«Hvis alle snakker litt hele tiden, blir det til slutt en stor stemme det er vanskelig å ignorere»
Caroline Graham Hansen (24) vil være med å endre den mannsdominerte fotballen. Men først skal hun ta VM-medalje med Norge.
DEAUVILLE: Hun hadde arvet de røde grusskoene av tremenningen. De hadde hvite striper, og fem år gamle Caroline Graham Hansen syntes de var så kule. Hun hadde falt pladask for fotballen. På den andre siden av Ring 3 i Oslo lå Ullevaal stadion, men for henne var Månejordet scenen hvor hun levde ut sin nye lidenskap. På den lille gressflekken på Tåsen tok hun de første dribleraidene som nå blender publikum i VM. Stort sett spilte hun med guttene i nabolaget.
– Som barn tenker du ikke så mye over om du er gutt eller jente. Jeg hadde de samme drømmene som guttene, og tenkte hele tiden at jeg skulle spille for A-laget til Lyn. På herrelaget. Det var de som var heltene jeg dro for å se de spille hver søndag. Det var ikke før jeg ble eldre at jeg skjønte at «dette er ikke for deg», sier Graham Hansen til Aftenposten.
Hun hadde ingen kvinnelige forbilder på banen og var på guttelag til hun var 15. Landslaget for hennes eget kjønn hadde Lyn-jenta ikke noe forhold til.
Det har hun definitivt nå.
«Jeg elsker dette laget så høyt at tårene presset på, på vei til kampen i dag», skrev 24-åringen på Instagram etter VM-åpningen mot Nigeria.
Nervene spilte henne et puss, for «jeg ønsker denne gjengen alt det beste verden kan gi dem». Det de mest av alt vil ha nå, er medalje i VM.
For å nå dit, må de torsdag kveld slå England i Le Havre. En semifinale ligger i potten, og det er vanskelig å få det så mye større enn det på en fotballbane.
Lyn vs. Barcelona
Fra høsten av spiller Graham Hansen i den legendariske Barcelona-drakten. Noen av kampene kommer til å ha titusenvis av tilskuere. Klubbens mål er enkelt: Den skal ha verdens beste lag for begge kjønn.
Samtidig ser Lyns herrelag ut til å være hektet av i kampen om opprykk fra 3. divisjon.
Nesten bare menn som styrer
«Ikke forandr drømmen, forandr verden» sto det i en Twitter-melding Graham Hansen delte videre like før VM. Norges nummer 10 vil være et ansikt som den neste generasjonen kan se opp til.
– Jeg håper de ser at det faktisk er mulig å komme fra lille Norge og spille for de største klubbene i verden. Martin Ødegaard er et bevis for guttene. Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, du kan klare det hvis du jobber hardt nok og trener nok, sier hun.
20 år etter at den første forelskelsen i balleken sammen med guttene i nabolaget, innser Graham Hansen at idretten hennes fortsatt er en mannsdominert sfære.
– Da tenker jeg ikke bare på hvor de økonomiske markedsmekanismene er sterkest, alle vet at det er på herresiden. Men det er nesten bare menn som styrer fotballen. Hvis de allerede har et tankesett som bare er som det er, så blir det vanskelig å slå seg inn for oss kvinner, sier Graham Hansen.
Hun ser imidlertid mange tegn til at dette er i ferd med å snu. De store klubbene, som hennes nye, katalanske arbeidsgiver, satser tungt på damelagene. Store, kommersielle aktører har fått øynene opp for et nytt marked. Kreftene har endelig begynt å bevege på seg i kvinnenes retning.
Det gjorde det ekstra viktig at Norge kvalifiserte seg til årets mesterskap. Graham Hansen tror mange europeiske nasjoner fryktet hva det ville si å stå utenfor. Nå er hun spent på hva etterdønningene vil føre til.
Vise følelser eller sippe?
Likhet opptar Norges nummer 10. I kampen for det, er kanskje hennes viktigste bidrag å spille bra fotball. Bergens Tidende-kommentator Anders Pamer skrev nylig at «hun er stjernen som fjerner fordommer mot kvinnefotball», og slo samtidig fast at «verdensklasse er og blir verdensklasse. Uansett.»
Samtidig mener den teknisk begavede at det er viktig å ta kampen og løfte temaet i de rette anledningene. Likestilling preger stadig vekk meldinger hun legger ut i sosiale medier.
– Hvis alle snakker litt hele tiden, blir det til slutt en stor stemme som det er vanskelig å ignorere. Nå er det veldig mange fra alle nasjoner som sier noe, bemerker Graham Hansen.
Hun mener kvinner innen fotball og idrett ofte blir sammenlignet med menn, og at det finnes ulike standarder for kjønnene.
Vi ber henne komme med et eksempel.
– Hvis kvinner gråter, er de sippete. Hvis menn gråter, viser de følelser. Men det er jo egentlig bare følelser begge deler, sier spilleren med 76 kamper for Norge.
Hun mener det er mulig å endre holdningene hvis mange nok sier ifra og bryr seg.
– Man kan ikke engasjere seg i alt, men man kan engasjere seg i litt hele tiden. Det pleier å være nok hvis mange nok gjør det.
– Kjenner du deg igjen i det eksempelet?
– Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i det. Vi har fått en satt rolle som vi blir målt ut fra. Vi må alltid motbevise, mens menn ofte bare kan gå ut der og bli hyllet for det de gjør.
Norge må henge med
I vår lå de største klubbene langflate etter den norske teknikeren som hadde bestemt seg for å forlate Wolfsburg etter fem suksessrike sesonger. Graham Hansen måtte gjøre en vurdering av hvordan hun tror kvinnefotballen vil utvikle seg de neste årene.
– Jeg tror dette VM blir en kjempeboost inn mot EM om to år. Det er i England, som er fotballens hjemland. Jeg håper og tror at vi klarer å henge oss med på den bølgen, både som nasjon og som lag, sier hun.
At valget falt på Barcelona, var ikke tilfeldig. De har fulgte henne over flere år, og har vist en vilje til å satse skikkelig på kvinnelaget. Hun har alltid beundret måten Lionel Messi & co. spiller fotball på. Nå skal hun lære stilen og kulturen.
– Det var naturlig å få være en del av det eventyret, sier Graham Hansen.
Hennes kanskje viktigste oppgave blir å hjelpe klubben til den første Champions League-tittelen på damesiden.
England skal merke det
Nå er det imidlertid VM med Norge som gjelder. For fire år siden måtte Graham Hansen melde forfall like før mesterskapet på grunn av en kneskade.
VM-spill er noe hun har lengtet etter. Mot Australia i åttendedelsfinalen fikk hun virkelig vist frem hvilke kvaliteter som bor i henne. Det eneste som manglet, var en scoring før straffesparkkonkurransen.
– Det var utrolig kult å få være en del av det, først og fremst å vinne kampen på den måten vi gjorde. Det er spesielt å vinne på straffer, med mye følelser og nerver involvert, sier Graham Hansen, som satte Norges første fra 11 meter.
Med landslaget er EM-sølvet fra 2013 det klare høydepunktet. Nå er det store målet å ta medalje i VM.
– Det er jo noe av det største du kan gjøre med landslaget. Vi spiller for den medaljen torsdag. Det skal England få merke, sier Graham Hansen.
Grusskoene er lagt bort
Det er lenge siden hun løp rundt med grussko sammen med gutta på Tåsen. Nå har hun fått seg skikkelige gressko. De er ikke røde med hvite striper, men kjærligheten og lidenskapen til spillet er akkurat den samme som på Månejordet for 20 år siden.
Nå slipper hun å tenke at «dette er ikke for deg».