«Gullkampen kan bli kjedelig. Men Rosenborg fortjener alt de kan få.»
KOMMENTAR: En fjerdedel av Eliteserien er spilt, og vi retter allerede blikket nedover på tabellen. Så får Rosenborg bare holde på, skriver Ola Bernhus.
Rosenborg har kurs mot 78-80 poeng og en avstand til konkurrentene som kan bli større enn noen gang. Og det verste (eller beste) av alt – de har skaffet seg denne posisjonen uten å nærme seg den Rosenborg-kvaliteten vi er vant til å se.
Dominansen kan altså bli enda tydeligere når RBK finner seg selv.
Rosenborg fortjener alt de kan få. Det var ikke gudegitt at Trondheim skulle få et dominerende fotballag, mens Oslo, Bergen og Stavanger skulle stilles i skyggen. Det er heller ikke vettug å blande inn argumenter om at de andre har dårlig økonomi og Rosenborg har dommerne med seg.
Rosenborg har rett og slett vært dyktigere enn de andre, på alle områder, og det har de vært i flere tiår.
Derfor er suksessen vel unt. Rosenborg kan jo ikke tape med vilje for å skape spenning i serien. Det ville være som å be de norske langrennsjentene la være å smøre skiene for å gi konkurrentene en sjanse.
Rosenborg-spiller er overrasket over Bendtners oppførsel
Den viktige gjenkjennelsen
Det er flere måter å forklare trøndersuksessen på. Noen liker å fremheve enkeltspillere, trener, formasjon, spillestil eller RBK-tradisjonen. Men det kanskje viktigste er at de har greid å jobbe opp en økonomi (som var presset for ganske få år siden) som gjør at de kan stille noenlunde samme lag fra år til år.
De har råd til å selge to-tre av sine beste, men beholder resten og kjøper inn spillere som passer i laget og opprettholder slagkraften.
I de fleste andre klubbene er det ikke slik.
At 10 spillere forsvinner og like mange hentes inn i løpet av en vinter, er ganske vanlig. Det går i lån og korttidskontrakter, nesten fra måned til måned.
Torgeir Bjarmann, som etter åtte år som sportsdirektør i Lillestrøm nå er på vei ut, uttalte til Romerikes Blad at han ser fordeler med dette. Det gir fleksibilitet, man kan tilpasse spillerstallen underveis i sesongen.
Derfor stiller LSK nå med fire spisser som til sammen har kontrakter på 20 måneder.
Ord som samspill og samhandling betyr altså mindre. Det gjelder også ideen om å bygge lag over tid. Nå er det poeng i neste kamp som gjelder.
Noen får det til
Da er det en trøst å se på tabellen foran 16. mai-kampene og se at Rosenborg og Odd leder, de to klubbene som er lettest å kjenne igjen fra år til år.
De andre klubbene er prisgitt flaks i spillermarkedet. Noen er likevel dyktigere enn andre. Vi ser faktisk at Sarpsborg, som har byttet flest spillere av alle i de siste to årene, har klart å hente inn tekniske, raske spillere som ivaretar den spillemåten klubben tilstreber.
De fleste er langt unna å få til dette.
Og derfor vil vi nok se at nivået ikke vil heve seg, at tilskuertallene ikke vil gå opp i år heller og at det igjen blir nedrykket som engasjerer mest utover høsten.
Nederst finner vi nå Sogndal, Kristiansund, Lillestrøm og Viking. Bli ikke overrasket om disse fire vil streve like mye mot sesongslutt.
At Viking er en nedrykkskandidat, det er ekstra trist. Viking har faktisk spilt godt også. Men når det ikke gir poeng, glir det fort over i en varig krise, slik Viking opplever det nå etter tap mot Sandefjord og Sogndal i de to siste kampene.
16. mai møter vikingene Aalesund. Ikke lett det heller, men da må det snu. For snart er Viking like svake som tabellen tilsier.
