Drømmen er ikke å ta OL-gull, men å bli som landets største idrettshelt

KOMMENTAR: Alt handler ikke om olympiske leker i Sør-Korea, ikke engang noen hundre meter unna OL-anleggene i Pyeongchang.

PYEONGCHANG: Kunstløper Yuna Kim har vært eneren i en årrekke. Nå går Sør-Koreas største idrettspersonlighet verken på skøyter eller ski.

– Favorittspiller?

– Heung-min Son.

– Favorittlag?

– Tottenham.

Jeg sitter på en sliten skinnsofa, den er delvis opprevet av hardt bruk, i en fabrikkhall i den sørkoreanske kystbyen Gangneung. Foran meg står et ubrukt nedstøvet fotmassasjeapparat. Noen hundre meter unna ligger OL-anleggene på rad og rekke, skøytehallen hvor det senere på dagen er 500 meter for menn, samt moderne anlegg for curling og ishockey.

Foran meg løper fire tenåringer. Det er skoleferie, klokka er 11.30 og de er på trening hos et lokalt fotballakademi. Klubben deres heter Gangwon F.C. En trener som er litt eldre enn guttene står og roper. I et hjørne henger en TV-skjerm. Der er det direktesending med kunstløp fra OL. Ingen følger med på det, heller ikke mødrene og fedrene som står og ser på treningsøkta.

Det til tross for at Sør-Korea har fostret kunstløpdronningen Yuna Kim. Hun ble olympisk mester i Vancouver og tok sølv i Sotsji for fire år siden. Time Magazine kåret henne i 2010 til en av de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. En rekke kjente merkevarer har sponset henne og gjort henne styrtrik. På Korea Observers oversikt over landets største idoler i etterkant av OL for fire år siden, tronet Kim suverent på topp. Hun er ambassadør for Pyeongchang-lekene og fikk æren av å tenne flammen under åpningsseremonien. Innsatsen hun gjorde i forkant av avstemningen regnes som avgjørende for at regionen ble tildelt OL.

Nå er situasjonen endret. Kim er ikke lenger størst.

Selv om vinter-OL arrangeres på hjemmebane, er det ikke en vintersportsutøver som er Sør-Koreas mest populære. Kim, som la opp etter Sotsji, har fortsatt en solid posisjon. Ingen OL-utøvere når opp til henne. Men da landets største idrettsstjerner skulle kåres på tampen av fjoråret havnet Kim bare på andreplass. Hun fikk 13 prosent av stemmene. Suveren vinner ble fotballspilleren Heung-min Son. 38 prosent stemte på ham.

De fire unge guttene i fabrikkhallen spiller fotball, to mot to. Den intense kampen varer i noen minutter. Deretter er det styrketrening og spenstøvelser, før en ny runde med kamp. Dørene står åpne for å slippe inn kald luft. I en av pausene forteller den ene av guttene, Chanmoon, hvem han ser opp til.

Det er en 25-åring som vokste opp halvannen times kjøretur unna Gangneung, i provinshovedstaden Chuncheon.

Hans navn er Heung-min Son. Han er i dag profesjonell fotballspiller i Tottenham Hotspur og tjener fantasisummer for Premier League-kubben i London. På flere av utestedene her går scoringene fra hans tid i Tottenham i loop på kveldstid, midt under OL. «Super Son time», kalles programmet. Som en av Sør-Koreas mest kjente personer har det blitt store overskrifter i avisene når han har vært på date med popstjerner.

Fra Chuncheon dro unge Son til hovedstaden for å studere og spille fotball. I 2008 forlot han FC Seoul og reiste videre til Tyskland. Da var han 16 år. Tiden som skoleelev var over. Han ble en del av Hamburger Sportsvereins ungdomsakademi. Som 18-åring fikk han proffkontrakt. Karrieren fortsatte i Bayer Leverkusen, før han i august 2015 ble solgt til Tottenham for over 200 millioner kroner. Dermed ble han Asias dyreste fotballspiller. I London-klubben har han hatt stor suksess. Son har vokst måned for måned under stjernetreneren Mauricio Pochettino. Tottenham-sjefen har uttalt at Sons status i hjemlandet er så sterk at han kan oppnå en posisjon i Asia lik den David Beckham har hatt.

Som kunstløperen Kim har også Heung-min Son bidratt for Gangwon-regionen i forkant av OL. I fjor sommer ble han utnevnt til æresambassadør. Hans oppgave var å øke bevisstheten rundt regionen og fremme lekene som pågår åtte mil fra hjemstedet.

– I hele landet vårt har vi så stor respekt for ham, sier Chanmoon.

Han er den eneste av de fire guttene i fotballhallen som behersker litt engelsk. I en av pausene forteller han at det ikke er mye som interesserer ham i OL, annet enn kortbaneløp på skøyter. Drømmen er å bli profesjonell fotballspiller.

De to mest populære idrettene i Sør-Korea er fotball og baseball. Fotballandslaget, som Son er en viktig del av, har deltatt i hvert eneste VM siden 1986. Best gikk det under mesterskapet på hjemmebane i 2002, da laget nådde semifinalen. På den ferskeste Fifa-rankingen er Sør-Korea nå nummer 58, to plasser bak Norge.

Et foreldrepar sitter ved siden av meg på sofaen. Vi forteller at vi er i Sør-Korea for å dekke OL. De slår opp på google og ser at Norge leder medaljestatistikken i OL. «Cross country» sier en mor til sin ektemann. Det er ikke så enkelt å vurdere om hun skjønner hva det dreier seg om.

På kunstgresset er 25 fotballer lagt i et hjørne. Treneren kommanderer de fire guttene til å ta med seg ballen, gjøre en finte rundt en oppsatt stolpe og skyte så hardt de kan mot en plakat som henger på den ene kortsiden. Deretter fjernes stolpen, guttene blir bedt om å gjøre en kroppsfinte og så skyte mot veggen. Øvelsen gjentas gang på gang.

Hvorvidt disse fire guttene noen gang blir profesjonelle fotballspillere er nok tvilsomt, men de har drømmen i behold.

En drøm som ikke handler om olympisk gull, men om å gå i sporene til mannen som er blitt landets største idrettshelt.