Fotball

Smuler er også brød

SUPPORTERBLOGG: Det er et ordtak som heter: Bedre ulært enn ille lært. Dette gjelder for alle som heier på laget fra Nordens Murmansk.

1-1: Bodø/Glimt (i hvitt) sikret sesongens andre poeng da de spilte 1-1 mot Start i Kristiansand.
  • Jonas Klingan
Jonas Klingan, Bodø/Glimt-supporter

Bodø/Glimt har startet sesongen elendig med to fattige poeng på åtte kamper. Forsvaret lekker som en sil, Glimt vinner ikke kamper og har dermed null seirer på hjemmebane. Da kan det være perfekt å møte TIL. Kampene mot Tromsø blir sett på som Slaget om Nord-Norge. Et lokaloppgjør, der klubbene ligger 323km unna hverandre i luftlinje. Slik har det ikke alltid vært.

LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Det er først i nyere tid at oppgjøret mot Tromsø har sakte, men sikkert, utviklet seg til å bli et skikkelig rivaloppgjør. Det startet så fint i 1993, da lagene for første gang spilte sammen i eliteserien. Siden da har rivaliseringen blitt sterkere og sterkere, med cupfinalen i 1996 som toppunktet. For oss, den yngre garde, er det bare blitt naturlig å hate polkagrisene.

Glimt er storebror i nord

Det har blitt spilt mange minnerike kamper opp ijennom årene mellom disse to rivalene. Glimt var det førende laget på 60— og 70-tallet før de rykket ned i 1980. Da var det TIL sin tur til å være best en stund, før Glimt rykket opp igjen i 1992 og tok tilbake tronen som Nord-Norges beste lag.

De siste årene derimot har nok…TIL vært det bedre laget. Mens Glimt har ravet nede i 1.divisjon, har de holdt seg stabilt i Tippeligaen frem til nedrykket i 2013. Dette endrer uansett ikke faktum at Glimt, udiskutabelt, er storebror. Vi har flest trofeer, vi vant cupen først og ikke minst – vi har flest seirer i oppgjørene oss i mellom. 26 mot 21. Jeg gleder meg veldig til å pynte på denne statistikken.

For Tromsø er blitt laget jeg elsker å hate, og jeg respekter dem. Smuler er også brød.

Min første gang

Jeg husker så godt min første gang. Året var 2008, jeg var selv 13 år og var klar for å debutere. Ikke i kjelleren til mor, men på Aspmyra som tilskuer under Slaget om Nord-Norge (Ikke min første Glimt-kamp på Aspmyra, vel og merke).

Glimt hadde startet sesongen ålreit. De hadde tre seiere, en uavgjort og to tap på de seks første kampene. Tromsø hadde to seire, tre uavgjort og et tap. Glimt med Trond Olsen og Runar Berg, Tromsø med Sigurd Rushfeldt og Miika Koppingen. 4-3-3 mot 4-4-2. Et fullsatt Aspmyra var klar.

Det startet bra for Glimt, som tok ledelsen etter 35 minutter. Tromsø nære et par ganger og kampen bikket frem og tilbake, før Trond Olsen fikk sjansen på frispark på overtiden. Olsen klinket til, 2-0 og alle poengene ble i Bodø for denne gang. 6000 på tribunen som jublet for seier – det gleder jeg meg til å oppleve igjen.

Mer enn bare tre poeng

Kampene mot Tromsø betyr så mye mer enn bare tre poeng – det er en kamp om ære og stolthet. For både spillere og fans. Det er her du legger grunnlaget for resten av sesongen. En seier her kan bli vendepunktet som Glimt trenger.

Det finnes ikke noe bedre enn å kunne hovere etter en seier mo Tromsø. Med seier vil Glimt passere Tromsø på tabellen, og kan igjen kalle seg Nord-Norges beste lag.

Førr evig!

Les også

  1. Nå e vi dritt lei, Glimt!

  2. Et dikt om Glimt

Les mer om

  1. Supporter
  2. Bodø/Glimt