Norske toppklubber har satt et hårete mål: topp fem i Europa innen fire år
Kan den norske Toppserien bli en av Europas beste? Ja, mener klubbene selv.
I fjor spilte Norge seg til kvartfinalen og var dermed ett av de åtte beste lagene i fotball-VM. Nå har klubbene i Toppserien bestemt seg for at den norske ligaen innen 2024 skal være i europatoppen.
Forrige sesong klarte ikke LSK Kvinner å ta seg videre fra kvalifiseringen til Champions League. En rekke landslagsspillere har forsvunnet til klubber over hele Europa de siste årene.
Likevel er optimismen stor i lokalene til interesseorganisasjonen Toppfotball Kvinner på Ullevaal stadion.
Daglig leder Hege Jørgensen sier at faktorer som det sportslige, det kommersielle og publikumsinteressen tilsier at norsk fotball nå skal opp blant Europas fem beste.
– Vi snakker om hvilken posisjon Norge skal ta tilbake på kvinnesiden. Vi har vært helt på toppen av rankingen, men den posisjonen og muligheten tok vi ikke vare på. Vi mener fremdeles at potensialet er stort, og at det er mulig å ta Norge tilbake til verdenstoppen, selv om det er i verdens største idrett, sier Jørgensen.
- Terminlisten klar: Slik spilles Toppserien
Trusler og muligheter
Hun mener det er flere faktorer som gjør at det skal være mulig for Norge å nå målet. Samtidig er det noen trusler der.
For å ta det positive først:
- Norge er i verdenstoppen på antall jenter som spiller fotball.
- Norge utvikler fremdeles spillere i verdensklasse til tross for at Jørgensen mener talenter på jentesiden forvaltes ganske dårlig sammenlignet med guttene.
- Jørgensen sier Fotballforbundet gjorde en fantastisk jobb på grasrotnivået med ledere som Karen Espelund og Per Ravn Omdal. De satte jentefotballen på agendaen. Det ble utviklet en god klubbstruktur. Det er først i toppspillerutviklingen og på toppnivået hun mener norsk fotball har sviktet mest, til tross for at hun mener klubbene har gjort en fantastisk jobb med knappe ressurser.
- Norge er et av verdens rikeste land og et av de beste og kuleste stedene å bo. Hvorfor skal ikke noen av verdens beste ha lyst til å spille her?
Så til noen av truslene som fotballederen mener kan stikke kjepper i hjulene for toppklubbenes planer:
- Den enorme profesjonaliseringen i Europa gjør at det er fristende for unge spillere å dra ut tidlig, kanskje for tidlig. Hun mener at det sportslige nivået mange steder ikke nødvendigvis er så mye bedre.
- Jørgensen kaller agentmarkedet uoversiktlig, og hun mener det er mange uerfarne agenter, som ikke alltid er gode rådgivere for spillerne.
- Jørgensen tror at flere av de store klubbene i Europa vil komme til Norge og hente stadig yngre spillere. Det gjør det enda viktigere å sørge for at utviklingsmulighetene blir så gode som mulig her hjemme. Det er i talentutviklingen at gullet ligger for norsk fotball, mener hun. Norsk fotball må bli ekstremt gode på å utvikle de 120.000 jentene som spiller fotball.
- De norske klubbene må profesjonaliseres i større grad og få en bedre økonomi. Flere av spillerne må skrive proffkontrakter, og flere må skrive lengre kontrakter. Det vil gjøre at overgangssummene også blir større når spillere selges til utlandet.
- I dag er det ikke utdanningskompensasjon på kvinnesiden i internasjonal fotball. Det betyr at barne- og ungdomsklubbene til spillere som drar til utlandet, ikke sitter igjen med penger. Det gjør de i herrefotballen.
Stjernespiller på billigsalg
Guro Reitens overgang fra LSK Kvinner til Chelsea i fjor sommer kan stå som et eksempel. Sunndalingen hadde da vært den beste spilleren i serien de to siste årene, samtidig som hun spilte for det suverent beste laget.
Likevel trengte London-laget bare å betale i overkant av 100.000 kroner til romerrikingene, ifølge VG.
– Det er altfor lite. Hvis vi sendere spillere videre så å si gratis, da vil ikke norsk fotball utvikle seg, sier Jørgensen.
I debutsesongen i England ble Reiten kåret til ligaens beste spiller av magasinet Goal.
Fordi det ikke er utdanningskompensasjon på kvinnesiden, sitter tidligere klubber som Trondheims-Ørn, Kattem og Sunndal igjen med ingenting.
Fra 5 til 10 millioner
Økonomisk peker iallfall pilene riktig vei. I 2017 var den totale omsetningen i Toppserien på 61 millioner kroner. I år var de budsjetterte inntektene på over 100 millioner kroner, ifølge Toppfotball Kvinner.
Når antallet lag også har gått ned fra 12 til 10, er snittomsetningen nesten doblet fra 5 millioner til omtrent 10 millioner kroner.
Jørgensen har troen på at medieinntektene vil ta seg betydelig opp de neste årene. I dag er de lave, men nå tror klubbene på sterk vekst. Interesseorganisasjonen og klubbene jobber også knallhardt for å flere tilskuere på kampene. Det vil føre til mer penger å satse for.
Det trengs om den hårete målsetningen om topp fem i Europa skal nås.
