LYON: – Jeg får enorm inspirasjon av å kjøre inn her.

Ada Hegerberg passerer det tredje og siste leddet med gule vester som vokter gigantiske Parc Olympique Lyonnais.

Hun styrer sin lille, grå Hyundai forbi storstuen med 59 000 seter, og parkerer utenfor det hypermoderne treningsanlegget like ved som ble innviet i august. Her er seks strøkne gressbaner og alt en fotballspiller måtte ønske seg av fasiliteter.

Det er hit karrièren har tatt 21-åringen, den som startet mellom høye fjell på Nordmøre. Et halvt år er gått siden Lyon tok hjem Champions League-trofeet etter fire år uten.

Ada Hegerberg stortrives i Lyon. Her ved treningsanlegget, med Parc Olympique Lyonnais i bakgrunnen.
Stig B.Hansen

Klubben som har spilt i fem av de syv siste finalene er nå anført av den vestnorske kraftspissen som hamret inn 54 mål forrige sesong.

Solen ligger lavt over de grønne engene denne førjulsettermiddagen. 21 fotballspillere i hvite drakter og svarte shorts gjør de siste forberedelsene til årets siste kamp.

Etter treningen gjør Ada Hegerberg det hun alltid har gjort. Mens de andre på laget har tuslet av gresset, blir de gule fotballskoene som matcher overtrekksvesten igjen og prikker inn skudd etter skudd.

Terpingen gjorde henne til Europas beste. Det er ingen grunn til å stoppe nå.

Ada Hegerberg har alltid brukt mye tid på egentrening. Det gjør hun også som proff i Lyon.
Stig B.Hansen

Manglende respekt

Hun vet at hun er privilegert, med en hverdag hvor alt er tilrettelagt for å bli best mulig i det gøyeste hun vet om. En luksus som fortsatt er ganske få kvinnelige, norske spillere forunt.

Toppseriespillere i Norge har som regel ikke noe valg, de må kombinere satsingen med enten skole, jobb eller begge deler.

– Da sier det seg selv at det ikke er lett å komme i verdenstoppen, sier Hegerberg.

Hun mener fortsatt at det er et stykke igjen før kvinnefotballen har den statusen den fortjener i hjemlandet, også i Norges Fotballforbund.

– Det handler om respekt, og jeg mener kvinnefotballen ikke har den respekten den skal ha i Norge.

På herresiden er Lyon blant de beste i Frankrike, men president Jean-Michel Aulas skiller seg ut ved at han også satser tungt på kvinnelaget. Den manglende respekten eksemplifiserer Hegerberg med for små investeringer.

– Penger fra NFF til klubbene er en av tingene. Det er en stor diskusjon. I Frankrike ser du at damelagene finansieres av klubbene selv, de får ikke noe hjelp av forbundet.

– Men i Norge er det hos NFF du kan søke hjelp, for det er ikke nok penger i de fleste herreklubbene. Økonomisk har de nok med å klare seg selv.

Diplomet som Ada Hegerberg får som vinner av Aftenpostens gullmedalje.
Inge Grødum

Tok kvinnefotballen litt videre

Selv om Lyon satser tungt på damelaget, er det en enorm forskjell på lønningene på herre- og kvinnesiden. Når Hegerberg kommer til trening i sitt beskjedne fremkomstmiddel, passerer hun den prangende bilparken til de mannlige stjernene.

Hun skjønner at det vil være en forskjell også i Norge.

– Men at den skal være så utrolig stor som den er nå, det skjønner jeg ikke. Da ser du at vi fortsatt har en utrolig lang vei å gå.

25. august i år ble Hegerberg kåret til Europas beste spiller i ren utklassingsstil. Bildene sammen med Cristiano Ronaldo, som vant herrekåringen, fikk stor oppmerksomhet i Norge.

Etter prisutdelingen følte mamma Gerd at de den kvelden var med og ta kvinnefotballen et steg videre. Datteren synes det er store ord, men mener mor har rett.

