Fotball

Han kjemper om en pokal på veien mot noe langt større

OM FOTBALL: 26. mai har betydd alt for Ole Gunnar Solskjærs (48) karriere. På samme dato kan han ta et nytt steg i gjenreisingen av Manchester United.

  • Erlend Nesje
    Journalist

Etter 92 minutter og 17 sekunder dyttet Ole Gunnar Solskjær frem høyre stortå.

I ett hundredels sekund tenkte nordmannen at han hadde bommet, at ballen traff hendene til keeper Oliver Kahn eller hodet til Michael Tarnat på målstreken.

Så tittet 26-åringen opp. Ballen var på vei mot nettaket, Manchester United mot Champions League-triumf og han selv plasserte seg blant klubbens spillere med evig heltestatus.

8036 dager etter at Solskjær scoret seiersmålet i finalen mot Bayern München, er datoen igjen 26. mai.

Og igjen skal han forsøke å vinne en pokal for Manchester United, i Europa League-finalen mot Villarreal i Gdansk.

Slik ser Europa League-trofeet ut.

Europas taperfinale

Det er like greit å rive plasteret av såret med én gang:

Europa League er turneringen den engelske giganten ikke ønsker å delta i.

Når du har vunnet 20 hjemlige seriegull og løftet den største Europa-pokalen tre ganger, blir den nest viktigste internasjonale turneringen fattigmannstrøst.

Manchester United Football Club skal måles ut fra resultatene i Premier League og Champions League. I den rekkefølgen.

Old Trafford-klubben skal heller ikke vinne en pokal nå og da. De skal gjøre det regelmessig, helst hver eneste sesong.

Derfor er en finale i Europa League en liten avstikker på veien mot noe som skal bli langt større i Ole Gunnar Solskjærs gjenreisingsprosjekt:

Manchester United ønsker å bli en serievinner igjen i de største turneringene.

For å bli det må de øve på å vinne pokaler igjen. Dermed blir en finaleseier i Gdansk svært viktig, helt uavhengig av om den er liten eller stor, stygg eller fin.

En pokal der kan gi håp om langt bedre tider for en klubb som ikke har vunnet et trofé siden Europa League-seieren i 2017.

Fire år er lenge i et menneskeliv.

For Manchester Uniteds premieskap må det føles som en evighet.

Ole Gunnar Solskjær sendte seg til evig heltestatus i Manchester United da han 26. mai 1999 ble matchvinner i Champions League-finalen mot Bayern München.

Kan bli første nordmann

Etter 90 minutter på Stadion Energa Gdansk vet vi om Solskjær er den første norske treneren som har vunnet en Europa-cup.

Det er nok mer av akademisk interesse. Kjekt å ha på papiret.

Langt viktigere for nordmøringen er at hans posisjon som manager vil bli styrket, at han vil få en uvurderlig økt anseelse i en av Europas aller tøffeste fotballjobber.

For det er ikke mange månedene siden mange av oss var ganske sikre på at nordmannen ikke hadde en lang fremtid foran seg på Old Trafford.

1. november lå Manchester United på 15. plass i Premier League.

Solskjær ble kritisert for å smile etter tap, han ble kalt gymlærer i enkelte engelske medier, han ble beskyldt for å være naiv og svak taktisk.

Det er neppe mange andre managere som kunne berget seg ut av en sånn situasjon.

Men Solskjær gjorde det.

Reddet 21 år senere

Og igjen må vi tilbake til 26. mai 1999 og den legendestatusen som ble skapt etter at Solskjær scoret det målet på overtid i Champions League-finalen mot Bayern München.

Han ble elsket av supporterne. Han ble elsket av klubben. Han sikret seg de ekstra bonuspoengene som kunne kvitteres ut da det brant under føttene i november.

Målet på Camp Nou i 1999 definerte Solskjærs karriere og reddet ham 21 år senere.

Manchester United ville ikke sparke en legende. De ga Solskjær tid, og nå har både manager og klubb fått betalt for det.

Avstanden til Premier League-toppen er mer enn halvert for denne sesongens tabelltoer.

Nå kan klubben endelig vinne et trofé igjen.

Etter å ha snudd jojo-resultater og motgang i 2020 til seire og positivitet i 2021, fremstår Solskjær selv som en langt tryggere og tydeligere leder. Han kan glefse i intervjusituasjoner. 48-åringen fra Kristiansund er ikke lenger «baby-faced assassin». Solskjær minner mer og mer om en sjef med stor S.

Det er rart hva gode resultater gjør med mekanismene i fotballbransjen.

Ser hele mennesket

Solskjær innrømmer selv at han ikke er den beste på treningsfeltet. Senest i et TV2-intervju for to uker siden sa nordmannen at han er en bedre manager enn trener.

Han er mer opptatt av å se menneskene enn terpingen på feltet, der har han gode støttespillere i blant andre Mike Phelan, Michael Carrick, Darren Fletcher og Kieran McKenna.

Med jevne mellomrom leser du intervjuer med nåværende og tidligere United-spillere, der de spesielt trekker frem Solskjærs evner innenfor «man-management».

Det handler om å bli sett.

– Noen ganger er det en arm rundt skulderen, og noen ganger er det et par sterke ord. Men jeg liker å se fremgang i spillere og mennesker, som da gjør et bedre lag. Selvfølgelig har jeg prinsipper for hvordan vi skal spille fotball, men jeg har trenere som gjør mer enn meg på feltet, forklarte Solskjær i det nevnte intervjuet.

Solskjær har klart å få det beste ut av spillerne.

Fulltreff med Fernandes og Cavani

I tillegg har han truffet blink på overgangsmarkedet.

Det er ikke sikkert Manchester United hadde vært i Gdansk uten Bruno Fernandes eller Edinson Cavani. Spesielt de to har vært helt essensielle i Manchester Uniteds snuoperasjon.

Men det er også et fotballags øverste leders fortjeneste å ha hentet de riktige spillerne, på samme måte som han får all skyld ved bomkjøp.

Det er en managers lodd her i livet.

Som også resultatet i Gdansk vil være.

Et tap vil føre til fortsatt gnål om at det i beste fall vil være fem år siden sist de vant en tittel. Det vil igjen bli stilt spørsmål fra omgivelsene om Ole Gunnar Solskjær er vinneren som kan lede klubben tilbake dit de vil: Som Englands og kanskje Europas beste fotballklubb.

En seier vil gjøre sommeren og inngangen til neste sesong langt lystigere. De trenger en pokal å samles rundt. Ikke fordi et Europa League-trofé kommer til å bli snakket om de neste 10 årene.

Men fordi det kan gi håp her og nå om noe enda større i fremtiden.

For etter tredjeplass i fjor, annenplass i år, er det kun én ting som gjelder for Solskjær og Manchester United den kommende sesongen.

Vinne Premier League-tittelen for første gang siden vinnermaskinen Sir Alex Ferguson ga seg i 2013.

Det er jo det Manchester United Football Club er tuftet på.

Være best. Hvert eneste år.

Men først må jobben gjøres igjen 26. mai.

PS: Tidligere manager Matt Busby er en av de største i Manchester Uniteds enorme historie. Han gjorde klubben til en maktfaktor på 1950- og 60-tallet. Busby ble født i 1909. Dato? 26. mai ...

Les mer om

  1. Europa League
  2. Manchester United
  3. Ole Gunnar Solskjær