Fotball

Slår alarm om miljøversting på Kristiansand-baner

I flere rapporter Norges Fotballforbund (NFF) har gjort i Kristiansand, ser de at mikrofibrene i kunstgresset løsner og dras ut av anleggene. Forbundet mener vedlikeholdet på anleggene har vært for dårlig.

Daglig leder i Donn, Per Christian Osmundsen, holder opp en haug med mikrofiber (selve kunstgresset), som har løsnet fra Kristiansand stadion og samlet seg utenfor baneområdet. Dette er et lignende problem på flere baner i Kristiansand. Foto: Nicolai Gaustad Olsen

  • Nicolai Gaustad Olsen
    Fædrelandsvennen

KRISTIANSAND: – Det er et tiltagende problem at fiberen løsner og blir liggende utenfor anlegget. Jeg møtte fiberen allerede i trappa på vei opp til banen.

Det sier Jon A. Flesjå, anleggskonsulent i NFF region Vestlandet/Sørlandet, når han skal beskrive kunstgressbanen på Presteheia.

Les også

Kristiansand stadion slaktes av NFF: Vurderer å stenge banen for all aktivitet

I forrige uke presenterte Fædrelandsvennen resultatene fra Kristiansand stadion, som ifølge rapporten er «farlig å spille på». I samme besøket har Flesjå også vurdert banene på Presteheia og Sukkevann. Der kommer det tydelig fram én fellesnevner: Store deler av mikrofibrene (selve kunstgress-stråene) er borte.

Jon A. Flesjå, anleggskonsulent i NFF region Vestlandet/Sørlandet. Foto: NFF

– Dette er en konsekvens av intens bruk, og mangelfullt vedlikehold. Det er positivt at anleggene blir brukt, men med intens bruk vil man få stor slitasje. Da er det viktig med midler til hyppig og godt vedlikehold. Det har det ikke vært her, og da får Kristiansand kommune store kostnader i fanget, sier Flesjå, som har vurdert flere hundre kunstgressbaner på Sør- og Vestlandet.

Les også

Politikerne reagerer etter kunstgress-slakt: – Dette må vi løse, og vi må løse det nå

– Bedrøvelig lesing

Tyge Carlsen, daglig leder i Gimletroll, liker dårlig det han leser av rapporten til NFF.

– Det er ikke så mye bedre enn på Kristiansand stadion. Det er bedrøvelig lesing. Vår bane er blant de som brøytes om vinteren, så det er det er enormt stor slitasje, sier Carlsen.

Slik så det ut i trappa opp til kunstgressbanen på Presteheia. Deler av mikrofiberet (kunstgresset) har løsnet fra underlaget og blåst bort fra baneområdet. Foto: Jon A. Flesjå

Han mener Idrettsetaten i Kristiansand har fått altfor lite midler til å utbedre banene.

– Idrettsetaten har gjort det de kan, men bruken tar knekken på banen. Det er et stort etterslep på banene i Kristiansand, sier Gimletroll-lederen.

– Kan spre seg i naturen

Kunstgressbaner består av plastfibre festet til en teppebunn. Når disse plastfibrene rives av, er det stor sannsynlighet for at de forsvinner fra anleggsområdet. De kan fly bort med vinden, de fryser fast i isen og renner bort med vann. Det mener Flesjå er miljøverstingen – ikke gummigranulatet.

Slik gjør de det i Stavanger ved nybygging av kunstgressbaner, for å hindre svinn av mikroplast og gummigranulat. Tre slike «lukkede» anlegg er ferdigstilt det siste året. Foto: Jon A. Flesjå

– Når fiberen slites av, har vi ingen kontroll på hvor den havner. Mange personer får det på sko og klær, og drar det med seg hjem. Fiberen kan forsvinne ut i sjø og hav, eller spre seg ut i naturen. Og mikrofiberen blir aldri brutt ned. Her har vi en stor jobb å gjøre, sier Flesjå.

Les også

Donn avlyser treninger på Kristiansand stadion: – Handler om hensynet til barn og unge

– Miljøkriminalitet

Særlig på vinterstid, når snøen dekker fotballbanene, brøytes avrevede plastbiter og gummigranulat ut av banene. Det vil Flesjå sette en stopper for.

– Det er greit å brøyte banene, men brøyt et felt inne på banen – slik at ikke plasten og gummien forlater banen. Ved brøyting er det primært gummigranulaten som følger med snøen og kan bli en utfordring ved feil håndtering. Derfor advarer vi på det sterkeste mot snøfresing hvor granulat freses og brøytes ut av baneområdet. Dette er nærmest å definere som miljøkriminalitet. Enhver drifter av anleggene i dag burde skjønne dette, sier han.

– Farlige effekter

Dorte Herzke, forsker ved Norsk institutt for luftforskning på Framsenteret i Tromsø, har i to år studert hvordan mikrofiberet og gummigranulatet påvirker naturen.

– Verken mikrofibrene eller gummigranulatet brytes ned med det samme, og de kan forflytte seg og lekke ut kjemikalier. De kan bli spist av diverse dyr og det kan få farlige effekter – særlig hos smådyr, sier Herzke.

En fotballbane har ifølge forskning.no over hundre tonn gummikuler. Utregninger konsulentselskapet COWI utførte for Miljødirektoratet i 2015 viser at om lag fem prosent av gummikulene forsvinner fra banene hvert år.

Herzke mener banene må lukkes, slik at ikke plasten og gummien forlater baneområdet.

– Vi må prøve å lage tiltak for at de ikke blåser bort fra banene. Også må vi prøve å finne andre løsninger enn å bruke bildekk som gummiknotter. Syntetisk gummi er dyrere, men mye bedre enn bildekk, sier hun.

Les også

  1. Vigør flytter alle kamper grunnet frykt for skader. Slakter det nye kunstgresset

Les mer om

  1. Kunstgress
  2. Kristiansand
  3. Kristiansand kommune
  4. Miljø