– Det var så mye gjensidig respekt mellom kjønnene, det var ikke et skille mellom kvinne- og herrefotballen. Alt fra seansen med Ronaldo til hvordan ting ble presentert var så gjennomført, sier Hegerberg, og vet at disse tingene har utviklet seg i riktig retning på få år.

Europas to beste fotballspillere, Cristiano Ronaldo og Ada Hegerberg.
Claude Paris / TT / NTB Scanpix

Lyon vil vinne VM

– Først og fremst er Ada en veldig fin person, som alltid smiler og er glad, sier Marino Faccioli. Ulastelig antrukket og med gråskjær i håret, følger presidenten for kvinnelaget siste del av treningen.

Han forteller gjerne om den gangen han dro til Tyrkia for å hente John Carew til Lyon. Lørenskogspissen ble en publikumsfavoritt, nå er det en annen norsk angriper som herjer i den samme drakten.

Denne uken signerte Faccioli en av kvinnefotballens aller største stjerner, amerikanske Alex Morgan. Frem til sommeren blir hun rekkekamerat med Hegerberg. Lyon håper det skal gi økt interesse i USA.

Marino Faccioli setter Ada Hegerberg svært høyt. Presidenten for Lyons kvinnelag vil gjerne vinne klubb-VM i 2018.
Stig B.Hansen

Faccioli hilser hver og en av spillerne med et kyss på hvert kinn i det de går av banen. En av de franske skikkene Hegerberg syntes var merkelig i starten, men så skjønner heller ikke de franske spillerne hvorfor nordmenn hele tiden skal klemme.

Etter fjorårets trippeltriumf er det helt naturlig at listen legges på samme nivå også i år. Faccioli peker også på det nye klubb-VM som trolig kommer i 2018 som et stort mål.

– Ada blir en veldig viktig spiller for oss for å nå det, sier Faccioli i det Hegerberg har gjort seg ferdig med ekstratreningen, og nye kyss går ut i luften.

Hvor vil norsk fotball?

Nå mener Hegerberg at norsk fotball må spørre seg selv om hvilke ambisjoner som skal gjelde kvinnefotballen. Hvor høyt verdsettes Toppserien og landslaget?

Hvis svaret er europatoppen, er det også helt nødvendig at det får konsekvenser for satsingen, mener hun. Hun ser muligheter for mer interesse og gode tradisjoner. For å få det til trenger klubbene drahjelp.

– Det tar tid å komme opp på et høyt sportslig nivå, det trengs investeringer over flere år for å skape suksess. Se på Lyon, presidenten satte seg et mål, og til slutt fikk han resultater med å vinne Champions League, sier måltyven.

For henne er det viktig å bruke oppmerksomheten suksessen det siste året har gitt henne til å tale kvinnefotballens sak.

– Jeg vil ikke være for negativ, men samtidig peke på det som er et problem den dag i dag, det som er helt absurd og kan gjøres mye bedre.

Ada Hegerberg stortrives i Lyon. Her foran det imponerende rådhuset.
Stig B.Hansen

For mye fjas i jentefotballen

Det er ikke bare på toppen av fotballhiearkiet at Hegerberg mener kjønnene forskjellsbehandles. I barnefotballen synes hun guttene blir tatt mer på alvor enn hva jentene gjør.

Hun vil at det skal stilles like store krav til jentene, i dag er det for mye fokus på det sosiale og at alle skal få venner. Det mener hun er å starte i feil ende.

Fokuset bør være på kvalitet og at treningene er gode, slik hun opplever at det i mye større grad er på guttesiden.

– Ved at det stilles krav til jenter på samme måte som på guttesiden, vil det også bli sosialt og bra samhold. Jenter er akkurat like innstilt på det som gutter er, de kommer til å akseptere det. De kommer til å ha det artig ved at det blir stilt krav til dem. Det er så mye mer normalt å tenke på den måten, sukker hun.

