Det er kvinnefotballen som får lide når Ada Hegerberg sier nei
KOMMENTAR: Verdens beste fotballspiller sitter på tribunen når VM sparkes i gang. Det er egentlig ikke til å fatte.
Se for deg Johannes Høsflot Klæbo i kommentatorbua sammen med Jann Post under vinterens VM-stafett i Seefeld. Eller at Karsten Warholm skulle ha vært spaltist fra sidelinjen for Aftenposten under høstens friidretts-VM. Eller at Magnus Carlsen valgte å dra på ferie når han hadde hatt mulighet til å delta i verdensmesterskapet i sjakk.
Alle tre scenarioene er utenkelige.
Og se for deg at enten Harry Kane, Luka Modric, Cristiano Ronaldo eller Lionel Messi holdt seg hjemme da verdens beste fotballspillere tok fatt på fotball-VM i Russland for ett år siden.
Det skjedde ikke.
Naturligvis gjorde det ikke det, fordi et VM er og skal være et høydepunkt for enhver fotballspiller.
Det finnes noen få eksempler opp gjennom historien på at de største stjernene har sagt nei.
Johan Cruyff deltok ikke i Argentina-VM i 1978. I 30 år ble det sett på som en politisk protest mot vertsnasjonens militærregime, men i 2008 kom det fram at et kidnappingsforsøk mot familien var en årsak til avgjørelsen. Ellers nektet Bernd Schuster i flere år på 80-tallet å spille for Vest-Tyskland av samme grunn som Hegerberg: Konflikt med fotballforbundet. Uenigheter med landslagssjef Richard Møller-Nielsen var årsak til at Michael Laudrup sa nei til EM i 1992, og dermed gikk glipp av å bli europamester.
Zlatan Ibrahimovics karriere var på hell da han 36 år gammel i fjor sa nei til VM i Russland. Da hadde han preget Sveriges landslag i 15 år. De siste to tiårene finnes det knapt eksempler på mannlige stjerner av dette formatet, som på høyden av sin karriere har sagt nei til landet sitt i fotball-VM.
Det skjer altså nå. Hun som nekter å ikle seg landslagsdrakta er norsk og heter Ada Hegerberg.
Konflikten startet etter det skuffende europamesterskapet i 2017.
- Beslutningen er ikke bare en konsekvens av EM, men er basert på mine erfaringer med landslagene over tid, begrunnet Hegerberg.
- FIKK DU MED DEG DENNE? Berit Kjøll bommet på første skudd
Da Norge kvalifiserte seg til VM i fjor høst, holdt hun fast på beslutningen.
Like før jul ble Hegerberg kåret til verdens beste fotballspiller. For noen uker siden scoret hun tre mål da hennes Lyon slo Barcelona i Champions League-finalen. Da seieren var sikret, uttalte Hegerberg at hun savnet å representere landet sitt.
Hun utdypet:
- Jeg savner å spille for landet mitt, men ikke for forbundet mitt. Eller forbundet deres.
I det kommende verdensmesterskapet skal hun være ekspert for fransk TV, i tillegg til å være spaltist for magasinet France Football.
Denne uka publiserte Josimar et intervju der Hegerberg sier hun ble «knekt psykisk» og fikk mareritt av å spille på landslaget. Martin Ødegaard er blant dem som har gått knallhardt ut og kritisert henne for å forstyrre den norske troppen rett før VM-starten.
Hva konflikten konkret bunner i, er fortsatt ikke helt på det rene.
Hva Hegerberg kunne ha gjort for Norge i dette mesterskapet er én sak, en annen er hvordan hennes fravær påvirker utviklingen av internasjonal kvinnefotball – som er i kraftig vekst rundt om i verden.
- SJEKK DENNE: Landslagssjefen om Ødegaard i Hegerberg-saken
Det er en problemstilling jeg mener er langt mer alvorlig enn at Hegerberg langer ut rett før VM og gjør seg til fiende med en av landets største mannlige idrettsstjerner.
Et verdensmesterskap er idrettens aller beste utstillingsvindu. De siste årene har vi sett hvor gjevt spill i mesterskap er for de aller største mannlige stjernene. Om landslagsspill er mindre attraktivt i hverdagen, stiller alle de største opp i mesterskap. Vi vet hvor inspirerende et fotball-VM er for unge gutter og jenter, som går rundt med Messi eller Ronaldo på ryggen og vil gjøre det samme som han de så på TV-skjermen.
I sommer er det Hegerberg gutter og jenter over hele verden kunne ha blitt inspirert av.
Slik blir det ikke.
- SJEKK DENNE: Hvem er hun? Hva vil hun her?
Mangelen på den største stjernen kan bidra til å redusere interessen for sommerens VM. I så fall svekkes markedsføringen av kvinnefotballen – som igjen kan hemme utviklingen av idretten. På samme måte som at Russland-VM i fjor ville ha blitt svekket om Messi hadde sagt nei, eller hvis Ronaldo hadde valgt å kommentere kampene fremfor å spille dem. TV-seere kan undre seg over hvilken betydning dette mesterskapet egentlig har, når den aller beste ikke vil være med.
Disse mulige konsekvensene bør både Hegerberg og Norges Fotballforbund ha drøftet grundig.
Fordi fraværet av verdens beste fotballspiller først og fremst går utover utviklingen til kvinnefotballen.
