Fotball

«Det er langt igjen til et nytt Europa-eventyr for RBK»

KOMMENTAR: Men Rosenborg dummet seg ikke ut.

Det ble bare nesten for Nicklas Bendtner, Samuel Adegbenro og resten av RBK mot Real Sociedad.
  • Kjetil Kroksæter
    Kommentator i Adressa

Nivåforskjellen var størst mot Real Sociedad. Bortekampen var noe nær en massakre og i hjemmekampen hadde spanjolene ballen i 67 prosent av tiden. Det er enormt mye for et bortelag.

Det var nesten pinlig å se hvordan Real Sociedad fikk stå og spille ball nesten uforstyrret inne på Rosenborgs banehalvdel i lange perioder av andre omgang. Om man ikke visste bedre kunne man tro at Rosenborg hadde parkert bussen og var fornøyd med uavgjort, men de måtte jo vinne for å ha håp om avansement!

Nå hører jeg at den opprinnelige planen var slik. Spanjolene skulle få ha ballen og RBK skulle kontre. Det fungerte greit i første omgang der Rosenborg kontret seg til de største sjansene. Den andre ble bare stusslig sett med trønderske øyne.

Les også

Bruttern misfornøyd etter Bendtner-annulleringen: – Tror ikke vi skal klage på dommerne i Eliteserien

Rosenborg manglet aggressivitet i forsvarsspillet, de klarte ikke å komme opp i ballfører og må «pumpe» mer for å vinne ballen. Vi som har vært med en stund og opplevd at Rosenborg styrte hjemmekamper mot noen av de beste lagene, blir litt skuffet. Men kanskje skal vi innse at nivåforskjellen er blitt større. Man kan for så vidt lese det ut av tabellene i mesterligaen, der mange lag over RBKs nivå går gjennom turneringen uten seier. Velrennomerte lag som Benfica og Feyenoord står faktisk uten poeng.

Adresseavisens sportskommentator, Kjetil Kroksæter.

Om det er forbedringspotensial defensivt, er det enda mer å hente i den offensive delen. I går klarte de ikke å gi motstanderen trøbbel. Turneringen sett under ett, har RBK skapt svært få sjanser. 2 + 3 mot Zenit, 1 + 1 mot Real Sociedad. Bare fem sjanser i hjemmekampen mot gruppens slaktoffer Vardar, er heller ikke imponerende.

Det gir håp at troppen er styrket offensivt i løpet av sesongen med spillere som Samuel Adegbenro og Anders Trondsen. I går så vi at det bor mye i Jonathan Levi også. Men potensialet er ikke tatt ut fordi spillerne har øvet for lite sammen. Mye mangler på samhandlingen.

Les også

Massiv piping da målet ble annullert: Her er Bendtners egen versjon

En av mine kjepphester er at Kåre Ingebrigtsen må rendyrke en spiller i ankerrollen på midten, og helst en som kan fylle rollen som playmaker, for å gi angrepsspillet en ny dimensjon. I år har oppgaven være fordelt på mange. Jeg nevner Anders Ågnes Konradsen, Marius Lundemo, Anders Trondsen og Jacob Rasmussen. Akkurat nå peker Trondsen seg ut som min favoritt.

Hver kamp på dette nivået bekrefter at Rosenborg ligger litt etter konkurrentene i egenskaper og ferdigheter. Slik har det vært og slik vil det være. Oppskriften på å utligne den forskjellen er også den samme som den har vært: Rosenborg må bli bedre enn konkurrentene på samhandling. Det handler om å øve mye med de samme spillerne i faste roller.

Les også

Hansen gir seg på landslaget: – Har bygget seg opp over tid

For RBK handlet denne kampen om å kapre tre poeng for enhver pris. Med det utgangspunktet kan strategien forklares, men det er ikke utviklende å ligge bakpå og forsvare seg gjennom store deler av kampen. For å bli bedre må man våge å spille med risiko.

Kåre Ingebrigtsen har snakket om å øve i Europa. I år har de virkelig øvd, men tilsynelatende på nye ting i nesten hver kamp. Er ikke tiden inne for å lage en tydelig plan for hvordan Rosenborg vil fremstå, hjemme og borte?

Lyspunkter har det vært, som kampene mot Celtic og Ajax i kvalifiseringen og hjemmekampen mot Zenit, som de var nær ved å vinne. Men de ble et nummer for små hele veien, og det glipper litt på slutten i kampene, akkurat som for landslaget. Typisk norsk, kan man si. Og neppe helt tilfeldig.

Hør siste episode av Rasmus & Saga:

Les mer om

  1. Rosenborg BK
  2. Europa League
  3. Kåre Ingebrigtsen
  4. Kjetil Kroksæter