Hegerberg mener at det er for mye unødvendig tull på mange jentelag. Dette tror hun ikke har mye for seg.

– Det er jeg så utrolig lei av å se på, det må jeg helt ærlig si. Hvorfor skal ikke vi jenter bli tatt på like stort alvor som guttene? Det er helt «messed up» det synet der!

Selv spilte hun sammen med gutter da hun vokste opp i Sunndal, men mener rene jentelag fungerer helt fint.

– Men da må det legges opp like gode treninger for jentene som for guttene.

Slik jublet Ada Hegerberg da hun sendte Lyon i ledelsen i Champions League-finalen.
STEFANO RELLANDINI / X01628

Gastronomisk hovedstad

Etter trening styrer hun huyndaien den lille halvtimen hjemover igjen. Mange av spillerne bor i hus utenfor bykjernen, hun vil heller være midt i sentrum som har flere bygninger og områder på UNESCOs verdensarvliste.

Faren med å bo alene som proff i et annet land, er at tankene surrer rundt fotball hele tiden. Det kan bli for mye. Da tar hun med seg en bok til en av de mange cafeene, og får tankene over på noe helt annet.

Interessen for kultur, mennesker og samfunn kommer fra mange diskusjoner i familien. Hun tar gjerne med Aftenposten på en rundreise i hjembyen som har skvist seg inn nord for punktet hvor elvene Rhône og Saône møtes.

Opp til mektige Basilique Notre-Dame foreslår hun heldigvis bil, og ikke sykkel som den morgenen i sesongoppkjøringen hvor hun ville få med seg soloppgangen fra kirken som ble bygd til ære for jomfru Maria for snart 150 år siden.

Det er nesten så man kjenner melkesyren i beina bare ved tanken mens bilen snirkler seg oppover de trange, bratte bakkene som hun ikke hadde forutsett.

Turen var verdt det, for utsikten over byen romerne grunnla et halvt århundre før Kristus er fantastisk. Det var også daggryen den svette sommermorgenen.

Utsikten fra Basilique Notre-Dame er verdt de mange høydemetrene.
Stig B.Hansen

På Place des Terreaux i hjertet av staden er Frederic Auguste Bartholdis fontene, Char triomphant de la Garonne dekket til på grunn av oppussing, men det over 360 år gamle rådhuset er opplyst på kveldstid og viser seg i all sin prakt.

Lyon kalles Frankrikes gastronomiske hovedstad, på La Table de Suzanne, en favoritt i nabolaget, velger hun and fra menyen.

– Det er en utrolig kul by å bo i, smiler hun.

Fra tysk disiplin til fransk egoisme

Å sette seg hårete mål har alltid vært naturlig, men den unge jenta på Sunndalsøra så ikke i sine villeste drømmer for seg at hun skulle vinne Champions League og bli kåret til Europas beste i sin 21. sommer.

Da hun var 12 år flyttet familien til Oppegård. Noe fordi faren fikk seg en god jobb, delvis for at døtrene Ada og Andrine skulle kunne satse som fotballspillere.

De tok fort Toppserien med storm i både Kolbotn og Stabæk, og mens begge var tenåringer flyttet duoen til proffliv i Turbine Potsdam.

Møtet med østtysk disiplin og autoritetskultur ble et sjokk. Du skulle helst ikke skille deg ut, ikke stikke deg frem.

I sesongoppkjøringen kunne de trene fire ganger om dagen. Andrine flyttet fort til Sverige, mens Ada slo til da storklubben Lyon kom på banen.

I Frankrike opplever hun kulturen stikk motsatt.

– Her har du veldig sterke karakterer, folk slår seg mer på brystet. Det er litt mer «det er ikke min feil, det er din feil»-holdningen. For et fotballag er det mange plusser med tysk disiplin, men også med den franske selvtilliten, sier hun.

