Fotball

Livet uten en stjernespiss

KOMMENTAR: TIL sliter med mye om dagen. Mest av alt med det som er en gammel klisje.

NEDTUR: Her trøster TI:-trener Simo Valakari Jostein Gundersen (nummer 26) og Mikael Norø Ingebrigtsen (nummer 10) etter oppgjøret mot LSK mandag.
  • Rune Robertsen
    iTromsø

Mandag kveld stod Simo Valakari utenfor TILs garderobe på Åråsen. Nok en høstkamp endte med tap. Den smale gangen som leder vei ut mot den grønne gressmatta var mildt sagt kjølig. Gufset fra en kald østlandskveld, blandet med tapt stolthet, lå i lufta.

Uansett stod han der så lenge pressen ville snakke, og enda litt til, som en profesjonell trener bør og skal. Noe var likevel litt annerledes. Bare noen minutter tidligere hadde både laget og enkeltspillere hørt akkurat hva sjefen deres mener om det som ble levert gjennom 90 minutter da LSK til slutt vant 1-0.

Og for første gang siden han kom til Tromsø sommeren 2017 fortalte Valakari om en skuffelse over spillere han mener «ga alt».

– Dette er nivået vårt, og det må vi innse. Vi har forsøkt å komme oss til et høyere nivå, men nå er vi tilbake igjen der nede. Tabellen lyver ikke, sa Valakari.

På eget initiativ tok han også opp de potensielle konsekvensene av det som ble levert.

- Jeg er mye klokere på hva vi trenger å gjøre inn mot neste sesong, og hvordan vi må jobbe, sa Valakari.

Les også

  1. Tromsø-gutt klar for 2.-divisjonsklubb: – Rett for min utvikling

  2. Amnesty: Fremmedarbeidere knyttet til fotball-VM var «strandet» i denne leiren i flere måneder uten lønn

Rune Robertsen, sportsredaktør iTromsø.

I en eliteserieklubb som TIL er spillere inn og ut ren rutine. Hver vinter kommer en rekke nye ansikter inn. Men skal man tolke Valakaris uttalelser er det lett å tro at akkurat denne kampen er en han vil skjele litt ekstra til når 2019-sesongen for alvor skal iverksettes.

Han ga nemlig spillerne og oss andre beskjed i forkant om at dette var en karaktertest av spillerne. En kamp som ville gi referanser på hvor de var. Skal man tolke resultatet fra Åråsen er det likelydende med bunnstrid.

I mørke stunder som fotballsupporter er det lett å peke på at klubben bør bytte ut «hele laget». I tilfellet Tromsø Idrettslag anno september 2018 er det én ting mer enn noe annet som skiller seg ut.

TIL trenger rett og slett en målscorer, kanskje den eldste og enkleste klisjeen å komme med for noen utenfor en fotballklubb. Hva Simo Valakari har øverst på prioriteringslista til vinteren vet bare han. Men slik situasjonen har blitt er spiss-situasjonen blitt uholdbar for både hans og klubbens ambisjoner om å vinne titler.

Les også

Da Kristoffer (28) begynte å trene, ble han en bedre student og musiker

De som følger TIL relativt jevnlig kjenner situasjonen rundt han som åpenbart er førstevalget. Runar Espejord har i sine skadefrie perioder vært den spilleren som har kunnet ta vare på sjansene. Sesongen har i store trekk spolert for den lokale 22-åringen på grunn av en lyskeskade som ligner veldig på den han slet med i 2016. Tar man med at en ankelskade ødela hele 2017-sesongen forteller det om hvordan de siste årene har vært.

Trass i at han ikke har vært frisk siden før sommeren er Espejord TILs toppscorer med seks mål. Hvor mange mål en skadefri toppspiss i form kunne gjort for «Gutan» de siste par månedene blir bare spekulasjoner.

Slobodan Vuk har reelt sett aldri vært i nærheten av å lykkes i TIL etter at han kom før forrige sesong. At TIL valgte å leie han ut til Slovenia etter at overgangsvinduet stengte forteller alt om hvor mye tro de har på han. Selv om kontrakten hans går ut først etter 2019-sesongen har jeg null tro på å se han tilbake i Tromsø til vinteren.

Enten utløser Domzale klausulen som er på bare rundt 100.000 kroner og henter han permanent. Eller så kjøper TIL floppspissen ut av kontrakten. Et tapsprosjekt blir spilleren kjøpt med Trond Mohns penger uansett.

Mushaga Bakenga har fortsatt til gode å score for TIL i Eliteserien 2018. At han benkes til fordel for Mikael Norø Ingebrigtsen, en spiller som egentlig er bedre litt lenger ned i banen, snakker for seg selv. I skadefraværet til Espejord får Bakenga oftere sjansen til å bevise at han bør være i framtidsplanene på Alfheim. Så langt har det ikke skjedd.

Dermed har nevnte Ingebrigtsen vært den TIL har brukt mest som spiss. Utfordringen har vært at TIL i mange tilfeller har spilt som om de skulle ha Runar Espejord på banen, noe som er urettferdig overfor Ingebrigtsen som er langt bedre i andre posisjoner.

Hva som skjer med Espejord de neste månedene vil legge en føring på hvor hardt TIL går ut i vinterens spissjakt. Mitt inntrykk er at klubben er veldig usikker på om de tør å tro på at Espejord neste år får en skadefri sesong.

Hvis de ikke tror det må de lete på en helt annen og dyrere hylle.

Den ferske lærdommen fra de siste månedene er uansett at livet uten en toppscorer betyr et TIL-lag på nedre halvdel.

Og konsekvensene av det på sikt kan bli dramatiske.

Les mer om

  1. Tromsø IL