Så mye kan et nedrykk koste Brann

Klubben er i gang med å lage to budsjetter for neste sesong.

Brann begynner i disse dager med budsjettarbeidet. Mot slutten av året skal styret vedta et budsjett. Men i år blir dette arbeidet litt annerledes enn normalt:

– Det er klart at vi må se på to ulike scenarioer. Ett for Eliteserien og ett for Obos-ligaen. Det er en realitet at vi må gjøre det, sier Vibeke Johannesen, daglig leder i Brann.

Brann rykket ned i 2014. Den gangen kuttet klubben 14 årsverk. Det ble kuttet i fagfelt som arrangement, media, medisin, trening og økonomi.

Johannesen kan ikke utelukke at noen må gå også denne gangen dersom det blir nedrykk, men sier situasjonen er annerledes nå. Blant annet fordi Brann ikke har ansatt like mange igjen som de kuttet.

Brann har også mer forutsigbare avtaler med sponsorene og de kan kutte spillernes lønn og bonus, slik BT tidligere har skrevet.

Dette tror hun Brann kan miste

Da Brann rykket ned sist, forsvant 23 millioner kroner av klubbens inntekter. Det var først og fremst de store inntektene fra tilskuere, sponsoravtaler og medieavtalen som ble mindre.

Bildet kunne ha vært verre uten gaver fra Trond Mohn. Byens rikeste mann bidro med rundt 20 millioner kroner både i nedrykksåret 2014 og i 1.-divisjonsåret 2015.

Brann er helt i startfasen med å jobbe frem to budsjetter: Ett for Obos-ligaen og ett for Eliteserien. Men Johannesen anslår at nedrykkskostnaden vil være noe lavere enn sist.

En fundamental forskjell er uansett at Brann ikke lenger har Trond Mohn som giver.

– Vi vil nok tape rundt 20 millioner kroner i inntekter dersom vi rykker ned, er Johannesens kjappe kalkyle.

– Måtte restarte klubben

Av lag som har rykket ned de siste årene, er det Viking (2017) og Lillestrøm (2019) som ligger nærmest Brann med tanke på klubbstørrelse og omsetning.

Fra nedrykksåret til det neste, kuttet Lillestrøm utgiftene med nesten 24 millioner.

Daglig leder i Lillestrøm, Robert Lauritsen, sier at man hadde en klausul i alle spillerkontrakter som innebar lønnskutt ved nedrykk, og alle ansatte i staben ble tilbudt sluttpakker.

– Vi måtte restarte hele klubben. Dette innebar å se på alle kostnadene. Hva var mulig å kutte og hva var ikke mulig å kutte? Det ble en stor øvelse.

Nedrykkskamp koster

Økonomisjef Markus Grass forteller at Vikings nedrykk sved, men da var klubbens økonomi allerede på full fart mot avgrunnen. Det ble kuttet 10 millioner i utgifter fra nedrykksåret til det neste.

– Det ble en negativ spiral. Vi underpresterte over lang tid, interessen falt, og det tynget igjen økonomien. Til slutt endte det som det måtte, sier Grass.

Viking begynte allerede på høsten å kutte i antall ansatte, uavhengig om klubben skulle holde plassen. Nedrykkskampen hadde også kostet mye i seg selv.

– Selv om du beholder plassen etter en sånn sesong, så har økonomien båret preg av laber publikumsoppslutning, mindre interesse fra samarbeidspartnere, lavere medieinntekter. Du har gjerne gjort noen grep underveis også. Vi hentet en del spillere, slik Brann også har gjort, uten at jeg kjenner detaljene i det.

Forskjellen på ett og to år i Obos

Johannesen sier det er vanskelig å kutte mye i klubbens utgifter dersom klubben skulle rykke ned.

– Mange av utgiftene våre er knyttet til avdeling sport. Dilemmaet er at vi trenger slagkraft for å eventuelt rykke opp igjen.

Branns leder understreker at klubbens fokus er å unngå nedrykk, ikke planlegge for det.

– Men realiteten er at vi er på bunnen av tabellen, og vi må også være realistiske og forberede oss på ulike utfall, sier Johannesen.

Både da Lillestrøm og Viking rykket ned var målet utvetydig: Man skulle rett opp. Det samme gjaldt Brann da de i 2015 planla ti millioner i underskudd for å rykke opp.

To år i 1.-divisjon har naturligvis større konsekvenser enn ett. Grass’ erfaring er at sponsorer, publikum og spillere gjerne blir med ned for å løfte klubben. I alle fall i ett år.

– Det prosjektet blir vanskeligere å selge inn år nummer to, sier Grass.