Da det meste var mørkt, møtte hun Theo. Han kom inn og endret alt for Maria Thorisdottir.
Flere alvorlige skader har truet Maria Thorisdottirs fotballkarriere. I de tøffeste stundene har en firbeint venn vært den viktigste psykologen for VM-spilleren.
REIMS: Onsdag var Maria Thorisdottir der hun elsker å være. I det norske midtforsvaret smalt hun til i duellene med de franske VM-favorittene, dro av en motstander som bakerste spiller og fikk vist frem alt hun kan foran 35.000 tilskuere.
TV 2, VG og Aftenposten ga henne 7 av 10 poeng på spillerbørsen, ingen andre fikk bedre.
For tre år siden så alt annerledes ut. Thorisdottir var så langt nede at hun mange ganger bare hadde lyst til å brenne fotballskoene og aldri røre en ball igjen. Hun så nesten ikke lyst på noe som helst. Det meste var svart.
En sjelden skade ble først ikke oppdaget. Så ble både behandlingen og opptreningen feil. En lege sa at karrieren trolig var over. I 2015 hadde hun debutert i VM. I stedet for at utviklingen skjøt fart, ventet nesten halvannet år på sidelinjen. I vinter kom frykten tilbake. En hjernerystelse nektet å slippe taket. Nok en gang var Thorisdottir usikker på hva fremtiden ville bringe.
Signerte for Chelsea
17. februar 2016 la jærbuen ut et bilde på Instagram. «Då va lille gullet på vei hjem t Klepp», var billedteksten, etterfulgt av et lyseblått hjerte. Hun hadde møtt Theo. Der og da ante hun ikke hvor viktig den lille hunden skulle bli.
– Han kom på et helt perfekt tidspunkt. Det var da det var på det aller verste med skaden. Han kom inn i livet mitt og endret på alt, forteller Thorisdottir.
Hun hadde fått noen å ta vare på, hun kunne ikke lenger bare syns synd på seg selv.
I dag bor de to i Cobham utenfor London, ikke langt fra Chelseas treningsanlegg. Hun signerte for den engelske storklubben i september 2017. Den første sesongen endte med pokal i både serien og cupen. Høsten 2018 kulminerte med at Norge kvalifiserte seg til sommerens verdensmesterskap.
De debuterte sammen på landslaget: Den ene vant OL på ski. Den andre jakter VM-medalje i fotball.
Så ble Thorisdottir skadet igjen. Da betydde Theo nok en gang ekstremt mye. Hun mener selv at den firbeinte er hennes beste psykolog.
– Han venter på meg når jeg kommer hjem. Hvis jeg har hatt en dårlig dag på jobb, om jeg er lei meg eller ikke, så er han like glad uansett. Det er en som sprer glede, han sier ingenting og kan aldri hakke på meg. Han er der bare.
– Bidrar han med noe annet enn å være glad?
– Det er jo selskapet han gir. Nå har jeg hatt hjernerystelse og kunne ikke gjøre så mye. Da er det godt å ha ham å gå tur med. Så kan jeg trene ham opp litt, og vi oppnår ting sammen. Det blir en forbindelse der. Men nå snakker jeg akkurat som om han er en kjæreste. Han er bare en hund altså, men han betyr så mye, sier hun og ler.
– Det samme som med unger
Maren Mjelde forteller at hun ble kontaktet da Thorisdottir vurderte å skaffe seg hund. Lagvenninnen på landslaget (og senere i Chelsea) lurte på hvordan det var å kombinere hundeliv og fotballiv. Toppidrettsutøvere er mye på reise i forbindelse med treningssamlinger og kamper. Mjelde sa at det ville gå bra med gode ordninger.
Hun har sett hvor mye Theo har betydd for Thorisdottir og hvor tett de to er knyttet til hverandre.
– Det er faktisk helt sykt. De har et veldig spesielt forhold.
Mjelde fikk selv hund like før jul i fjor. Denne vinteren har også hun slitt med store skadeplager. Simba har hatt mye av den samme effekten som Theo har hatt hos Thorisdottir.
– Det er sikkert det samme som mange føler for ungene sine. Det å komme hjem til noen som ikke har peiling på hva som har skjedd, men bare er fryktelig glad for å se deg. Jeg savnet det da jeg mistet den forrige hunden jeg hadde, sier landslagskapteinen.
Har du lest denne? Rekordene ryker én etter én. Endringen kalles eksplosiv.
Trengte trøst etter bittert tap
Mot slutten av sesongen gikk også resultatene imot for Chelsea. Det ble ikke suksess hverken i den engelske ligaen eller cupen. I Champions League ble det stopp i semifinalen mot Lyon. Den første kampen endte med 1-2-tap i Frankrike.
Da var Simba og Theo hos et par som lever av å passe andres hunder. Den norske duoen innså at det kun var kjæledyrene som kunne få dem i bedre humør. Derfor ringte de og spurte om det var greit at de kom rundt midnatt for å hente hundene.
«Vi sitter våkne til dere kommer», var svaret.
Et verdensmesterskap varer lenge. Maria Thorisdottir tror Theo forsto at noe var på gang kvelden før hun skulle reise.
– Jeg syntes det var veldig trist at jeg måtte forlate ham, og det tror jeg han skjønte. Han forlot ikke fanget mitt. Det var skikkelig trist, sier hun.
Under VM har de firbente vennene det godt hos familie i Bergen og på Klepp, men Theo og Thorisdottir snakker sammen hver dag på Facetime. Det ser det ut til at begge setter pris på.
– Han blir helt gal. Det er kjekt, sier Thorisdottir.
