Storklubbenes milliardplaner skaper splid

OM FOTBALL: Nok en gang spekuleres det i en ny superliga for de beste fotballagene i Europa. Hvorfor skjer det igjen og igjen?

Denne uken runget Champions League-hymnen igjen for verdens beste fotballspillere. Samtidig kom det nok en gang nyhetsoppslag om en mulig utbryterliga. Blir en europeisk superliga en realitet, kan den velte verdens mest populære klubbturnering.

Rapportene har kommet med jevne mellomrom de siste 20 årene. Det er trusler om at de største klubbene vil bryte ut og danne en lukket liga, kun for de rikeste og mest attraktive.

Denne gangen var det snakk om lag fra de fem største nasjonene. De skulle spille i den nye ligaen, i tillegg til de nasjonale hvor de allerede er med.

Sky News skrev at banken JP Morgan jobber med å skaffe 55 milliarder kroner i finansiering.

Det mest oppsiktsvekkende var kanskje påstanden om at Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) var en del av planene. Spekulasjonene ble ikke mindre da organisasjonen nøyde seg med «ingen kommentar».

Da var svaret fra Det europeiske fotballforbundet (Uefa) klarere. De står bak dagens Champions League. De har ingen interesse av at andre aktører begynner å spise fra deres milliardfat.

• Bråket i Norges landslag: Dette har skjedd – og dette er de store spørsmålene

Amerikansk i Europa?

Dagens Champions League-format ligger fast frem til 2024. Kampen om hvordan det skal se ut etter det, er for lengst i gang. Dette er kanskje en av grunnene til at debatten kommer opp igjen nå. De store klubbene kan få gjennom flere av sine krav, hvis trusselen om å bryte ut oppleves reell.

Uefa kalte de skisserte planene for kjedelige. Samtidig la de til at prinsippene om solidaritet, opprykk, nedrykk og åpne ligaer ikke er oppe til forhandling.

Det er også kjernen i kritikken, som alltid følger oppslag om en såkalt superliga. De planene følger ikke prinsippene europeisk fotball er tuftet på. I vår del av verden er vi vant til at de sportslige prestasjonene avgjør hvem som spiller på det øverste nivået. I prinsippet skal det være mulig å starte nederst og klatre til topps.

En lukket liga kun for de største ligner modellen vi ser i amerikansk idrett. Sånn sett var det kanskje heller ikke tilfeldig at Liverpool og Manchester United ifølge Sky News deltok i samtalene. Begge har amerikanske eiere.

Les også

Uefa jobber med nødplan: Kan arrangeres uten tilskuere og i færre land

Et nytt VM

De store klubbene vet at deres markedsverdi er betydelig høyere enn de mindre klubbenes. Teorien er at pengestrømmen kan bli enda større hvis de store klubbene spiller oftere mot hverandre.

Torsdag kom omsider Fifa-president Gianni Infantino på banen. Han sa at han ikke har noen interesse i en europeisk superliga. Hans fokus er på det nye og utvidede klubb-VM, som Fifa prøver å stable på beina.

De siste årene har forholdet surnet mellom de mektige organisasjonene Fifa og Uefa. Det har ikke blitt noe bedre etter at Infantino tok over toppvervet i 2016. Han kom paradoksalt nok fra jobben som generalsekretær i Uefa.

Fifa skulle egentlig arrangert den første utgaven av sitt nye klubbkonsept i Kina neste år. Det er nå utsatt minst ett år på grunn av pandemien.

Det nye mesterskapet ble uansett dårlig mottatt hos Uefa.

De mener Fifa bør konsentrere seg om turneringer for landslag. De ønsker ikke at VM skal svekke verdien på deres Champions League. Uefa gikk likevel til slutt med på at europeiske lag skal få delta.

Les også

Fotballrivalene står bak hemmelig prosjekt. Det har satt sinnene i kok.

Vil unngå norske lag

Alle disse planene handler til syvende og sist om hvordan de ulike aktørene kan generere enda mer penger.

Infantino ble valgt som Fifa-president med et løfte om å øke de årlige overføringene til de nasjonale forbundene. For å lykkes, må han finne nye steder å tjene penger.

Uefa-president Alexander Ceferin er på sin side under et sterkt press for å forsvare Champions League. I fjor omtalte han lignende utbryterplaner for «galskap» og «egoistiske».

Ceferin må også håndtere at interessene innad i Fotball-Europa spriker.

De små nasjonene, som Norge, ønsker fortsatt muligheten til å kvalifisere seg til Champions League. De største klubbene fra land som England, Spania og Tyskland, vil helst spille flest mulig kamper mot hverandre.

De vet godt at kamper mot for eksempel Rosenborg eller Molde ikke har like stor verdi når TV-rettighetene skal selges.

Les også

Solskjær skrev klubbhistorie i Paris. Hylles for «genistrek».

Flere forslag

Liverpool og Manchester United var sentrale da storklubbene i England nylig la frem et forslag om reform i engelsk fotball. De ville redusere Premier League til 18 lag, samt fjerne ligacupen. Slik ville de få plass til flere internasjonale kamper.

Toppligaen skulle i forslaget overføre mer penger til nivåene under. Samtidig ville de seks største klubbene sikre seg mer makt og større rettigheter. Forslaget ble nedstemt av de andre Premier League-klubbene.

Få ser også ut til å tro at det siste forslaget om en ny superliga blir en realitet.

Ingenting tyder imidlertid på at det er siste gangen vi hører om slike planer.