Raser mot VM-arrangørens tribuneshow: – Jeg hater det!

DOHA (VG) Falske fans og tomme tribuner var frykten før fotball-VM ble sparket i gang i Qatar, men etter fullført gruppespill er det en annen del av stadionopplevelsen som får gjennomgå.

SUPPORTERHJERTE: Den argentinske fansen skapte et voldsomt liv på containerarenaen 974 Stadium.

– Du mener rockekonserten som pågår hele tiden? Jeg hater det, sier den svenske Expressen-skribenten Petter Landén til VG.

Det er kun sekunder igjen til Lionel Messi spiller det som på forhånd er hans potensielt siste VM-kamp noensinne. Med tap er Argentina ute – og Lionel Messis drøm om VM-gull historie.

Tribunen på det allerede kontroversielle stadionet er imidlertid mer eller mindre tettpakket av blå- og hvitkledde argentinere. På kortsidene står de mest hardbarkede supporterne klare med sanger og trommer, for å ta imot den ene av Argentinas to største fotballegender for aller siste gang i VM-sammenheng.

STØTTE: Med trommer, sang og et voldsomt engasjement støttet argentinerne sine gutter. «Messi, Messi, Messi» ropte fansen mens brukte armene til å vise at de «bøyer seg for kongen».

Men det er ikke lyden av den argentinske blodfansen som høres best i minuttene og sekundene før kampstart.

Isteden dunker den ene poplåten etter den andre så høyt at det høres helt fra havnearenaen 974, til Doha sentrum, West Bay og videre ut i den arabiske i natten – før speaker og publikum sammen skal telle høylytt ned fra ti før avsparket tas.

– Det ble ekstra provoserende. Det var så tydelig at de både ville og kunne synge i stykker arenaen selv, men fikk ikke sjansen fordi det var Black Eyed Peas på 400 desibel, sier Aftonbladets Erik Niva til VG – og fortsetter:

– Jeg vet ikke hvem de tror vil ha det. Det finnes forskjeller mellom vestlig fotballkultur og annen fotballkultur, men i Sør-Amerika vil de ikke ha det, og jeg tror ikke det er spesielt populært her heller.

VG har forelagt kritikken for FIFA, men har foreløpig ikke fått noe svar.

RUTINE: Den svenske fotballprofilen Erik Niva har dekket fotballmesterskap i en årrekke og mener VM i Qatar skiller seg ut på en helt ny måte. Her er han i Russland i 2018.

Før kampene er det gjerne en DJ som fyrer opp stemningen og en «oppvarmer» som forsøker å dra med seg publikum, noe som gir en slags følelse av at verten har invitert til fest – og her skal det for all del ingen kjede seg, for her er det god stemning.

I midtsirkelen er det et voldsomt flammeshow og en enorm VM-pokal som møter spillerne idet de entrer banen.

FLAMMESHOW: Slik ser det ut om lag ti minutter før avspark i samtlige VM-kamper.

I pausen slukkes lysene og publikum bes om å finne frem mobilene for å lyse opp arenaen til lyden av Coldplays «A Sky Full of Stars» – igjen og igjen.

– I store og det hele er litt av problemet at Qatar ikke har noen fotballkultur, ingen supporterkultur. De gjetter litt på hva folk vil ha, og ender opp med å ikke gi noen supportere den opplevelsen de vil ha, mener Landén.

Etter kampen mellom Danmark og Australia rakk danskene knapt å forstå at de var ute av VM før bush-balladen «Waltzing Matilda» hamret over anlegget.

Allerede før kampstart viste Danmark-keeper Kasper Schmeichel sin tydelige irritasjon over lysshowet og bråket som forstyrret oppvarmingen hans – og hamret av gårde en ball i raseri.

«Jag förstår verkligen Kasper Schmeichel», skriver Landén i Expressen.

– Jeg var på Argentina og vi ble frarøvet sjansen til å høre VMs beste fans synge inn laget sitt fordi vi ble tvunget til å høre på «Free From Desire» for 81. gang. Vær så snill, slutt! Dette er ikke hockey, sier Landén oppgitt.

DE STORE: Diego Maradona og Lionel Messi er argentinernes største helter.

Med tittelen «En fotballarena bør aldri bli en nattklubb» stiller Aftenposten-journalisten Erlend Nesje spørsmålet han mener FIFA må stille seg selv: Driver de en nattklubb? Eller fotballturnering?

Hverken Landén eller Niva tror det blir noe mindre av den nordamerikanske tribunekulturen når fotball-VM arrangeres i USA, Canada og Mexico om snaut tre og et halvt år.

– Det gjør jeg. Hele frykten min fremover er at fotballen kommer til å splittes opp og at vi kommer til å snakke om ulike fotballsporter. Vi kommer til å snakke om grasrotfotballen, vi kommer til å snakke om den lokalt forankrede fotballen – og så kommer vi til å snakke om den superglobaliserede fotballen. For den tror jeg at dette her er fremtiden, sier Niva.

– En del av meg er bekymret for det. Det har blitt diskutert ganske lenge, også i Norge og Sverige, at man må skape mer opplevelse og et arrangement som flere kan være med på. Jeg tror ikke dette er veien å gå, sier Landén.

Under fotball-VM har det vært svært varierende stemning. Mens man kunne høre spillernes beskjeder langt opp på tribunen i Danmarks skjebnekamp mot Australia, har det vært elektrisk når eksempelvis Argentina, Brasil, Tunisia, Marokko, Iran eller Saudi-Arabia har vært i aksjon.

– Det har vært veldig kampavhengig. Med to europeiske lag vet man at det blir dårlig. Veldig få har reist hit, kanskje med unntak av England og Wales. Søramerikanerne byr på – og også de øvrige arabiske landene har vært veldig bra, oppsummerer Landén.

Tilskuertallene har også fått mye oppmerksomhet etter at arrangøren oppga høyere tilskuertall enn den offisielle stadionkapasiteten, til tross for at det beviselig var haugevis av ledige seter ved kampstart, som gjerne fyltes opp underveis i kampen.

Forklaringen til arrangøren er at de har valgt å telle med alle som er til stede, hvilket trolig inkluderer frivillige, presse, støtteapparat, spillere og det som kan krype og gå av kropper på stadion.

– Det er dels bedrageri og til dels en metodikk der de forsøker å fylle så mange stoler som mulig med frivillige og iblant med migranter. Det er i hvert fall en helt ny måte å telle på, sier Niva.

Til tross for misnøye med arrangøren og Messis misbrukte straffespark: Argentinerne kunne juble hele veien inn i natten – og fylte gatene med hopping, trommer og sang etter 2–0-triumfen mot Mexico.

Neste steg er Australia i åttedelsfinalen, så gjenstår det å se om det er lyden av hinchas y hinchadas, bombas y canciones – som Niva kaller det – eller «Waltzing Matilda» som dundrer over stadionanlegget og ut i Doha-natten lørdag kveld.