Sterling ble utskjelt og kalt pengegrisk. Nå er han en av de viktigste politiske stemmene i fotballen.
Raheem Sterlings (24) karriere har vært preget av mange kontroverser. I kampen mot den økende rasismen i Fotball-Europa er han nå blitt en sentral aktør.
«Da jeg var en gutt som vokste opp i London, gikk på skole og spilte fotball, visste jeg ikke hva rasehets var fordi jeg aldri hadde opplevd det.»
Slik åpner Raheem Sterling et blogginnlegg i engelske The Times hvor han tar et oppgjør med den økende rasismen i internasjonal fotball.
«Det er sykt at jeg i 2019 føler det er nødvendig å skrive en artikkel i en avis som ber om radikale forandringer i spillet jeg elsker. Men jeg gjør det fordi rasismeproblemene i fotball er så store, så dype og er ikke i nærheten av å bli løst», skriver han videre.
Det siste året er Sterling blitt en av de største stemmene mot rasisme, ikke bare i fotballen, men i hele England.
– Hvis du sa til meg for fem år siden at Raheem Sterling ville bli det, så ville jeg sagt at jeg ikke trodde på deg, sier The Times-journalist Paul Hirst som følger Manchester-fotballen tett.
For veien mot å bli et forbilde har både vært kronglete og lang for 24-åringen.
Forskere slår alarm etter ny rasismeskandale i europeisk toppfotball: – Flere episoder enn noen gang
Vokste opp i skyggen av Wembley
Sterling ble født 8. desember 1994 i Kingston, Jamaica. Da han var to år, ble faren skutt og drept.
«Det formet resten av livet mitt», skriver han i et innlegg på Players Tribune.
Moren flyttet til England for å få en utdannelse, slik at hun kunne forsørge sine to barn mens Raheem og søsteren bodde hos sin bestemor. Tre år senere flyttet de to barna med sin mor til London.
Der bodde han i skyggen av byggingen av nye Wembley.
«Jeg pleide å spille på en grønn flekk like ved huset. Da jeg skjøt i mål snudde jeg meg for å feire og Wembley-buen var rett over hodet mitt. Det var som om jeg var der.»
Målet om å spille inne på Englands nasjonalstadion ble plantet i hodet på den unge gutten.
Og talentet ble raskt oppdaget av de store klubbene i hovedstadion. Da han var fylt ti banket både Fulham og Arsenal på døren. Men etter råd fra moren falt valget på QPR.
I 2010 la Liverpool og Rafa Benitez 600.000 pund på bordet for å sikre seg femtenåringen fra Jamaica.
24. mars 2012 fikk han sin a-lagsdebut i den røde trøyen mot. 17 år og 107 dager gammel.
Fikk stempel som grådig og bortskjemt
Bare et par måneder senere ble Brendan Rodgers ansatt som manager i klubben. Den nåværende Leicester-sjefen så raskt at Sterling var en uvanlig juvel.
– Det jeg elsket med Raheem, var at til å være en så ung gutt visste han alltid hva han ville bli. Han ville bli en av de beste spillerne i verden, sier Rodgers til The Guardian.
– Det var der han var unik, fordi noen ganger har ikke de britiske spillerne den ambisjonen. Men det var alt han ønsket å bli.
Men med talentet og oppmerksomheten kom også pengene – og Sterling fikk raskt et stempel som er vanskelig å bli kvitt.
– I Liverpool hadde han et rykte på seg for å være grådig og å melke kjendistilværelsen. Han ble sett på som en bortskjemt og rik unge. Han ble kastet inn i en livsstil han ikke hadde hatt før. Hvis jeg plutselig hadde fått den mengden penger, hadde ikke jeg heller visst hva jeg skulle gjøre med det, sier Hirst.
Det hele toppet seg da Sterling ønsket en overgang fra Liverpool til Manchester City, laget som hadde frarøvet de røde fra Beatles-byen ligatittelen sesongen før.
«Greedy-Sterling» ble et begrep i britiske tabloider, og også tidligere Liverpool-spillere som Phil Thompson kastet ved på bålet ved å stemple han som grådig.
– Han ble ofte kritisert i Liverpool. Jeg har et bilde i hodet fra en bortekamp slutten av hans siste sesong der Liverpool-fansen skriker mer på Sterling enn hjemmefansen. Han spilte en stor rolle for Liverpool i den titteljagende sesongen, så det var synd å se, forteller Hirst.
I juli 2015 signerte han for City, og ble den dyreste engelske spilleren gjennom tidene med en overgangssum på 44 millioner pund. Den rekorden innehar han fortsatt.
To tidligere Liverpool-trenere kan avgjøre gullkampen: – En fascinerende situasjon
At det var penger som var motivasjonen til Sterling tilbakeviser nå gamlesjefen Rodgers.
– For Raheem handlet det aldri om penger. Hvis det hadde gjort det ville han blitt i Liverpool. Det var for å bli den beste han kan bli. I det øyeblikket var det en mulighet for å gå til Manchester City hvor de hadde toppklasse-spillere. Han har gått inn der, utviklet seg og blitt en vinner.
Har vokst som både spiller og menneske
Stempelet fulgte likevel Sterling inn i hans nye klubb. Blant annet skapte det negative overskrifter da han kjøpte et hus til sin mor.
Før VM i Russland 2018 vakte det også sterke reaksjoner i engelske tabloider at Sterling hadde tatovert et våpen på leggen sin.
– Han burde bli droppet fra det engelske landslaget, var blant reaksjonene i The Sun.
Sterling hadde fått nok. I et Instagram-innlegg fortalte han bakgrunnen for tatoveringen: At faren var blitt skutt og drept, men at han skyter med foten.
«Ofte har jeg sett mørke spillere bli fremstilt som grådig og «flashy» for måten de oppfører seg på, mens hvite spillere blir skrevet positivt om.», skriver han i The Guardian.
Selv fotballstjernens frokost førte til overskrifter. Er det på grunn av hudfargen?
Det neste året har Sterling tatt til motmæle mot rasisme flere ganger.
– Min mor lærte meg hvordan å elske meg selv, min hudfarge og hvordan være komfortabel med hudfargen min, sier han.
Hirst mener 24-åringen de siste årene har befestet seg som en av de største idrettsutøverne i England både på og utenfor banen.
– På banen har han blitt en av de beste i Premier League under Guardiola. Utenfor banen har han de siste årene vist en modenhet vi ikke har sett før. Han får ut denne meldingen på en veldig jordnær måte.
– Også folk utenfor fotballen vet hvem han er nå, og hvor viktig han er for den kampanjen. Det er et tegn på en stor idrettsmann med hele pakken, roser Hirst.
Ifølge tall fra Kick It Out vokste rapporter om diskriminering med elleve prosent sist sesong til 520 rapporter, skriver The Guardian.
Mer enn halvparten omhandlet rasisme. Kampen mot rasisme er langt fra over, men det er en kamp Sterling er bestemt på å vinne.
«Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før ting forandrer seg, men vi må starte nå. Jeg vil ikke at den neste generasjonen av mørke spillere må gå gjennom denne ondskapen».
