Flere bør få se fotball. Men det er 41 dystre grunner til å tenke seg om før fotballen slipper mange fans inn.
Fotball er ikke farlig. Å se fotball kan være livsfarlig.
Kommentar: 11. mars i år var et fullstappet Anfield vitne til at Liverpool røk ut av Champions League. Det var et ekkelt arrangement som aldri burde vært avholdt.
I etterkant har studier vist at den kampen kan ha ledet til 41 dødsfall som direkte konsekvens av smitten som ble spredt i forbindelse med oppgjøret.
Det er dette som danner litt av bakteppet for reguleringene vi nå håner, forbanner og ler av. For med sunn fornuft og enkle forholdsregler klarer vi å holde koronaviruset i sjakk. Hvis vi blir overmodige, kommer det tilbake.
Med eksponentiell fart. Akkurat som i mars.
Nettopp store folkeansamlinger er virusets aller beste venn. Da skal det som kjent bare en superspreder eller to til før smitten igjen er ute av kontroll. Før viruset igjen tar liv.
Danskene åpner for flere tusen tilskuere på fotballkamper
Det er bare så lett å bagatellisere. Hvorfor skal man ikke få se fotballkamp når det er sild-i-tønne-tilstander på annethvert utested? Det er 15 nordmenn på sykehus, hva er problemet?
Vel, reguleringene av fotball er for strenge. De er ulogisk strenge. For på Brann Stadion har man med letthet mulighet til å overholde avstandsbegrensningene om man så slipper inn ti eller tyve ganger så mange som dagens 200 fans. Bare den meningsløse forordningen om at samtlige tribuner telles som ett arrangementssted er egnet til å fremkalle utslett.
Fansen har rett. Vibeke Johannesen i Brann har rett. Dette savner logikk. Og når vi skal måtte forholde oss til dette viruset frem til en eventuell vaksine er på plass, er det naturligvis avgjørende at så mye som mulig av samfunnslivet og det dagligdagse går sin gang med så små tilpasninger som mulig.
Men der det å åpne opp barnefotball og toppidrett var ufarlige og overmodne beslutninger, er akkurat dette temaet langt ømmere.
Barn sprer knapt smitte. Friske fotballutøvere på en utendørs fotballbane gjør det i ubetydelig grad.
Men virusbærende tilskuere som sitter tett på tribunene, er fortsatt i høy grad potensielt livsfarlig. Derfor er myndighetenes tilbakeholdne takt til å forstå. Det går i det minste an å forstå tvilen og den restriktive holdningen.
For det er en gang slik at jo mer vi slipper opp på disse restriksjonene, jo mer tar vi oss til rette. Det er jo ikke tillatt å velte seg over hverandre på utestedene. Det er fortsatt ikke greit å overbefolke Helleneset eller Kyrkjetangen på solrike dager.
Men alle som har beveget seg i Bergen sentrum etter Dagsrevy-tid i helgene vet at dette gir svært mange fullstendig blaffen i.
Mekanismene er naturlige. Øker man fartsgrensen, øker farten. Men man blir ikke kvitt fartssynderne. Slik er det på barer og restauranter. Slik vil det også bli på fotballtribunene.
Både folksomme barer og fulle tribuner har kostet mennesker livet under denne epidemien. Det må utelivsbransjen ta inn over seg, og det må fotballen ha i mente når de nå stadig mer bramfritt krever flere mennesker på tribunene. Det er helt legitime krav, men det finnes altså minst 41 dystre grunner til å fortsatt være tilbakeholdne overfor ivrige fans og økonomisk pressede fotballklubber.
For dette viruset kan meget vel få en omfattende oppblomstring. Når som helst. Det må ikke skje på grunn av fotballen. Derfor er en sakte og kontrollert oppmykning så viktig.
Første steg: 200 tilskuere på hver tribune.
