Æ, bæ, Carew er ei pingle

<p><strong>KOMMENTAR:</strong> Jonas Gahr Støre – utenriksministeren – foreleste om utenrikspolitikk for fotballandslaget. Samme dag uttalte John Carew til pressen at han tror folk undervurderer Malta, skriver Adresseavisens <strong>Gunnar Evensen</strong>.</p>

Hva var det utenriksministeren foreleste om?

Var ikke Carew på møtet?

Sov han?

Drømte han om Nils Johan Semb, sin gamle venn og allierte, og kom i skade for å bable over seg i søvne med Semb-formuleringer?

«.......blablablabla....... blir ikke noen walkover.......blablabla,....... internasjonal fotball i dag er alltid jevn....... blablabla.......ingen enkle kamper.......

blablablabla.......»

Kjære John Carew: Det er noe som heter supermakter. Vi har stormakter.

Så er det noe som heter store nasjoner. Så er det noe som heter små nasjoner. Deretter er det faktisk en kategori som går under betegnelsen lilleputt-stater.

Og så er det Malta.

Supermakter, stormakter og til dels også store nasjoner – har lov til å gjøre som de vil her i verden. Små nasjoner, lilleputtstater og Malta kan bare protestere og gjøre motstand, men det nytter sjelden.

De blir overkjørt. De må innrette seg. Slikke sine sår. Svelge sine tap og håpe på nødhjelp og godvilje.

Se på Israel. Se på USA. Se på Russland. De sier bare: «Nå kommer vi og tar deg!» Og så gjør de det.

De går på tap iblant, klart de gjør. Ganske mange også, men de går altså ikke rundt og engster seg på forhånd.

Vi – Norge – har en gang vært en supermakt i fotball. Vi er nok nå på vei ned gjennom kategorien «store nasjoner» til kategorien «små nasjoner», men vi er der ikke ennå. Og selv om vi hadde vært der, skal kategorien «Malta» ikke utgjøre noen trussel. Malta skal kjøres over, valses rundt med og knuses så ettertrykkelig at 10-0-kampen mot San Marino blir en parentes i historien. Når skal landslaget oppfylle Hareides krav om stake og hårete baller, om ikke mot Malta?

For min del synes jeg John Carew begynner å ligne på en pingle. Han lurer på hvorfor folk ikke gidder å støtte landslaget. Hvor tungnem går det an å være, da?

Igjen lurer jeg på hvor hardt John Arne Riise traff den gangen.