TILBAKEBLIKKET: Lothar Matthäus løftet pokalen og ble kåret til verdens beste spiller i 1990, men det var skihopper han egentlig ville bli.
VM 1990: Først en kort latter, så et lite «bu-hu-hu». Som om Matthäus hadde ventet på spørsmålet om en av sine få nedturer i karrieren, finaletapet i Champions League mot Ole Gunnar Solskjær og Manchester United i 1999.
– For meg er dette glemt. Hva kan jeg gjøre med den kampen nå?
Vi traff Sky-ekspert Matthäus noen timer før Bundesliga-duellen mellom Borussia Dortmund og Bayern München tidlig i mai 2013, tre uker før de samme lagene skulle møtes i Champions League-finale på Wembley.
I en romslig TV-buss utenfor Westfalenstadion satt den tyske fotballegenden tilbakelent i en sofa og snakket om egen karriere, som blant annet inneholdt fem VM-sluttspill, tre VM-finaler, 25 VM-kamper, 150 landskamper for Tyskland, seier i Ballon d’Or-kåringen og syv seriegull med Bayern München.
Norsk hoppfavoritt
Men oppturen over alle oppturer var da han kunne løfte VM-trofeet på Stadio Olimpico etter å ha slått Diego Maradonas Argentina 1–0 i 1990-finalen.
Alle unge fotballspillere i hele verden drømmer om å løfte den pokalen, Matthäus er en av få som har gjort det.
Midtveis i et intervju som varte i rundt 20 minutter begynte Matthäus plutselig å snakke om vintersport. Om hvordan Ole Einar Bjørndalen utklasset de tyske skiskytterne, om hoppsportens utvikling, og at han selv mot slutten av 60-tallet drømte om en karriere med sterk oppdrift, perfekt nedslag og 20 i stilkarakterer.
– Bjørn Wirkola! Han var min favoritthopper for 45 år siden.
– Eh, fleiper du?
– Nei, nei, hvorfor skulle jeg ellers huske navnet? Han var min favoritt som liten. Jeg var Bjørn Wirkola da jeg hoppet på ski. Broren min var Jiri Raska.
– Hvorfor var han favoritten?
– Kanskje fordi han vant så mye. Jeg husker ham som den beste. Jeg liker vintersport og ser nesten alt på TV.
Intervjuet var over, men på vei inn i sminkerommet snudde Matthäus seg og sa:
– Kan du gjøre meg en tjeneste når du er tilbake i Norge? Du må hilse så mye til Bjørn Wirkola!
Vi ringte Wirkola noen dager senere.
– Jøss, husker han meg som skihopper? Det setter jeg virkelig pris på. Matthäus var jo en av de store spillerne i sin tid.