Fara levde som hjemløs i seks år, i kveld skal hun sende Norge ut av VM

Englands VM-stjerne takker fotballen for at hun kom seg bort fra livet på gaten.

- Mange er redde for de hjemløse, men de er bare vanlige mennesker med problemer. Vi har alle problemer, sier Fara Williams, i midten. England-stjernen levde selv som hjemløs i seks å

OTTWAWA (Aftenposten): Når God save the Queen spilles sammen med Ja, vi elsker i Ottawa i kveld, er det 143. gang Fara Williams står med tre løver på brystet.

Ingen engelsk mann eller kvinne i FAs stolte historie har nådd samme antall.

DIRETE 23.00: Norge — England

Hun står på verdens største fotballscene, og skal gjøre alt hun kan for å stoppe Norges drøm om kvartfinale i Vancouver.

En scene som står i sterk kontrast til hverdagen i starten av karrièren.

I seks år var hun hjemløs, samtidig som hun slo seg opp og frem på det engelske landslaget.

Les også

Norge kan sikre tidenes første OL uten Sverige

— Det er vanskelig, for du synes synd på deg selv. Du føler at det er ingen som bryr seg om deg.

Flyttet hjemmefra

Oppveksten var som for mange andre bydelen Battersea sør i den engelske hovedstaden.

En mor som stort sett var alene med ansvaret for fire barn. Forholdet til far og stefar var så vanskelig at hun en stund bodde hos besteforeldrene.

Da hun endelig var tilbake hos moren hun var så glad i, flyttet tanten inn. Da ble alt umulig.

— Vi kræsjet fullstendig. Hun ropte til meg at jeg skulle komme meg ut. Jeg sa "Ok, da gjør jeg det". Jeg var 17 år og trodde at jeg skulle klare meg bra. Men du aner jo ikke hvor stort steg det egentlig er, sier Williams.

- Mange er redde for de hjemløs, men de er bare vanlige mennesker med problemer. Vi har alle problemer, sier Fara Williams. England-stjernen levde selv som hjemløs i seks år.

Laget lyder på gatenVirkeligheten traff henne hardt, men den lovende fotballspilleren var for skamfull til å åpne seg for noen eller dra hjem.

Så hun ble på gaten. I løpet av de ni neste årene så hun bare moren én gang. I bestefars begravelse. De utvekslet ikke et ord.

Williams flyttet rundt på ulike hospitser. Der holdt hun seg for seg selv, satte opp en mur mot de rundt seg og smilte aldri.

Les også

Kvinnekamper samlet over 50 000 tilskuere. Så ble de forbudt i 50 år.

— Jeg lærte at hjemløse ofte lager lyder for å holde folk borte. Så når det kom skremmende folk, laget jeg lyder så det skulle virke som jeg var galere enn dem.

Fikk hjelp av landslagssjefen

Mange av de andre på hospitsene hadde mer enn nok med å skaffe penger til primærbehov og dop. Fara Williams hadde imidlertid en drøm inni seg som nektet å dø.

— Jeg hadde fotballen. Mange hjemløse jenter har ikke det håpet, sier hun.

17 år gammel byttet hun klubb fra Chelsea til Charlton. Da hadde hun scoret 30 ligamål for de blå. Nesten samtidig fikk hun sin første kamp på landslaget, men Fara var for skamfull til å fortelle lagvenninnene om livssituasjonen.

Hun levde i to adskilte verdener.

Hope Powell, mangeårig landslagssjef, var den første som fikk et innblikk. Hun ble som en reservemor for Williams.

Trener hjemløse jenter

På fotballbanen imponerte hun, og ble kåret til årets unge spiller i landet. I 2004 hentet Everton henne til nordvest. Klubben hjalp henne mye, og familien til lagvenninne Amy Kane tok henne inn til seg og så til at hun hadde det bra.

Trener Mo Marley skaffet henne jobb i fotballforbundets prosjekt for hjemløse. Den oppgaven stortrives Williams med.

— Det handler om å få dem ut av hostellene, vise dem at det finnes en annen vei. La dem ha det gøy og gjøre noe sammen med andre, sier landslagsspilleren, som ser mye av seg selv i mange av dem.

— Å ha en ildsjel som ikke bare er en fantastisk idrettsutøver, men som også kan få så nær kontakt med spillerne, er uvurderlig, sier Gareth Parker, som leder prosjektet.

To mål som tegn

På Merseyside fikk Williams mange av rammene i livet på plass, men inni seg hadde hun det vondt. Hver eneste dag tenkte hun på mamma.

På veien til EM-finalen i 2009 scoret hun et mål mot Italia og feiret med å lage et hjerte.

Moren, som fulgte datterens karrière så godt hun kunne, tok det som et tegn. Hun sendte en melding, men da datteren så "hilsen mamma" slettet hun den uten å lese hele.

Da hun to år senere scoret i det 50. minutt i en VM-kvalifiseringskamp tok moren det som nok et tegn. Det var bare to dager før hennes 50-årsdag. Denne gangen ble meldingen lest og de fikk endelig møttes.

— Det føltes som vi ikke hadde vært borte fra hverandre. Det har vært fantastisk. Jeg skjønte etter hvert at livet er veldig kort, så jeg ønsket å være sammen med henne igjen.

To ligagull

I 2012 gikk hun fra Everton til nabo Liverpool Ladies.

Med Williams som drivkraft vant de røde sine to første ligatitler i historien. I 2014 så løpet ut til å være kjørt, men hele sesongen sa moren at Liverpool kom til å vinne. Williams mente hun var gal.

Det første hun så på telefonen etter den elleville sisterunden hvor aller resultatene gikk Liverpools vei var en sms fra mamma.

«Hva var det jeg sa?»

Norge-England NRK 1 mandag klokken 22.55

Kilder: The Guardian, BBC, Liverpool Echo