100 Rosenborg-millioner forsvant på to år
<p>Etter det siste mesterligaeventyret i 2007 hadde Rosenborg Ballklub 126 millioner kroner på bok. To år etter var hundre millioner borte.</p>
Adresseavisen har for tiden en serie hvor alle områder av utviklingen i Rosenborg Ballklub de siste ti år blir belyst. I dag ser vi på klubbens økonomi.
Er RBK blakke? Hvor har de gjort av mesterligamillionene? Hvor mange ansatte er det egentlig på Brakka?
Disse spørsmålene går igjen når utviklingen av Rosenborg Ballklub blir diskutert.
Adresseavisen har gjennomgått RBK-konsernets regnskaper fra 2001. Fakta er at Rosenborg slett ikke er blakke, eller på konkursens rand. Klubben har imidlertid langt mindre penger mellom hendene enn for bare få år siden. Det store veiskillet kom i 2008. Da satset Rosenborg på mesterliganivå i håp om å komme opp til gamle høyder. Spillerne maktet ikke å nå opp til ambisjonen, noe som fikk voldsomme konsekvenser for klubbøkonomien.
- Vi følger Rosenborg: Siste nytt om klubben her
Den skjulte reserven
Hvis vaskemaskina di plutselig ryker og du må ut og kjøpe ny, er det enklest om du har 5000 kroner i lomma og kan betale kontant. Har du ikke pengene, kan du selge bilen, låne ut deler av huset eller selge Donald-samlingen. Alternativt ta opp lån. Vaskemaskina får du uansett, men prosessen for å få den i hus blir langt mer omstendelig.
Rosenborgs situasjon minner om denne. Verdiene er fortsatt der, men der pengene tidligere lå i banken, fond eller aksjer, er de i dag plantet i stadion, treningsanlegg eller i Brakka. Verken stadionet, treningsanlegget eller klubbhuset er enkelt å bytte mot en storspiller, hvis det er akutt behov for en ny toppscorer. Unntaket er asfalttomta foran tribunen på Lerkendal. Den har en antatt verdi på mellom 60 og 80 millioner, er temmelig lett omsettelig og betegnes som Rosenborgs skjulte reserve.
Selv om det blir feil å betegne Rosenborg som blakk, er situasjonen helt annerledes enn for ti år siden. I 2001 hadde Rosenborg 165 millioner kroner i frie, tilgjengelige midler. Dette utgjorde deler av egenkapitalen, som totalt var på 303 millioner kroner. Rosenborg hadde på dette tidspunktet drøyt 73 millioner kroner i årlige lønnskostnader. I august 2001 meldte mediene at Rosenborg hadde spilt inn utrolige 309 millioner kroner i Mesterligaen.
«E-cupsuksessen har snudd opp ned på livet i Brakka. Nå lever klubbens ansatte et ubekymret liv i tilnærmet luksus», skrev Adresseavisen.
Men selv om pengene strømmet inn, leverte Rosenborg i det siste året med Nils Arne Eggen minusresultat på 19,5 millioner kroner. Selv med mesterligainntekter. Kostnadene hadde allerede skutt i været. De to mesterligasesongene 2004 og 2005 ga RBK et samlet overskudd på kun 8,1 millioner kroner. Uten mesterliga ville resultatet ha sett fryktelig stygt ut.
Da de økonomiske tidene var som best, var det en uskreven regel på Brakka at Rosenborg til en hver tid skulle ha 100 millioner kroner på bok. Denne summen skulle være nærmest hellig og spares til regnværsdager.
Siden 2008 har det stått 0 kroner under posten for finansplasseringer i Rosenborg-konsernets regnskap. Kontanter og bankinnskudd har de siste tre årene variert mellom 43,7 og 26 millioner kroner, godt under den hellige 100-millionen. Spørsmålet er om det var til slike økonomiske tider som Rosenborg har opplevd de siste årene pengene skulle brukes. Og hva skal klubben gjøre hvis kurven fortsetter å peke nedover?
- Fotballgal? Følg 100% Fotball på Facebook!
Sparepengene spist opp
Egenkapitalen sank med rundt 30 millioner fra 2001 til 2006. Det ble investert i stadion og treningsanlegg. Som en konsekvens sank de likvide midlene som var plassert i bankkonti, fond og aksjer fra 165 til 48 millioner kroner i samme tidspunkt. Men så opplevde Rosenborg et nytt mesterligaeventyr i 2007, foreløpig det siste i klubbens historie. Rosenborg fikk over 70 millioner kroner bare i rene inntekter fra UEFA. I tillegg opplevde klubben nesten en dobling av billettinntektene, fra 35 millioner til 66 millioner. De totale inntektene for Rosenborg-konsernet økte med over 110 millioner fra 2006 til 2007. Rosenborg har aldri tjent mer penger, verken før eller siden. De totale kostnadene var imidlertid lavere enn i dag.
Mesterligakronene fylte opp sparegrisen igjen. I 2007 hadde RBK 126,6 millioner kroner på bok, mens egenkapitalen var på 311 millioner kroner.
Så kom nedturen.
