.
I 1990 vant de seriegull for 18. gang. At det skulle ta minst 29 år til neste ligatittel, var det nok ingen som trodde da.
Men det ble gjort feil på feil, og plutselig var avstanden til toppen enorm. Foreløpig er det mye som likner i Manchester United.
