Fotball

Vålerenga-stjernen Spitse: – Alle i denne klubben har tatt noen steg

VALLE (VG) Hun kom til Oslo for å vinne noe og fant utfordringen i Vålerenga perfekt. I siste serierunde kan kaptein Sherida Spitse (30) bli seriemester med Oslo-klubben.

TRÅR TIL: Sherida Spitse tar sykkelen på jobb til Intility Arena hvor det har blitt så mange fine opplevelser de siste årene. I siste serierunde kan det toppes med et seriegull. Foto: Jostein Magnussen

  • Jostein Magnussen, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.
  • Denne saken ble skrevet og publisert før siste serierunde av Toppserien ble utsatt. Ny dato er foreløpig ikke satt.

Intility Arena på Valle tidligere denne uken. Sherida Spitse har fått fart på el-sykkelen og Vålerenga.

Nå styrer klubben mot sitt første seriemesterskap med sin nederlandske kaptein som innpisker og «først i alt». Gulldramaet avgjøres i siste serierunde, som skulle vært på søndag, men ble utsatt grunnet potensiell smitte i Arna Bjørnar. Bare målforskjellen (+ 4 mål) skiller Oslo-laget og Rosenborg.

For 30-åringen handler det om «mission completed» - oppdrag fullført. Det var dette gullet hun ville ha da hun satte navnet sitt på kontrakten med Vålerenga etter at hun som kaptein ledet Nederland til en noe overraskende EM-triumf i hjemlandet i 2017.

– Et seriegull ville vært perfekt. Hvis vi gir bort seriemesterskapet nå som det er innenfor rekkevidde, så har vi heller ikke fortjent det. Da er vi bare ikke gode nok.

– Ønsker dere å oppdateres kontinuerlig om hvordan det går i kampene til Rosenborg og Avaldsnes?

– Selvsagt. Hvis vi på tampen av kampen trenger ett mål til, så må vi jo få vite det. Noe annet ville vært tåpelig. Nå har vi fire mål å gå på, og om vi gjør jobben mot Arna-Bjørnar så må Rosenborg slå Klepp med fryktelig mange mål.

– Har gått foran

Sherida Spitse var på jakt etter en ny utfordring etter at kona Jolien van der Tuin var gravid og ventet parets sønn Jens. Tre sesonger med Lillestrøm - hvor cup og serie ble vunnet like mange ganger - var historie. FC Twente ble neste arbeidsgiver, men bare frem til vinterpausen.

I romjulen 2017 ble Spitse lokket nordover igjen og klar for Vålerenga.

– Monica (Knudsen) var min trener i LSK. Nå tok hun over Vålerenga og ville ha meg på laget. Jeg tenkte hvorfor ikke. Jeg likte ambisjonene til klubben. Nå, to år senere, er vi her og kjemper om et mesterskap. Ting har skjedd fort.

For Knudsen og Eli Landsem handlet det om å få kontroll på spillerlogistikk, mer kontinuitet og kvalitet og ikke minst færre kortsiktige løsninger da de skulle sette sitt preg på Vålerenga.

– Når vi fikk inn en spiller som Sherida på lengre kontakt, ble det et veldig godt signal på at VIF mente alvor og at noe bra var på gang. Det bidro igjen til å gjøre jobben mulig med å bygge en solid tropp over de par siste årene. Sherida er en topp internasjonal spiller, som bidrar på og utenfor banen, som har gått foran i garderoben og bidratt til å bygge kulturen man må ha for å kunne hevde seg helt i toppen. Slikt tar tid, men vi ser nå laget og klubben ta steg for steg, år for år, konstaterer Monica Knudsen nå.

For den klubben Spitse kom til er en langt annen enn i dag. Nå har VIF på plass mental trener, fysioterapeut, spillerutvikler på full tid samt keepertrener. Det har vært en profesjonalisering nesten over natten.

Budsjettet er nesten doblet. Det var på rundt åtte millioner kroner i 2018. I år bruker man over én million i måneden på hevde seg. Det er en satsing som er blitt mulig ved hjelp av sponsoren Ole Richard Anfinnsen. Eiendomsinvestoren arvet en gigantsum da Glava ble solgt til utlandet og har vært en velgjører for kvinnelaget siden 2013.

