Spillerne ble folkehelter i Mexico etter seieren over Tyskland. Men det var få som jublet for landslagstrener Juan Carlos Osorio. Lørdag møter laget Sør-Korea og kan ta et nytt steg mot åttendedelsfinale i VM.

– Jeg håper at folk får et annet inntrykk av meg etter VM, sa Osorio da han satte seg på flyet til Russland.

Dagen før hadde Mexicos landslagssjef blitt buet ut etter at hans lag hadde slått Skottland 1–0 hjemme på Azteca stadion.

Supporterne hyttet med nevene og ropte: «Fuera Osorio!», som betyr «farvel Osorio!». Da hadde han ledet Mexico til seier nummer 31 på 47 kamper. Kun syv tap på tre år. Det er få landslagssjefer som kan vise til like gode resultater.

Men det var likevel langt fra nok for Mexicos befolkning. Han var fortsatt den mest forhatte personen i landet.

Fordi han er annerledes og alltid har søkt nye ideer. Ekspertene kaller ham «fysisk trener», fordi han har universitetsutdannelse i treningsvitenskap. Han har en altfor analytisk tilnærming til spillet og blir kalt «fotballprofessor». I Norge er det en hedersbetegnelse etter Drillos suksess på 1990-tallet, men det er ikke det i Mexico.

Men mest av alt: Juan Carlos Osorio er fra Colombia. Han har feil pass.

Juan Carlos Osorio FØR kampen mot Tyskland. Gleden var vel så stor etter kampen.
MAXIM SHEMETOV / REUTERS / NTB scanpix

Kritisert av nasjonalhelten

– Dersom Osorio er så god, hvorfor trener han ikke Colombia i stedet, er det tydelige standpunktet til Hugo Sanchez.

Han har spilt for Real Madrid, trent Mexicos landslag og er trolig tidenes viktigste fotballnavn i Mexico.

Når Sanchez snakker, så lytter mexicanerne.

Han mener lagene Osorio har slått, er annenrangs.

Men igjen, Sanchez er veldig opptatt av at Osorio ikke er mexicaner.

– Det handler om identitet, sier han.

Mexico har ikke spilt kvartfinale i et VM siden de selv arrangerte mesterskapet i 1986. De har gått videre fra gruppespillet i seks strake VM. Men så har det sagt stopp. Hver eneste gang.

Det er lenge siden Mexico har hatt et så godt landslag som nå. Men det er ikke godt nok.

– De er ikke fornøyd med oss, selv om vi vinner. Vi må både vinne og ydmyke motstanderen. Det finnes ikke ett land i verden som har så mye press på landslagssjefen. Og da mener jeg ingen, sukker 57-åringen.

Juan Carlos Osorio gikk nesten ned på kne i de hektiske sluttminuttene mot Tyskland.
KAI PFAFFENBACH, REUTERS

Forlot korrupte Colombia

Han hadde ingen stor karrière som spiller. Men fotballen var hans store kjærlighet i livet. På slutten av 1980-tallet var Osario så desillusjonert over fotballens kår i hjemlandet Colombia at han forlot landet. Fotballen var korrupt, klubbene ble finansiert av narkotikapenger.

Osorio mislikte det sterkt.

– Jeg bestemte meg for å gi opp alt og legge mine fremtidsplaner i USA, forteller han i HBOs dokumentarserie «Destination Russia 2018».

Som 26-åring flyttet han til USA. Osario startet en gym i New York, jobbet i veivesenet og han trente et fotballag i bydelen Queens.

Men oppholdstillatelsen gikk ut. Osario hadde ikke noe valg. Han måtte flytte hjem til Colombia.

Juan Carlos Osorio kastet dressjakken da han manet Mexicos spillere frem til seier mot Tyskland sist søndag.
MAXIM SHEMETOV, REUTERS

Alternativt fortsette å bo i USA som illegal innvandrer.

