Fotball

I breddeidretten vokser sinnet. Her er helsemyndighetenes motargumenter.

Voksne breddefotballspillere får fortsatt ikke trene med kontakt. Her er noen av helsemyndighetenes forklaringer.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie under onsdagens pressekonferanse om koronasituasjonen.
  • Pål Strande Gamlemoen
    Journalist

Kort om saken:

  • Voksne i breddeidretten får fortsatt ikke trene som vanlig.
  • Svært mange i Bredde-Norge føler seg nedprioritert.
  • Vi har stilt helsemyndighetene en rekke spørsmål om hvorfor bredden fortsatt må vente.

Da regjeringen presenterte flere lettelser på smitteverntiltak forrige uke, var det mange som jublet.

Men ikke alle. Breddeidretten for de over 20 år hadde lenge håpet på unntak fra den tydelige anbefalingen om å opprettholde én meters avstand under aktivitet. Det fikk de ikke, noe som har utløst enormt sinne i Bredde-Norge. Flere har ringt Aftenposten og uttrykt stor misnøye over situasjonen.

12. mars i fjor var sist gang Norges 48.000 breddefotballspillere fikk trene med kontakt. Totalt er det mange flere som driver breddeidrett. De fleste av dem har fått nok.

Så hvilke grunner har myndighetene for å holde igjen?

– Kan ikke gi unntak for alle

Diverse utenlandske undersøkelser tyder på at det spres lite smitte ute. Et av breddens mest brukte argumenter for å fjerne avstandsanbefalingen er Olsvik-rapporten som ble levert til Norges Fotballforbund i februar.

I den konkluderes det med at «ordinær utendørs trening i breddefotballen i regi av
medlemsklubbene kan gjennomføres uten vesentlig påvirkning på smittetrykket i samfunnet».

Så hvorfor vipper ikke den situasjonen i breddens favør?

– Enkeltrapporter er ikke avgjørende, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Han sier at man er avhengige av en samlet vurdering fra Folkehelseinstituttet (FHI). De mener at man ikke kan gi bredden unntak fra avstandsregelen fordi det er såpass mange som driver med det. Summen av det hele blir for stor.

– Man kan ikke gi lettelser og unntak for alle. Det er for eksempel prioritert lettelser for barn og unge, og da har man måttet holde igjen for andre, sier overlege Tone Bruun i FHI.

Nylig sa Høie til TV 2 at unntak fra énmetersregelen ikke bare vil øke risikoen for smitte i idretten, men «definitivt også øke risikoen for at folk blir mindre opptatte av å holde avstand i andre sammenhenger».

– Hva er grunnlaget for den uttalelsen?

– Breddeidretten omfatter så mange voksne mennesker og utgjør en så stor del av samfunnet at hvis énmeterskravet ikke gjelder for et så stort samfunnsområde, vil det svekke betydningen av det på andre områder, svarer Høie overfor Aftenposten.

Heller ikke i år blir det Norway Cup på Ekebergsletta. Barn og unge til og med 20 år kan imidlertid trene og spille kamper, dog under visse restriksjoner. De eldre får hverken trene som normalt eller spille kamper ennå.

– Vanskelig å vite hvor folk er blitt smittet

Så hvilke konkrete, faglige begrunnelser har FHI for at unntak vil medføre økt smitterisiko?

– Det har vært flere utbrudd tilknyttet idrettslag, men det er ofte vanskelig å vite hvor folk er blitt smittet. Om det har vært på banen/under øvelse av idretten, eller ved kontakt før eller etter trening, sier Tone Bruun.

FHI har ikke presise data på antall tilfeller som er knyttet til idrett spesifikt.

– Men har man nærkontakt vil smitte kunne skje, også utendørs og ved kortvarig kontakt. Spesielt ved økt pustearbeid og roping, sier Bruun, som også fremhever at åpning vil føre til flere kontaktpunkter.

Les mer om

  1. Breddeidrett
  2. Breddefotball
  3. Bent Høie