– Alle i denne klubben har tatt noen steg, og det er bra. Vi har rustet opp på mange områder, og det må du gjøre hvis du skal hevde deg. Jeg kom til en klubb som hadde mål om å etablere seg i toppen. Det passet også mine ambisjoner, jeg kunne hjelpe klubben med å nå det målet. Og har du satt deg et sånt mål, må du ta grep med spillere, staben, styret - ja, hele organisasjonen. I hvert fall hvis du vil være i toppen hver eneste sesong.

– Stolt over å være kaptein

Der ligger listen, og med ett år igjen av kontrakten med VIF ønsker Spitse å ta nye steg med VIF.

– Jeg akter å fullføre kontrakten. Jeg er stolt over å være kaptein for dette laget og er en ledertype av natur. Det ligger litt i blodet mitt.

MYE MORO I ÅR: Synne Jensen (t.v.) blir gratulert med scoring mot Kolbotn av Dejana Stefanovic (t.h.). I midten Mia Huse. Foto: Jostein Magnussen

– Du er kaptein for et landslag som tok EM-gull og senest VM-sølv. Har du ikke latt deg friste av andre proffmuligheter hvor mer penger har fristet?

– Hvis jeg skal være helt ærlig så har det ikke vært så mange jobbmuligheter. Jeg hadde et tilbud fra USA, men når ikke alt stemmer 100 prosent for meg så gjør jeg det ikke. Jeg er ikke en spiller som hopper fra klubb til klubb. Det er ikke min karakter. Alt må være perfekt for meg og min familie.

– Og det er Oslo og Vålerenga?

– Absolutt. De har hatt det fint her. Og når de har det bra, så har jeg det bra. Det var enklere før vi fikk barna da det bare var Jolien og meg. Da kunne man bare dra av sted. Nå må man tenke også på barna og deres ve og vel, sier Spitse til VG.

Hun og Jolien er ikke bare foreldre til Jens (3,5 år). Mila blir ett år nå i januar. På grunn av corona-pandemien er samboeren og barna nå hjemme i Nederland.

Sherida Spitse har planer om å spille fotball noen år til. Under tiden i Vålerenga har hun også tatt UEFAs B-trener-kurs og der ligger en mulighet til å fortsette med fotballen når den aktive karrieren tar slutt.

Les også

Seks spillere og hovedtrener forlenger med gulljagende Vålerenga

– Det er ikke sikkert det er alderen som gjør at jeg avslutter den aktive karrieren. Jeg har holdt på lenge, og det å være en profesjonell fotballspiller betyr at du må si nei til en rekke ting. Det kan hende du har lyst til å gjøre mer sammen med familien din. Jeg må vurdere totalpakken.

– Så blir det trenerjobb når du legger opp?

– Du vet aldri hva som skjer i framtiden. Jeg har lyst til å bli trener, derfor tok jeg kursene. Men jeg kommer aldri til å begynne med å trene unger. Da må du ha tålmodighet. Det har ikke jeg, sier Spitse og ler.

Hun var ikke gamle jenta da hun selv fikk sin debut på A-landslaget i august 2006. Den da 16 år gamle Sherida spilte for guttelaget VV Sneek.

– Jeg spilte med guttene fra jeg var 5 til 16 år. Jeg kunne spilt med gutta i to år til, men da toppserien ble etablert i Nederland var jeg allerede på landslaget. Landslagsspillerne kunne velge selv hvor de ville spille. For meg ble det fem år i Heerenveen. Det var et bra steg for jeg skjønte at jeg måtte spille kvinnefotball.

– Men det var en god skole?

– Hvis jeg skal nevne ett råd til fotballjenter så er det å starte å spille med gutter. De er raskere og bedre fysisk. Det er bra når du skal utvikle deg som fotballspiller. For meg var det perfekt. Jeg savner dem fortsatt nå og da.

Hun har 180 landskamper for Nederland. Den norske rekorden er 188 og tilhører Hege Riise.

– Vi har to landskamper i november og neste år skal vi spille OL. Da vil jeg nok passere Hege, sier Spitse.

Enn så lenge har hun sine beste norske fotballminner fra tiden i Lillestrøm.

– Vi hadde så mange store navn som Lene Mykjåland, Isabell Herlovsen og Emilie Haavi, og vi hadde en så god link på banen at vi spilte så enkelt. I min tredje sesong i LSK var det briljant måten vi gjorde ting på.

Vålerenga har også gjort mye riktig i år. De har scoret flest mål og sluppet inn færrest.

Da har du los på gullet - med en nederlandsk los på midtbanen.

Les mer om

  1. Toppserien
  2. Vålerenga kvinner