Fotball

– Jeg har ingen følelser for HamKam

<p>Etter at Arne Erlandsen fikk sparken i HamKam, har han brutt all kontakt med Vegard Skogheim. Søndag står de ansikt til ansikt på Briskeby – et sted og en klubb han har mistet alle følelser for.</p><br></br><br></br>

Arne ErlandsenUll/Kisa Foto: Marius Skjelbæk

  • Marius Skjelbæk

JESSHEIM: Spillerne ligger utslått på gresset – og en autoritær trener beordrer dem opp igjen. Brutalt partispill og fem mot fem på kort bane.

Arne Erlandsen (51) strutter av selvtillit i sin nye boblejakke. Emblemet tilhører Ull/Kisa og under står det elite med store bokstaver. Takket være Erlandsen står det trolig det samme igjen neste år. Han har snudd en klubb som forberedte seg på nedrykk til fornyet kontrakt på nivå tre.

Bak tre låver ved folkehøgskolen på Jessheim gjør han de siste forberedelsene før møtet med avdelingens stormakt. Treningen foregår i skogen.

I morgen skal Erlandsen ut mot en helt annen skog.

Sin gamle kollega og mannen som satte seg i sjefsstolen på Briskeby da han 11. juni fikk sparken i HamKam.

– Ikke naturlig

Da Frode Grodås led samme skjebne to og et halvt år tidligere, skulle Arne Erlandsen og assistenttrener Vegard Skogheim bygge opp HamKam igjen. Opprykket i 2007 var udiskutabelt, men så startet nedturen. Og den vedvarte. Resultatet ble at Arne måtte gå etter ti serierunder i 2009. «Skogen» tok over.

Resten av 2009-historien i Adeccoligaen kjenner vi.

Og like godt kjenner vi til historien om at grønnbuksene nå er på vei opp igjen. Det eneste laget som kan nærme seg Kammas prestasjoner i høst, ledes av Arne Erlandsen. Nå har de suksess begge to. Både Skogheim og Erlandsen. Men kontakten mellom trenerskikkelsene er brutt:

– Det er ikke naturlig for meg å ha noe kontakt med Vegard. Det har vi ikke hatt etter at han tok over, sier Arne Erlandsen til HA-sporten.

Etter at han fikk sparken, ble det kjent at han ønsket å fjerne Skogheim fra staben.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg om personer nå. Men jeg følte det var flere i prestasjonsgruppa som var illojale mot meg.

– Er du og Vegard uvenner i dag?

– Nei, for å være det må man ha et forhold til en person. Det har ikke vi til hverandre.

– Advarte klubben

Han var dypt uenig med HamKam-ledelsen, som i hovedsak besto av styreleder Morten Meyer og daglig leder Tor Rullestad, da han ble sagt opp.

Arne innrømmer nå at han forlot Briskeby med en bismak.

– Klubbledelsen lot seg styre fullstendig av omgivelsene rundt, etter min oppfatning. Hadde mitt opplegg blitt fulgt er jeg helt sikker på at vi hadde nådd kvalifiseringsplassen. Kanskje vært i Tippeligaen i dag. Vi spilte ikke dårlig i de ti kampene jeg var trener i 2009, med unntak av en omgang mot Mjøndalen. Over tid får man igjen for gode prestasjoner. Men klubben valgte å la seg styre av resultater og andres meninger. Slik går det ikke an å drive en toppklubb. Og jeg advarte dem mot det som kom til å skje. At det skulle ende med nedrykk, trodde jeg riktignok ikke, forteller Arne.

– Null følelser

I dag sitter romerrikingen igjen med null følelser for HamKam.

– De har jeg mistet. HamKam betyr ikke noe for meg lenger. Jeg mente det som skjedde var totalt feil, og det ville vært håpløst av meg å sitte her i dag og si at det er en klubb som preger meg, forklarer han.

Han vil likevel understreke at følelsene hans til tidligere arbeidsgivere ikke har blitt svekket på grunn av avsluttet arbeidsforhold. Han trekker fram Lillestrøm og IFK Göteborg som eksempler.

Stemplet i Hamar

Fra supporternes hold kom det etter hvert mange beskyldninger mot HamKam-miljøet. Rykter om at spillere, trenere og ledere ofte var ute på byen var ett av dem. I tillegg ble Erlandsen offer for kraftige beskyldninger på forumet til klubbens nettsteder.

50-åringen nekter ikke for at det var noe som fulgte ham mot slutten av HamKam-karrieren. Han måtte også bruke ressurser på å fjerne det:

– Som leder måtte jeg også stå til ansvar for beskyldninger og problemer rundt spillerne mine. Men jeg opplevde beskyldningene mot meg som hårreisende. Når det går dårlig lar supportere frustrasjonen gå utover rimelighetens grenser. I dette tilfellet gikk det altfor langt. Det gikk også utover min famile.

– Jeg vil likevel la være å kommentere så tåpelige påstander konkret. Det sier mer om enkelte personer rundt HamKam, svarer Ull/Kisa-treneren.

– Har det ødelagt for deg i ettertid?

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg mener at jeg er en av Norges mest kompetente trenere. Hvermannsens oppfatning av meg går ikke utover min motivasjon og selvtillit som fotballtrener. Men tiden i HamKam har ødelagt i den grad vi rykket ned fra Tippeligaen. Det tar jeg min del av ansvaret for.

Buet ut

Saker som å la Oluwasegun Abiodun spille på Brann stadion i 2008 og spilleropprøret etter den mye omtalte La Manga-turen i oppkjøringen året etter, var kanskje det som skapte mest vrede hos supporterene. Klubben sto likevel bak Erlandsen og han hadde på det tidspunktet full tillit.

Da HamKam tapte 3-1 hjemme mot «lillebror» Nybergsund 16. mai, startet deler av BriskebyBanden med pipekonsert mot treneren:

– BriskebyBanden bryr jeg meg ikke noe om. Jeg mener de oppførte seg dårlig. Jeg har ikke noe forhold til dem på noen som helst måte.

Tilbake

Selv hevder han at møtet med gamleklubben ikke blir spesielt for ham. Utenom at han har lyst til å vinne kampen, naturligvis. Han kommer til Hamar som bare Ull/Kisa-trener i tankene etter at han sa opp kontrakten med nigerianske Rangers. Erlandsen ble ikke overrasket da pengene fra klubben ikke kom inn på konto, men han innrømmer at det var noe han var godt forberedt på og noe han så fram til.

Og til slutt et spørsmål som alle fotballtrenere får: Hva skjer videre?

Arne har til svar at tiden vil vise, men at utenlandske klubber er det som lokker mest.

I morgen er det i hvert fall ingen tvil om hva som skjer:

Arne blir igjen å finne i Briskeby-lokalene.

Som «frelser» i en klubb som denne helgen sitter i bortegarderoben.

Les mer om

  1. Fotball 2. div