Alt er galt i Lillestrøm i dette året. Men bla heller noen ark tilbake.

KOMMENTAR: Det er nesten vondt å se spillere og trenere. De legger seg flate, de beklager overfor tilhengerne, de står nesten i kø for å ta på seg skyld og fortelle hvor dårlige de er.

Vi har sett det i andre klubber før, og nå er Lillestrøm Norges versting når det gjelder å rasere forhåndstipsene.

«Mer innsats», «Blø for drakten», brøler folk og henger ut enkeltspillere.

Men vilje og innsats mangler ikke.

Det er slike lettvinte forklaringer som alltid dukker opp, fordi fotball er et komplisert spill der utallige komponenter må stemme for at et lag i motgang skal klare å snu utviklingen.

– Vi må spille enklere, ropes det, akkurat om det er komplisert fotball som har særpreget LSK i det siste. Nå er også treneren på det sporet. Enklere – men så er det vel også enklere å forsvare seg mot det?

Ganske gode

Trener Geir Bakke og hans kobbel av fotballkjendiser på trenerbenken bør heller med god samvittighet si at «vi egentlig er ganske gode, og det vil vise seg».

Vi andre burde heller burde snakke om flerårig dårlig lederskap, slik det nesten alltid er når solide klubber skjelver – Brann, Rosenborg, eller som i dette tilfellet, Lillestrøm.

• Har du lest denne? Nytt Lillestrøm-mareritt: Står uten tap på fem kamper på nivå to

Romerikes Blad har beskrevet hvordan LSK har gått fra vinnerkultur via overlevelseskultur til tapekultur.

Fordi de har lurt seg selv, kan vi legge til. De har oppført seg som en storklubb uten å se farene, og de har latt som om – eller ment – at spillerne holder høyt norsk nivå.

Nå står de der som klubben som alltid har motgang, som spiller trist fotball og som alltid skyver unge, egne spillere bort for å kjøpe folk utenfra, stort sett fra OBOS-nivå.

Vi eksperter

Hvem er så denne skribenten som utroper seg til ekspert på drift av en fotballklubb? Svaret – en ekspert. Fordi jeg ser LSK, alle kamper og minutter, fra TV eller tribune. Og det er der fotball må bedømmes.

Trenere vet mest om hvordan et lag skal bygges, helproffe spillere hvordan de skal utføre spillet, styret om hvordan klubben skal bygges og administrasjonen hvordan den skal driftes.

Men det fotballmessige nivået, slik det vises i spill og poeng, det ser vi fra tribunen. Derfra ser vi kvaliteten, hvis den finnes.

Som romeriking, for tiden bosatt i Storgata i Lillestrøm, har jeg fulgt LSK i flere tiår.

De siste årene har vært triste.

• Har du lest denne? Viste fingeren da han skrev norsk idrettshistorie

Styrets beslutning

Vi kan gå tilbake til 2016, høsten da styret holdt møte hver mandag for å avgjøre om trener Runar Kristinsson fortsatt hadde tillit. Det hadde han, inntil plutselig Arne Erlandsen ble satt inn.,

Det var klokt, for målet var å overleve i øverste divisjon. Det var en prestasjon å klare det. Begeistringen ville ingen ende ta. Gøy i Storgata.

Det var samtidig opplagt at Erlandsen måtte ansettes fast, Og det gikk en vekkelse over byen. Den fotballen han sto for – Erlandsen-fotball – skulle være Lillestrøms merkevare. Det vil si: Kraftfotball. Veldig energiforbruk, og det ble trukket historiske linjer til 70-tallet: Det skal være vondt å komme til Åråsen.

Erlandsen gjorde jobben. Ganske øyeblikkelig begynte rekrutteringen av spillere med de rette fysiske forutsetninger og en voldsom arbeidsvilje. Positive folk. Ikke noe vås.

Slik så vi dem: Opp og ned langs linjene helt til det buttet og det måtte spurtes tilbake for å begynne på nytt. Slik ser vi dem fortsatt.

Ingen lag i de øverste divisjoner i Norden mister ballen mer. Det er ingen god idé å miste ballen, ikke på Åråsen heller. Dumme baklengsmål er blitt mange, sjansene forover er blitt få.

Likevel – LSK overlevde i 2017, vant cupgull, overlevde igjen i 2018 og i 2019 (ja, den berømmelige Start-kampen). Men nå var Jörgen Lennartsson blitt trener. Han var ledig da Arne Erlandsen skulle gå av, uten at noen av oss eksperter på tribunen forsto hva han tok med seg til klubben utenom enda mer tvil og meningsløst angrepsspill.

Garantien

Men hele høsten i fjor garanterte klubben, støttet av journalister som så noe annet oss der ute, at LSK ikke kunne rykke ned – ikke med de spillerne. TV2 holdt fast ved det helt til siste uke.

Hadde ingen siden 2017 stilt spørsmål ved den typen spillere som ble rekruttert? Var de så gode at de kunne garantere ny kontrakt? Er de det nå?

Eller er de egentlig gode arbeidsfolk som trenger mer kompetanse rundt seg for å gjøre en god jobb?

Den beslutningen Lillestrøm tok etter 2016 var uunngåelig slik stemningen var. Likevel – den kan ha vært fundamentalt gal, spesielt når det gjaldt det fotballmessige.

Nå ser spillerne, mange av dem er der ennå, at nyopprykkede lag spiller rundt dem med en helt annen fotball, mens de selv stanger med sin tvangsfotball og må gi sørgelige intervjuer etterpå.

Styret har det ikke lett nå.

Mye må gjøres forfra. Heller ikke i OBOS-ligaen kommer man langt med kjente navn. I år har jeg sett en rekke kamper på dette nivået. Jeg er blitt positivt overrasket.

Det er nok LSK blitt også, overrasket altså.

Nå ser det dystert ut her i Flisbyen. Men altså – det er bare fire plasser opp til kvalifisering. Og lenge igjen.