Doddo: «Brann må ikke kalle kritiske supportere for surpomper. Da fornærmer de halve byen.»
BLOGG: Brann må ikke være redde for debatten rundt klubben som nå pågår, skriver BTs Brann-blogger Doddo.
Branns motgang har vart så lenge at jeg sliter med huske forrige medgangsperiode. Det er som det ikke finnes en annen utgave enn denne målløse og poengfattige varianten av Brann.
Det merkelige er at Brann i denne perioden aldri har opplevd noen kollaps. Selv mot Vålerenga, etter å ha blitt overkjørt i nesten en hel omgang, klarte de å løfte seg og overta styringen på kampen. Det holdt ikke til poeng denne gangen, men spillerne skal ha honnør for den viljen og moralen som de viser i en fase der andre lag hadde raknet.
Med den innstillingen som spillerne har, er det rart at Brann ikke har oppnådd mer. Innsatsen er upåklagelig.
Kraftige reaksjoner etter Brann-innlegg: – Latterlig
Bare én person sitter med nøkkelen
Men det er vel sånn det er å ha motgang. Da er flaks fraværende og flyt et ukjent begrep. Bakken de løper i blir bare brattere og brattere, og spiralen de beveger seg i blir bare mer og mer negativ. Selv det utenomsportslige blir krevende. Det være seg annonser, supporteratferd eller billettsalg. Klubben kløner det til når de skal kommunisere utad, og uansett hva treneren foretar seg, presses han fra alle kanter.
Det blir til et kinderegg av alt Brann-ledelsen ikke ønsker seg: Svak økonomi, fraværende publikum og kritiske medieoppslag.
Vi lurer alle på hva som skal til for at det skal snu, og vi skulle alle ønske at det var noen vi kunne har gjort, men det er det ikke. Det er kun én person som sitter med nøkkelen. Det er bare treneren som er i posisjon til å ta de nødvendige grepene.
Siden fremgangen lar vente på seg, er det ikke det minste rart at trenerens posisjon debatteres. Det bør ikke overraske noen, og i hvert fall ingen i Brann. De bør vite bedre enn noen andre hva som skjer når resultatene svikter og gapet mellom supportere og klubb øker. Tillit er skjør som porselen. Bare spør Mons Ivar Mjelde, eller Steinar Nilsen, eller Rune Skarsfjord eller Rikard Norling.
Hør siste podkast fra Ballspark-gjengen: Doddo trekker tilbake hedersbetegnelsen
Brann må være åpne og ydmyke
Sammenliknet med alle rundt seg, har treneren en enorm innflytelse på hva laget foretar seg. Derfor er det treneres vi følger med argusøyne. Vi spisser ørene når han sier noe, og så tolker vi, og diskuterer det han sier og gjør.
Som for eksempel laguttaket mot Vålerenga. Det er ikke alle som ville ha startet med så mange defensivt anlagt spillere. Bortsett fra Bamba, Jenssen og Barmen, var det forsvarsspillere LAN dro opp av hatten. Få følte at det var den rette medisinen for et lag som scorer få mål og kritiseres for kjedelig spill.
Det var det heller ikke. Startelleveren til Brann skapte bare én liten sjanse i løpet av de første førtifem.
Langt bedre ble det da Fredrik Haugen gjorde sin entré. Med han på laget så Brann plutselig vitale og sterke igjen.
Vi har sårt savnet en slik kreativ kraft på midtbanen. Hans gjeninntreden på laget gir grobunn for en forsiktig optimisme. Kanskje blir det en etterlengtet seier mot Odd for Branns hardtkjempende spillere?
I mellomtiden må Brann være åpne og ydmyke. Min anbefaling er at å ikke være redde for debatten som pågår. Den er uunngåelig i motgang.
De må heller ikke sminke virkeligheten eller kalle kritiske supportere for surpomper. Da fornærmer de halve byen.
