«En pannelugg fra den store flausen»
Et lag som slipper til over 20 målsjanser på to kamper, er i trøbbel. Og der er Norge nå.
Norge-Sverige 3-3: For Lars Lagerbäck og det norske landslaget må forsvarsspillet bygges opp på nytt. Forfra. Det må begynne på A.
Men likevel, poeng ble det, og det er i seg selv merkelig.
Det var nettopp dette Lars Lagerbäck skulle ordne for Norge. Poeng i knepne kamper. Men nå trengte han mye flaks.
Å gi trener Lagerbäck noe ære for uavgjort i denne kampen, kan likevel ikke sies å være saklig. Norge styrte mot et flaut tap, og laget virket uforberedt på det som skulle foregå i andre omgang.
En ørliten heading fra Ola Kamara godt på overtid var det som reddet poenget etter at forsvarsspill på rotenivå hadde ødelagt en norsk 2–0 ledelse og sendt Sverige foran med 3–2.
Norge berget livsviktig poeng etter seksmålsdrama mot Sverige
Kjedelig liksom
Det skulle bli en kjedelig kamp mellom to ganske like lag og derfor ville eliminere godt spill, var det meningen. Dessuten var dette tolag som sjelden tilbyr mange målsjanser.
Vi trodde dette selv også og gledet oss i stedet til å nyte jevnheten og duellene.
Så ble det i stedet ganske ellevilt artig, og spesielt skjedde det mye foran den strålende Rune Almenning Jarstein.
Sverige var bedre i nesten hele kampen og hadde langt flere sjanser. Men etter at en sløv italiensk dommer hadde spilt opp til norsk dans, var det mer enn spennende likevel.
Kort fortalt: 1–0 dommerflause (Bjørn Maars Johnsen), 2–0 kontring på høyt nivå (Joshua King), 2–1 retur etter straffe (Viktor Claesson), 2–2 etter et skudd (Robin Quaison) via norsk forsvarer, 2–3 på overtid (Quaison, 3–3 på overtid (Ola Kamara) – det er kortversjonen av et oppgjør som man trengte tid på å fordøye.
Slik reagerer svenskene etter den elleville kampen: – Noe av det sureste jeg har vært med på
Gode svensker
Hvem gidder å diskutere om dette var en god kamp eller ikke? Den var forresten ikke så verst heller, og det skal vi takke et offensivt og ofte imponerende svensk lag for.
Norge var også bra et kvarters tid til å begynne med, og det var krsutt i norske kontringsforsøk etter pause. Men uten en strålende Rune Almenning Jarstein og stor vilje i forsvar, var det Sverige som sto for den gode idretten.
Svenskene skjønner knapt at det var mulig, det som skjedde langt ute i overtiden. Først hadde de snudd 0–2 til 3–2 og følte at det må ha vært ytterst fortjent. Da fikk Norge en siste, desperat corner, som Martin Ødegaard plasserte på luggen til Kamara tre meter fra målstreken.
Full klaff, med andre ord, og da skal vi huske at det første norske målet også skulle vært annullert for offside. Den italienske dommeren Gianluca Rocchi og hans linjemann glemte offsideregelen fullstendig da Bjørn Maars Johnsen rullet ballen i mål etter forarbeid av Joshua King.
Derimot var 2–0 et eksempel på hva vi mener Norge burde være i stand til. Joshua King hentet ballen selv, gikk over halve banen og headet i mål etter at ballen også hadde vært innom Martin Ødegaard og Markus Henriksen.
Det kokte i hodet
Så hvorfor gikk det galt? Kanskje først og fremst fordi den norske selvtilliten raknet fullstendig. I stedet for å prøve å holde på ballen, sendte de den oppover i et ødeland der svenskene bare kunne plukke den opp og gå til nye angrep.,
Kristoffer Ajer ga straffe, Jarstein reddet skuddet fra Andreas Granqvist og Viktor Claesson reduserte til 2–1. Robin Quaison utlignet via uheldige Håvard Nordtveit, samme Quaison ordnet 3–2 – og da var kampen allerede på overtid.
Så dukket Ola Kamara opp.
Det var tid for den store lettelsen, for inntil dette skjedde, så det ut som om den norske EM-kvalifiseringen var bortimot ødelagt.
Det var til å forstå, for et så panisk og usystematisk forsvarsspill fortjener sin straff. Det var huet under armen.
Lagerbäck har mye å tenke på foran de nestekampene. Forsvarsspill er det enkleste, sies det. Men ikke for dette laget.
