«I slike kamper blir LAN-fotballen nesten vakker»

Brann hjemme og Brann borte er to helt forskjellige ting, mener Doddo.

På hjemmebane, når vi forventer at Brann skal angripe og dominere, hender det rett som det er at Brann ikke innfrir forventningene om underholdende fotball. Da er det mer enn en dedikert supporter som lurer på hvorfor de i helsikke har kjøpt dette partoutkortet, som de uansett ikke får bruke i disse dager.

På bortebane er det imidlertid en annen vise, da har Brann større muligheter til å oppleve supporternes anerkjennende nikk.

Da er det få som stiller krav om at Brann skal angripe og dominere og underholde. I bortekampene handler det om å sikre seg tre poeng, og i jakten på dem er alt lov, også å forsvare seg til en seier.

I slike kamper, som mot Sarpsborg 08, blir LAN-fotballen nesten vakker. Da kan vi imponeres av lojaliteten spillerne har til de defensive oppgavene, da kan vi nyte forsvarsspillernes susende taklinger og keeperens mange inngripener.

På slike dager føles det som om Brann kan gå vannet. De kan handse i straffefeltet, de kan gi vekk hundre hjørnespark, de kan la motstanderens spiss være alene med keeper, de kan rammes av sykdom og skader, og de kan stille med en midtstopper som knapt kan løpe. Det er ingenting som biter på dem, og da er det en fryd å se dem forsvare seg til fremgang.

Aller kjekkeste er det å se Ole Martin Kolskogen i aksjon. Fotballgudene skal vite at vi har ventet lenge på et gjennombrudd fra et lokalt talent. Spillere som Halldor Stenevik, Markus Olsen Pettersen, Marius Bildøy, og Aune Heggebø har alle forsøkt seg, men det er først med midtstopperen fra Os at vi har opplevd noe annet enn lovende innhopp. Kolskogen har på kort tid spilt seg inn på laget og blitt en av Branns mest betydningsfulle spillere.

Tenåringen besitter kvaliteter helt utenom det vanlige. Det var som om han beseiret Sarpsborg 08 alene.

Brann skal imidlertid ikke strekke strikken for langt med den defensivt orienterte fotballen. Kritikken de ble rammet av i fjor, og som nesten kostet Lars Arne Nilsen jobben, handlet om kynisk og kjedelig fotball. Det var ikke resultatene som først og fremst opprørte folk, men mangelen på underholdning.

Og selv om Brann vinner sin tredje kamp for året, har ikke kritikken stilnet. Hvis dem som skriver i chatter og sosiale medier er representative for den typiske Brann-supporter, ligger misnøyen og ulmer rett under overflaten. Det skal ikke mye til for at kritikken blusser opp igjen.

Så lenge Brann spiller slik de gjør, kan hvert eneste poengtap være en gnist.

Men Lars Arne Nilsen vet å holde kritikerne på en armlengdes avstand. Brann ligger for øyeblikket på en tredjeplass. Det er sterkt. Jeg er likevel usikker på om Brann i år er en medaljekandidat eller en middelhavsfarer. Søndagens kamp på Aspmyra kan gi et svar.

Da møter Brann et lag med helt andre og langt bedre kvaliteter enn det torsdagens motstander kunne vise til. Mens Sarpsborg 08 har tapt alle av årets kamper, har Bodø/Glimt vunnet alle sine. Bodø/Glimt har vært seriens suverent beste lag.

Men er det ikke nettopp i slike kamper at Brann slår til? Slik de gjorde i fjor mot nettopp Bodø/Glimt.

Bare kom Kjetil Knutsen, tenker jeg, bare kom med hele ditt angrep. Brann kan kunsten med å forsvare seg med alle mann.