Ada og Andrine Hegerberg har fulgt hverandre i store deler av karrieren. Her er de på banketten etter cupfinalen i 2012.
Roald, Berit / NTB scanpix

Som utflytter er hun i større grad blitt bevisst på hva hun liker med det samfunnet hun vokste opp i. Noen norske verdier savner hun i sine nye omgivelser.

– Jeg ser veldig store forskjeller på dette med likestilling, der synes jeg Norge har kommet mye lenger. Med tanke på kvinnesynet er jeg utrolig glad for at jeg har vokst opp i Norge.

Sånn sett kan det virke som et paradoks at hun opplever fotballen som mer likestilt i Lyon enn i Norge.

– Jeg vil heller se sånn på det, at hvis de får det til i Frankrike, da kan vi også få det til i Norge.

Kynismen på toppen

Møtene med lagvenninner fra mange verdenshjørner har gjort henne mer åpen for andres syn og meninger.

– Det er det som har vært så interessant med å dra ut fra Norge, jeg har lært så mye om andre kulturer og meg selv. Om hvor grensene mine går, og hvordan verden generelt fungerer.

– Det er det som er så spennende. Synet mitt på verden har totalforandret seg siden jeg dro fra Norge, sier hun engasjert.

I hverdagen har hun lært seg å vurdere hvilke ulikheter hun bare må akseptere, og når hun skal gripe inn og si at hun er uenig.

For Hegerberg var det viktig å lære seg språket så fort som mulig.

– Det er veldig viktig, for på det høyeste nivået i fotballen er det mye kynisme. Du må kunne stå opp for deg selv, da er språket viktig. Samtidig gjør det også at du blir en del av laget, du føler deg som en del av gjengen. Så det har en betydning på utrolig mange områder.

Hvor går Frankrike?

Siden hun kom hit har Frankrike opplevd flere traumer. Angrepet på Charlie Hebdo, terroren i Paris og i Nice. Hegerberg merker at lagvenninnene er opprørte over det som skjer i landet deres, og at sikkerheten er skjerpet.

– Først og fremst er det helt fryktelig, men jeg har hele tiden prøvd å tenke at «dette skjer hver eneste dag i hver eneste del av verden». Det er bare det at du blir så utrolig sjokkert når det skjer så nærme. Selvfølgelig er det utrolig trist, men det forandrer ikke problemene på Gazastripen eller i Syria. Jeg har prøvd å ha det perspektivet, sier hun.

I mars er det valg. Hegerberg synes det er skremmende at folket ser ut til å flytte seg lenger og lenger ut på høyresiden, og Nasjonal Fronts Marine le Pen ligger an til å få en enda mer sentral posisjon.

– Etter terroraksjoner som Frankrike har opplevd, begynner folk å gå den veien og tro at det er løsningen. Det er litt skremmende.

Mamma Gerd følger datterens karriere tett.
Roald, Berit / NTB scanpix

Jenter med drakten hennes

Fra Norge får hun meldinger om jenter som kjøper landslagsdrakter med navnet hennes.

– Det synes jeg er utrolig stort, for det betyr at det står jenter med «HEGERBERG» på ryggen og øver på ting på fotballbanen. Det er veldig kult.

Selv har hun sett opp til norske idrettshelter som Kjetil André Aamodt, Aksel Lund Svindal og Petter Northug.

Alle har de vunnet Aftenpostens gullmedalje for sine bragder, nå er hennes navn det siste på listen, i kåringen gjort av Aftenpostens jury.

– Det er en skikkelig stor ære. Det er bare å se på vinnerne og se hvor nivået er. De står for store, individuelle prestasjoner som jeg har fulgt på TV siden jeg var liten. Det føles litt absurd å bli en del av en slik rekke, sier Hegerberg.

Hun håper selv å være et forbilde som får andre til å drømme stort.

– Jeg håper det kommer unge jenter og gutter som har gutsen til å jobbe knallhardt for å lykkes. Selv om du kommer fra Norge kan du nå verdenstoppen og vinne Champions League.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor vi kårer oss gjennom idrettsåret 2016: