Fotball

Lars Tjærnås: «I denne kampen traff Mourinho der Klopp trolig bommet på forhånd»

ANALYSE: Kamper kan vinnes på taktikktavlen - ikke bare på gresset. Manchester United- Liverpool er et godt eksempel på akkurat det.

Foto: ANDREW YATES / X03469

  • Analyse: Lars Tjærnås

Manchester United- Liverpool 2–1

Det er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Managere planlegger jobben, spillerne utfører den.

Likevel kan planleggingen gjøre jobben uendelig mye mer vrien eller enklere for «arbeiderne» på banen.

En av tingene Drillo og undertegnede opplevde mest annerledes da vi startet jobben i Wimbledon, var tilnærmingen til det taktiske rett før kampene. Vi var vant til å tenke fotball som det kollektive, elleve mot elleve.

De engelske trenerne vi jobbet sammen med, og spillerne selv, tenkte annerledes.

Lars Tjærnås, fotballekspert Foto: Borgen Ørn E

Da vi fikk motstandernes lagoppstilling en drøy time før kampen, ble den skrevet opp på tavlen under vår egen, der vår venstreback havnet i «par» med deres høyreving, og så videre.

Sånn sett ble fotball til et spill en mot en, eller to mot to, midtstoppere mot spisser. Summen ble den samme, men delt opp i biter.

Les også

Solskjær hyllet Manchester United-helten med bildehilsen

Les også

Ekspertenes dom: Derfor er United litt bedre enn Liverpool

Jürgen Klopp og José Mourinho tenker selvsagt fotball på samme måte, delvis kollektivt, delvis enkeltspilleres mot motstanders enkeltspillere. I denne kampen traff Mourinho der Klopp trolig bommet på forhånd.

Fotball handler om to ting: Få frem egne styrker, og definere motstanders svake.

José Mourinho har sett at Trent Alexander- Arnold har sine styrker fremover på banen, og har en tendens til å avgi rom bakover, samt kunne svikte en mot en.

Hvem kunne utnytte dette? En spiller med Marcus Rashfords egenskaper. Inn med den dynamiske, lynhurtige og sterke vingen fra start for første gang siden Boxing Day. Treff? Til de grader.

I motsetning til Alexis Sánchez som ving fikk de nå inn en som kunne utnytte bakrom, løpe fra sin back og være en konstant trussel. I stedet ble Sanchez plassert inn sentralt, bak Romelu Lukaku.

Klopps valg handlet om hvem han skulle velge sentralt, og ikke minst hvordan han skulle komponere midtforsvaret. Han bommet etter alt ålt å dømme med valget av det siste.

Når motstander har Lukaku på topp vet du at du trenger to stoppere som matcher han i den fysiske delen av spillet. Det kan Joel Matip gjøre. Det maktet aldri Dejan Lovren.

1–0 kom som en regelrett konsekvens av at Lovren ikke nådde opp i duell på en langpasning. 2–0 kom også etter en tapt duell mellom de samme, riktig nok med flere involveringen mellom den og scoringen.

Feil vil alltid skje i fotball. De beste evner å reparere dem i tide. At Lovren tapte duellen hadde ikke trengt å være skjebnesvangert hvis bare de tre andre i samme ledd hadde gjort de riktige tingene. Når en av de fire duellerer, må de andre tre komprimere, og sørge for å ligge på «riktig side» av sin motstander. For backene betyr det mellom sin ving og eget mål.

Det greide ikke Alexander- Arnold, og ga bort ikke bare for mye rom, men feil rom. Summen av en høyre stopper og høyre back som begge gjorde feil avgjorde kampen.

Fokus på feil er en ting. Mange feil gjøres uten at de avgjør kamper. Skal det skje krever det at en motstander er smart nok til å utnytte dem. Det gjorde Lukaku- og Mourinho.

Når motstander spiller med en duellsterk stopper og en som er klart svakere i den delen, og du selv har et fysisk monster som spiss, hva gjør du da?

Da ber du selvsagt spissen om å oppsøke den svakeste av stopperne. Ikke bare det, men også legge seg i rommet mellom han og back, ikke mellom stopperne, før langpasning.

Så spør mange: Hvorfor kan ikke Liverpool bare da la Virgil van Dijk, den sterkeste av stopperne følge Lukaku?

Svaret på det er todelt. Spiller en soneforsvar, som stort sett alle gjør i bakre ledd, da opphever en alle retningslinjer for dette spillet hvis en gjør dette.

Da forholder en seg ikke lenger til rom og ball, men til motstander. Det andre er selvsagt at mottrekket til Lukaku ville vært å fortsatt oppsøke Lovren, og dermed okkupere begge stopperne.

Selv om Liverpool trykket på etter pause, og selv om de etter min mening ble snytt for et straffespark, holdt det for Manchester United.

Den viktigste årsaken: De vant de viktigste kampene i kampen. Du tåler å tape noen dueller, men du må vinne de avgjørende. Alexander Arnold og Lovren tapte sine kamper i kampen krystallklart.

På motsatt side klarte Eric Bailly og Ashley Young å eliminere noen av de kampene i kampen Liverpool hadde vært nødt til å vinne for å få poeng.

Derfor endte det 2-1, og akkurat i denne kampen: Mourinho- Klopp, 1–0.

Premier League

SVUTMP
1Manchester United19124336251140
2Manchester City18115231131838
3Leicester City19122535211438
4Liverpool1997337221534
5Tottenham Hotspur1896333171633
  • Champions League
  • Europaliga
  • Nedrykk

Les mer om

  1. Manchester United
  2. Premier League

Relevante artikler

  1. FOTBALL
    Publisert:

    «Jeg holder ikke med Manchester United. Jeg syns likevel dette var godt å se.»

  2. FOTBALL
    Publisert:

    «Solskjær har ikke rukket å gjøre mange endringer i Manchester United. Men de få han har gjort, har vært avgjørende.»

  3. FOTBALL
    Publisert:

    Ekspertenes dom: Derfor er United litt bedre enn Liverpool

  4. FOTBALL
    Publisert:

    «Den elendige kjemien mellom Mourinho og Conte vil ikke avgjøre dagens FA-cupfinale»

  5. MENINGER
    Publisert:

    Disse fem punktene avgjorde storkampen

  6. FOTBALL
    Publisert:

    Lars Tjærnås mener at Manchester United-trio kan bli like innflytelsesrike som Liverpool-angriperne