Osario valgte å bli boende. Han fortsatte å trene fotballag i New York. Lagene oppsøkte parker for å trene, rett som det var kom politiet og jaget dem bort.

Hver gang fryktet Osario det verste, at han skulle bli utvist.

– Vi gjorde ikke noe dumt, men samtidig lå det i bakhodet at jeg ikke hadde lov å bo i landet.

Mexicos seier over Tyskland er kanskje VMs største skrell til nå.
AXEL SCHMIDT, REUTERS

Spionerte på Liverpool fra stige

Ingenting har kommet av seg selv for Osario. Han måtte slite. Men det har også trigget ham. Han ble besatt av å lykkes med noe.

Osorio bestemte seg for at han skulle bli fotballtrener. Han ville til den største scenen: VM.

Colombianeren lærte seg spillet ned til den minste detalj.

Han reiste verden rundt for å skaffe impulser. Han studerte fotballvitenskap ved John Moores-universitet i Liverpool.

Men studiene var ikke nok. Osario ville se hva storklubbene gjorde.

Han ønsket å komme på innsiden av de to Premier League-klubbene i byen, Everton og Liverpool.

Han fikk innpass av Walter Smith i Everton. Men Gérard Houllier og Roy Evans ville ikke slippe ham inn på Liverpools treningsfelt ved Melwood.

Héctor Herrera (t.v.) og den forhatte treneren etter seieren mot Tyskland. Lørdag venter Sør-Korea.
Eduardo Verdugo / TT NYHETSBYRÅN

Tror du Osorio ga opp? Nei. Han fant alltid en løsning.

Colombianeren leide et rom hos en familie som var naboer til Melwood. Hele familien var Everton-supportere, og de hjalp gladelig Osorio med å spionere på rivalen Liverpools treninger.

Ved hjelp av en stige fikk han fullt innsyn i hva Liverpool holdt på med bak lukkede dører.

Han fikk trenerjobber i England, blant annet var han assistent i Manchester City.

I 2006 ble han hovedtrener for første gang i sin karrière, i en alder av 45 år.

Han fikk resultater med Millonarios i hjemlandet Colombia.

Osorio dro så videre til trenerjobber i USA og Brasil. Fremgangene kom, han hadde fått seg et navn.

Juan Carlos Osorio er ikke populær hos folket, men veldig respektert blant spillerne.
CHRISTIAN HARTMANN, REUTERS

Overtok etter sjarmtroll

Husker du Miguel Herrera, kruttønnen som ledet Mexico fra sidelinjen og sjarmerte en hel verden under Brasil-VM fore fire år siden?

Vi skrev den gangen at han var det beste som hadde skjedd fotball-VM, at det var umulig ikke å la seg rive med av bamsen som kastet seg over spillerne etter Mexico-scoringer.

Året etter slo Miguel Herrera ned en journalist. Så fikk han sparken.

Mexicos forbund valgte den rake motsetningen som etterfølger: Juan Carlos Osorio.

Taktikeren. Perfeksjonisten. Professoren. Fagmannen.

Men han ble motarbeidet fra første arbeidsdag. Han var ikke like karismatisk som Herrera, folkets mann.

Osorio har likevel hele tiden hatt støtte fra dem han trenger det mest: Spillerne.

– Dette er dessverre dobbeltmoralen som finnes i Mexico. Vi liker ikke hvordan mexicanere behandles i andre land, men så gjør vi akkurat det samme i vårt eget land, sier Andrés Guardado.

– Om vi ikke ønsker å bli diskriminert, må vi selv også slutte å diskriminere, mener Héctor Herrera.

Kampen fortsetter for landslagssjef Osorio. For å slå Sør-Korea og Sverige i de neste kampene, og sørge for et voldsomt VM-løft for Mexico.

Men like viktig er kampen for å vinne anerkjennelsens gunst i landet hvor han jobber.

Kilder: The Guardian, New York Times, BBC Mundo, HBO-dokumentaren «Destination Russia 2018»