I fotballen er ingen mer ensom enn en landslagssjef
Trenger du trøst fordi det er ensomt på hjemmekontoret? Landslagssjef Lars Lagerbäck fikk ikke se sine spillere på 286 dager.
ULLEVAAL: Den 72 år gamle svensken ser opp mot tribunen.
Sterkere sammen, står det på flere av bannerne som dekker stolsetene.
Så dukker han for en vannspreder, tråkker forsiktig på det praktfulle Ullevaal-gresset og snur seg mot spillertunnelen.
Med hendene hvilende på ryggen ser vår svenske landslagssjef Joshua King komme ruslende ut som førstemann. Deretter Sander Berge. Så Alexander Sørloth. Og til slutt Erling Braut Haaland.
Alle har sine lagkamerater og miljøer i klubbene.
Smilende ser Lars Lagerbäck mot flokken sin. Han vet hvor mye sterkere de kan bli sammen.
For landslagssjefen har selv vært helt alene under koronakrisen.
Får ikke påvirke
Det sies at jobben som landslagssjef er den perfekte måten å avslutte et langt liv som fotballtrener.
Det er få samlinger, du slipper det ukentlige presset, du har et apparat rundt deg som hjelper med å speide spillere, og mye av jobben kan i teorien gjøres fra TV-stolen.
Det sies også at jobben som landslagssjef er den mest ensomme i fotballverden.
Du har få samlinger, du har ikke det ukentlige presset, det kan bli litt kjedelig foran TV-en, i realiteten er det lite du kan påvirke nasjonens beste fotballspillere i deres hverdag.
Fem-seks ganger i året samles troppen. Samlingene blir kortere og kortere som følge av det tette kampprogrammet for klubbene og kamper som spres over flere dager.
Spillere kommer til samlinger med støle og såre bein. Den første økten går nesten alltid til rehabilitering. På dag to og tre drilles spillerne i landslagets måte å spille på. Så er det kamp. Ny dag for å behandle slitne kropper. En økt til å drille formasjon. Ny kamp. Deretter hjemreise.
Og så ser ikke landslagssjefen mer til spillerne før landslaget samles igjen om en måned eller to eller tre. Eller 286 dager som i Lagerbäcks tilfelle denne gangen.
Braut Haaland har vunnet fotballverden. Nå gjenstår én viktig erobring.
Prisgitt klubbene
På den tiden kan det lille som er blitt bygd opp på forrige samling, være revet ned.
Er en spiller i god form i juni, er det ingen automatikk i at han er det i september. En spiller kan bli skadet, oppleve formdupp og kanskje like ille: bli satt på benken.
En landslagssjefs hverdag er som regel prisgitt klubbene, som tross alt er spillerens «bread and butter».
Alt dette har Lars Lagerbäck opplevd i sine nesten 30 år som landslagstrener.
Så kom koronakrisen, og jobben ble enda mer ensom for svensken.
Lagerbäck har vært vant til å være alene. Men ikke så alene som nå.
Ni og en halv måned
Fra Lagerbäck tok farvel med spillerne på Malta internasjonale lufthavn tirsdag 19. november, og til han samlet spillerne i midtsirkelen på Ullevaal mandag ettermiddag, gikk det ni og en halv måned.
Det er mye du rekker på den tiden.
Bygge nytt hus. Gjøre unna to semestre på høyskole eller universitet. Lage barn. Fullføre en hel ligasesong under normale tilstander.
Lagerbäck har sett flere av sine spillere ta store steg på den tiden.
- Erling Braut Haaland er blitt verdensstjerne og en av de heteste angriperne på fotballhimmelen.
- Martin Ødegaard er blitt hentet til Real Madrid av Zinédine Zidane.
- Alexander Sørloth ble toppscorer i den tyrkiske ligaen med 24 mål, 18 av dem etter forrige landskamp, og nå nevnes trønderen hyppig som aktuell for storklubber som Inter og RB Leipzig.
- Sander Berge har byttet ut belgisk serie med Sheffield United i Premier League med en pris på nærmere en kvart milliard norske kroner.
Ødegaard sliter med et kne og er ikke med i Nations League-kampene mot Østerrike og Nord-Irland. Ole Selnæs sitter karantenefast i Kina.
Ellers er troppen bortimot fulltallig.
– Alt er annerledes på denne samlingen, erkjenner Lagerbäck og sikter til det svært strenge smittevernregimet, som blant annet innebærer full isolasjon av troppen på hotellet.
Kaoset Lagerbäck må takle: – Aldri opplevd lignende
Jakten på EM-billetten
Men svensken må likevel bruke tiden godt. Det finnes ingen unnskyldninger for en landslagssjef. Det er ingen steder å gjemme seg. Nå får han tre-fire kvalitetsøkter med sine spillere, samt to kamper, før han skal opp til eksamen om fem uker:
Playoffkampen mot Serbia på Ullevaal om muligheten for å få spille et etterlengtet EM-sluttspill i juni. Om det blir noe av.
Det er det han måles på. Å få Norge til mesterskap. Nations League-kampene mot Østerrike og Nord-Irland er to pit-stop på veien mot Serbia-kampen og forhåpentlig en ren playoffinale på Ullevaal i november.
Før det handler alt om å bruke hvert eneste minutt Lagerbäck får med spillerne. I personlige samtaler, på treningsøkta, i matsalen, i garderoben.
Det handler om å bygge lag. Det handler om å bygge selvtillit.
Resten er bonus, selv om også landslaget må gjennom et svært strengt koronaregime og bortimot full isolasjon de dagene de er samlet på Storo i Oslo.
Etter 286 dagers «isolasjon» fra spillerne føler ikke Lagerbäck seg fullt så alene lenger.