Til tross for et fantastisk økonomisk år — overskuddet i 2007 var på 37,6 millioner kroner - lyktes ikke Rosenborg på banen. Femteplass i serien både i 2007 og 2008 var ikke til å leve med. I 2007 ble RBK slått ut av Odd i cupens fjerde runde. Kristiansund Ballklubb ødela cupdrømmen allerede i andre runde året etter. Derfor bestemte ledelsen i Rosenborg Ballklub seg for å ta grep. Det skulle etableres en sportslig plattform for å nå opp til gamle høyder, og klubben ga seg selv tre år med investeringer og underskudd for å nå dette. Rosenborg kjøpte seg til suksess, hentet Erik Hamrén og skaffet spillere som Anthony Annan, Rune Almenning Jarstein, Mikael Dorsin, Kris Stadsgaard og Mikael Lustig.
Sportslig leder Erik Hoftun har fått mye kritikk i etterkant for kjøpene av spillere som Roy Miller, Juska Savolainen og John Pelu. Noe av kritikken er nok berettiget, men samtidig kostet trekløveret under ti millioner kroner. I Nils Arne Eggens tid ble en spiller som Morten Knutsen kjøpt for 12 millioner kroner i 2000. Altså dyrere enn de tre bomkjøpene til Hoftun til sammen. Et moment som raskt blir glemt når dagens sportssjef blir kritisert. Forskjellen på situasjonen nå og rundt årtusenskiftet er at Rosenborg da hadde råd til å gjøre et og annet mislykket spillerkjøp. Et bomkjøp av Morten Knutsen til 12 millioner gjorde ikke all verden fra eller til når mesterligamillionene fortsatt rullet inn på Brakka.
Satsingen i 2008 ga derimot et kraftig innhugg i så vel egenkapital som konsernets frie midler. Fra å ha brukt under 15 millioner på spillerkjøp året før, la Rosenborg over 80 millioner kroner på bordet for å forsterke stallen da Erik Hamrén kom til Trondheim. RBK tok tilbake hegemoniet i Norge og vant serien to år på rad. Men veien tilbake til gullgruven, Mesterligaen, klarte verken Erik Hamrén, hans etterfølger Nils Arne Eggen eller dagens RBK-sjef Jan Jönsson å finne. Den stengte mesterliga-døra fungerte som et hammerslag på Rosenborgs sparegris. Kun litt av myntene i bunnen ble igjen. Resten forsvant.
Statistikksenter Eliteserien:
Nytt minustall i år
På ett år sank Rosenborgs frie midler med over 80 millioner kroner. Fra 2007 til 2009 hadde Rosenborgs pengebeholdning i banken, fond eller aksjer gått fra 126,6 millioner kroner til 26 millioner. Et fall på hundre millioner på to år. Noe av pengene gikk med til å betale gode bonuser til spillere, noe gikk til investering i kampdagsproduktet, noe til å betale ned lån i stadion, men tallene i regnskapet viser at egenkapitalen hadde sunket fra 311 til 260 millioner. Underskuddet samlet sett de tre siste årene er på drøyt 74 millioner kroner. I tillegg vil 2011 gi et nytt minusresultat. Hvor stort er foreløpig uvisst, men ledelsen har tro på et underskudd godt under tjue millioner kroner.
Mens regnskapet viser en egenkapital på 235,1 millioner kroner for fjoråret, et solid fall fra 303 millioner i 2001, er ikke situasjonen så mørk som man kan få inntrykk av. I regnskapet står verdien av asfalttomta utenfor Rema-tribunen oppført til beskjedne 25 millioner kroner, 40-50 millioner under antatt salgsverdi. Om man regner med denne, er dagens egenkapital på nivå med den klubben hadde i 2001. På det området står Rosenborg fortsatt i en særstilling i norsk fotball.
Uansett lekker pengene ut av Rosenborg, noe de har gjort hvert år siden det siste mesterligaåret. Gjennomgangen av regnskapene viser at Rosenborg har gjort seg bortimot økonomisk avhengig av Europas gjeveste klubbturnering. Med forsterkningene i 2008 kom også et hopp i lønningene. Det at konsernet i 2007 rundet hundre millioner i lønninger, skyldes i all hovedsak mesterligabonuser. Problemet var at det som før var bonus hadde blitt faste kostnader. RBK la seg til dyre vaner. Selv uten mesterliga har Rosenborg de tre siste årene hatt lønnskostnader på godt over hundre millioner kroner i året. Inntektene de siste tre årene har vært mellom 30 og 55 millioner lavere enn i 2007. Hvert år. Lønningene har samtidig steget.
Dobling i administrasjonen
En ting er lønn til spillere og trenere. En annen er lønn til administrasjonen. Siden 2005 har antall ansatte i Rosenborg-konsernet økt. Fra 2006 til 2009 opplevde klubben mer enn en dobling av antall ansatte i administrasjonen, fra 21 til 44. Nå er klubben tilbake på 29 ansatte, før spillere og trenere er medregnet. I tillegg kommer kurs- og konferansedriften, som har fire ansatte, samt fire i Rosenborg Eiendom. Totalt i konsernet i dag er det 50 årsverk, i tillegg til 26 spillere som klubben har kontrakt med.
Om tomta utenfor Lerkendal blir solgt, så vil Rosenborg få en god slump penger. Men hva om også de skulle gå med i sluket? Da står Rosenborg igjen med treningsanlegget, Brakka og stadion. Rosenborgs verdier av Lerkendal stadion blir i dag regnet til å være på 50 millioner kroner. Men hvem skal kjøpe et fotballstadion? Et treningsanlegg blir heller ikke solgt på 1-2-3. Og skulle RBK-brakka bli solgt må administrasjonen finne seg nye lokaler.
