Kokosfotball? Ja, og det smaker godt.
KOMMENTAR: Når Bodø/Glimt er for gode og de andre for dårlige, hva bør vi gjøre da? Skru over på 1. divisjon.
Gjennom årene har vi prøvd å mene at norsk klubbfotball alltid vil være gjev, samme hvor mange internasjonale storkamper TV-kanalene velter over oss. Dette er jo vår egen fotball, lokalfotballen.
Men i år? Eliteserien er dessverre for kjedelig.
Det skyldes ikke et eneste øyeblikk Bodø/Glimt. Et mer velspillende lag har vi ikke sett i Eliteserien på hele 2000-tallet, og dermed aldri. Takk for underholdningen.
Men ellers? For tiden er Vålerenga inne i en god periode, det er mange år siden. Men Rosenborg og Brann har få ideer om hvordan målsjanser oppstår. Og Molde prioriterer annerledes dette året.
Lar vi pekefingeren gli nedover elitetabellen, ser vi mest lag som driver og prater om «vi skal spille vårt eget spill», uten å ha noe.
Fart og innsats er bra nok. Men det er den i 1. divisjon også, i Obos-ligaen.
Noen kaller den Kokosligaen, det er neppe godt ment. Samme det.
Lillestrøms storform fortsetter: Klatret opp på opprykksplass med enkel seier
Mer av alt
Dersom kravet er underholdning, vinner kokos over eliten hver uke.
Hendelsene er flere og morsommere. Den offensive viljen, de overraskende resultatene, opphentingen i kamper som virket avgjort, dundrende langskudd, frekke dribleserier, optimisme grensende til dumhet, det er der alt sammen.
Men der Eliteserien preges av at et flertall av lagene allerede fra første seriekamp begynner å forsvare seg for å få ny kontrakt sesongen etter, er flertallet av oboslagene på vei oppover i systemet. Det mener de selv, og de innretter seg etter det.
Der er ikke lett å begrunne at Åsane spiller dårligere fotball enn de svakere i Eliteserien, f.eks. bykollega Brann. Det ser ut til å være motsatt.
I studioet til Eurosport Norge er det elleville tilstander.
Da kan vi velge – som TV-seere – å kaste oss ut i det og delta hjemmefra. Uten gretne forbehold.
Knapt et frispark eller en corner får passere uten at det vises omtrent direkte. Alle mål og hendelser tilbys raust. Panelet glemmer seg helt, de står og brøler i studio når HamKam for ørtende kamp på rad taper poeng på overtid, eller når bunnlaget tukter storfavoritten imot all fornuft. Usaklig, ja da, men pakket med fotballglede.
Som i den siste lørdagsrunden. HamKam slo Sogndal, Blink slo Tromsø og Kongsvinger slo Ranheim, noe slikt er det hver gang.
Da Bjørndalen ble isolert i Kina, løp han frem og tilbake på hotellrommet
Heftige Joacim
Joacim Jonsson, svensken som gjerne erter på seg norske trenere og spillere med synspunkter som er ubehagelige, men sanne, har fulgt kampene og spillerne i årevis og identifiserer spillerne på sekundet.
Det er et kok, og er det noe vi ikke skal si om Eliteserien, så er det at den koker.
Det var liten tvil om hvilke lag som skulle være nærmest opprykk til Eliteserien dette året. To av disse tre – Tromsø, Lillestrøm eller Ranheim – ble tippet rett opp. Bakfra ville kanskje Sogndal eller Sandnes true. Men vi ser at alle disse er i stand til å tape mot lag som er tippet ned.
Tromsø og Lillestrøm, stappet av spillere med eliteserieerfaring, har stampet i hver sin periode. TIL åpnet flott, men er ikke flotte nok lenger og taper mot et lag fra Stjørdal.
Alt er galt i Lillestrøm skrev vi. Som det var. Nå er alt rett, med 4–2 mot Sandnes i denne runden, alltid mange mål.
Det begynte å snu for LSK da opplesingen av lagoppstillingen startet med tre yngre, egne spillere, ikke med spillere som hadde med seg stølheten fra Eliten. Nå er laget snart helrenovert, og nå er LSK obosfavoritt likevel.
Ranheim lager flere mål enn alle, men det går inn mye den gale veien også. Blir det Sogndal da kanskje?
Strek på strek
Noe av hemmeligheten med 1. divisjon er jevnheten og alle strekene i tabellen. Flere såkalte sekspoengkamper spilles i hver runde. En scoring på overtid kaster et lag mange plasser oppover eller nedover på tabellen, forbi en av strekene.
La det fortsatt swinge i 1. divisjon. Det feies inn langskudd i Eliteserien også, men ikke flere, og ikke fra så langt hold som da Strømmens Hasan Kurucay lagde frisparkmål fra 45 meter i forrige runde.
I 1. divisjon trosses alle statistikker, også den som viser at corner egentlig er ufarlige, for de gir nesten aldri mål. I 1. divisjon er det heller slik at «corner er mål» fortsatt. Hadde regelen vært «tre corner straffe», så ville det fungert også.
Kall den gjerne Kokosligaen, eller Klinkokosligaen. Poenget er: Det skjer noe hvert minutt. Noen ganger blir vi så gærne at vi reiser oss, vi eldre og kjedelige også. Uten å rødme.
Ønsket for 2021 må bli at det samme skjer når Eliteserien spilles.
Men forsvarsfotball gir sjelden anledning til å sprette rundt i stuen.
