Fotball

Fotballtalentet og ungdomsstjernen Tommy Svindal Larsen: – Jeg ble utslitt og utbrent

Som ung spilte han på flere landslag samtidig. I dag mener Tommy Svindal Larsen at hospitering kan være «fryktelig negativt».

Mengden trening og kamper ble avgjørende for at han fikk seg en knekk, mener Tommy Svindal Larsen
  • Øystein Jorem
    Journalist Adresseavisen

Tommy Svindal Larsen var som aktiv fotballspiller en av Norges aller største talenter. Han er blitt omtalt som «Guds gave til fotballen», og spilte lenge på to aldersbestemte landslag samtidig.

Han har derfor egne erfaringer fra å hospitere på et høyere aldersnivå, og leste Per Einar Gjelsviks innlegg om hospitering i barne- og ungdomsfotballen med stor interesse.

Til slutt ble det 99 landskamper på aldersbestemt nivå. Men karrieren på a-landslaget ble ikke som alle håpet. Der ble det totalt 24 kamper, ti av dem som innbytter.

Mye av årsaken til det store antallet kamper på aldersbestemte nivå, var at unggutten Larsen stort sett spilte for to aldersnivå samtidig. Det er han ikke like glad for i dag.

– Jeg ser på det som noe fryktelig negativt. Om jeg skal være ærlig er jeg usikker på om det var smart. Jeg ble utslitt og utbrent i den fasen der. Jeg fikk en knekk og var borte tre–fire år. Og det var fordi jeg hospiterte på alle mulige landslag. Det tærte på, og det gikk ut over min kropp og hode.

Som 17-åring var han med på å slå Italia på U21-landslaget, og veien til a-landslaget lå åpen. Men mengden trening og kamper ble avgjørende for at han fikk seg en knekk.

– Jeg var tidlig ute og tok nivået kjapt. Men i et spillerutviklingsperspektiv kunne det være lurt å holde litt igjen, og ikke hoppe over for mye. Det tenker jeg litt på i ettertid, sier Larsen.

Tommy Svindal Larsen har norgesrekorden i landslagskamper på aldersbestemt nivå
Les også

Talentpappa reagerer på norske barneidrettsregler: – Latterlig

– For mye hospitering

Da han leste Per Einar Gjelsviks innlegg om hospitering i barnefotballen på fotballtreneren.no, tok han kontakt med trenerkollegaen. Han sier at han kjenner seg mye igjen i det Gjelsvik har skrevet.

– Jeg er ganske så enig i det han skriver. Jeg har erfaringer med hospitering både som spiller, trener og spillerutvikler. Det han skriver treffer meg veldig når det kommer til tanker rundt utvikling av spillere, sier Larsen.

Heller ikke Larsen vil lage strengere regler eller rett og slett forby hospitering, men mener at det brukes i for stor grad i norsk barnefotball i dag.

– Jeg sier ikke at vi ikke kan drive med hospitering, men jeg velger å tro at hospitering har mye negativt med seg. Det drives for mye av det. Alle tror at det er modellen for å ta oss videre, men det funker jo ikke. Vi får ikke frem nok gode spillere for å løfte norsk fotball. Så vi må tenke annerledes, sier Larsen.

Les også

For Kristoffer Ajer gikk veien til landslaget gjennom et akademi. Bør flere nordmenn gjøre som ham?

Mener toppen kommer for tidlig

Han synes det i dag er for stort fokus på at spillerne må havne på et høyst mulig nivå tidlig. Selv mener han at det bør komme senere, gjerne i midten av 20-årene.

– Jeg er bekymret for modningsprosessen, og at vi tar ut potensialet for tidlig. Man bør være på topp når man er 26 år. Da er man ferdig utviklet fysisk, man har erfaringer og har lært mye. Men nå føler jeg at man skal være der når man er 22 år. Da kan du tenke deg hvor du skal være når du er 15 år, sier Larsen.

Han mener det er viktig at spillerne tar steg for steg, og ikke hopper over noe av læringen på veien.

– Man tar inn spillere på et høyere nivå for at de skal lære kjapt. Når 14-åringer prøver seg med spillere som er tøffere og sterkere, så opplever de å få bank. De trener på å løpe etter ballen, ikke med den. De får for liten tid og rekker ikke å forberede seg på valgene de skal ta, sier Larsen.

Les også

Idrettspresidenten er bekymret for at barn blir ekskludert fra idretten

Larsen mener at et av de store problemene i norsk fotball er at frafallet i fotballen blir større år for år, og at man ender opp med færre spillere og dårligere kull.

– Vi har jobbet for dårlig fra 6–7 årsalderen, og ender opp med manko på spillere. Så dytter man de spillerne man har opp for at de skal få best mulig arena. Men vi må tenke motsatt. Vi må få gode nok kull med et hav av gode spillere, ikke bare en enkelt. Det er ikke godt nok, sier han.

Angrer ikke

Han reagerer på folk som argumenterer for at alle spillerne som er blitt gode har hospitert på et høyere aldersnivå. For eksempel har Martin Ødegaard hospitert både på klubb- og kretsnivå.

– De spillerne er unntaket. Det gjelder jo ikke den vanlige spilleren, mener Larsen.

Les også

Toppidrettssjefen er bekymret. Nå slår idrettsleder alarm: – Det er ekstremt

Selv om karrieren ikke ble så enorm som mange hadde sett for seg i Lasens ungdom, angrer han ikke på at det ble som det ble. Svindal Larsen startet i Odd, før han gikk videre til Start og Stabæk. I 2001 dro han til Tyskland og FC Nürnberg, før han avsluttet karrieren i Odd.

– Jeg har aldri angret og følt at noen har gjort noe galt. Når jeg reiste ut var jeg 25–26 år, og da hadde jeg heldigvis kommet meg igjen og var klar for å nå den drømmen jeg hadde. Ting kunne sikkert vært annerledes, og jeg kunne tatt noen veier som var bedre. Men jeg har ingen bismak på grunn av det.

Les mer om

  1. Barnefotball