Fotball

Cecilie (26) ga opp proffdrømmen i England: – For å prestere på banen må du også ha det bra ellers

Valget om å reise hjem fra profftilværelsen i England var tungt, men hun angrer ikke. Nå sprudler Cecilie Reddisch Kvamme på den grønne gressmatten i hjembyen.

Cecilie Reddisch Kvamme (26) valgte å flytte hjem igjen til Bergen og Sandviken.
  • Ingvild Lygren

– Valget var faktisk tøffere å ta enn jeg hadde trodd. Jeg trivdes veldig godt på laget og i klubben, sier Cecilie Reddisch Kvamme.

Sandviken-spilleren er akkurat ferdig med en treningsøkt på gressbanen på Nymark, og ser opp mot Ulriken før hun fortsetter:

– Men jeg er glad jeg kom hjem.

Hun vendte hjem igjen til Bergen etter en periode i London og storklubben West Ham. Grunnen til at hun pakket kofferten og dro, handlet mye om hvordan hun hadde det på utsiden av banen.

Startet i Tertnes

Kvamme begynte å spille fotball da hun var seks år fordi faren startet et jentelag i nabolaget. Hun spilte for Tertnes frem til hun var 16. Da begynte hun på toppidrett, og meldte overgang til Arna-Bjørnar.

– Jeg tror ikke jeg hadde vært fotballspiller i dag hvis ikke Morten Kalvenes (assistenttrener i Bodø/Glimt i dag, journ.anm.) hadde tatt meg inn på toppidrettslinjen. Det betydde mye for veien min videre, sier hun.

I juli 2019 fikk hun oppfylt drømmen om å spille i den engelske ligaen, og å leve av idretten som kvinnelig fotballspiller.

Hun dro fra familie, venner og kjæreste for å satse på fotballkarrieren.

Da koronapandemien rammet England, forandret mye seg for den norske forsvarsspilleren.

Ensomt i London

26-åringen tilbrakte store deler av døgnet alene i en by med nærmere ni millioner innbyggere. London ble hardt rammet av koronapandemien, og i store perioder var alt annet enn matbutikker og apotek stengt.

Kvamme fikk ikke være med noen, bortsett fra lagvenninnene på trening og kamp. Alt sosialt var satt på korona-pause.

– Jeg sto opp, spiste frokost og dro på trening. Resten av dagen var jeg for det meste alene i leiligheten min.

Savnet etter familien, kjæresten, vennene og den norske naturen ble stadig større. Hun kunne ikke ta en tur opp på fjellet, slik hun hadde vært vant med. Det var knapt lov å gå en tur i parken i storbyen.

– I perioder var det bare lov å bruke parken hvis du skulle trene. Du kunne ikke sette deg ned og ta en kopp kaffe med en venninne hvis du hadde lyst, forklarer hun.

Reddisch Kvamme trivdes i West Ham, men utenfor banen ble det tungt.

Etter en lang vår, sommer og høst med flere nedstenginger i London, ble lyspunktet at hun skulle reise hjem til Bergen i julen. Endelig skulle hun få møte igjen familien og kjæresten. Hun gjorde alt for å unngå å bli smittet før juleferien.

– Jeg var veldig redd for å bli smittet, så jeg valgte for eksempel å sykle til trening i desember istedenfor å risikere å bli smittet på bussen.

Likevel gikk det galt.

Flere på laget ble smittet av korona, Kvamme var en av dem.

Istedenfor å reise hjem til jul, lå hun syk og alene i leiligheten sin. Julaften ble feiret med frossenpizza og dokumentar på TV.

– Det var bunnpunktet det året, sier hun.

– Den dagen det ikke er gøy å spille fotball lenger, slutter jeg, sier Kvamme. Her fra trening på Nymark.

– Livet privat var viktigere

Hun bestemte seg for at dette skulle hun klare å komme seg gjennom, men til slutt innså hun at livet er for kort. Det var ikke verdt det.

– For å prestere på banen må du også ha det bra. Jeg kom til et punkt der jeg innså at livet privat var viktigere enn livet på fotballbanen.

Cecilie traff kjæresten, Preben Løtvedt, én helg i løpet av 11 måneder. Nå har paret flyttet sammen.

I mai signerte hun en treårskontrakt med Sandviken, og flyttet hjem igjen til kjæresten Preben Løtvedt, som hun bare hadde truffet én helg i løpet av 11 måneder. Nå har paret blitt samboere.

I West Ham kjempet laget for å overleve i serien. Med Sandviken kjemper hun nå i motsatt ende av tabellen. Laget ligger helt i toppen med 37 poeng og fem kamper igjen. Syv poeng bak, med en kamp mindre spilt, finner vi Rosenborg.

– Det hadde vært gøy å krone Sandvikens historie med et seriegull. Det er en klubb med mange ildsjeler og frivillige som står på hver dag for at spillerne skal ha det best mulig. Det hadde vært kjekt å kunne gi noe tilbake til dem også, sier hun.

Les også

  1. Sandviken hylles av tidligere OL-vinner: – Herrene kan lære mye av dem

  2. Sandviken-spilleren må jobbe ved siden av fotballen: – Noen dager er jeg helt gåen før jeg skal på trening

Les mer om

  1. IL Sandviken