Fotball er religion i Tyrkia. Slik blander Erdogan seg inn.

Fotballfan og president Recep Tayyip Erdogan har stor påvirkning på fotballen i landet. Men bestemmer han hvordan kampene ender?

Hvor viktig er fotball i Tyrkia?

Sammenlignet med andre land: Ekstremt viktig. En undersøkelse fra analysebyrået Nielsen i 2018 viste at 75 % av tyrkere er interesserte eller veldig interesserte i fotball. For eksempel har landets største klubb, Galatasary, 30 millioner fans, ifølge flere kilder.

Kan fotballmiljøet påvirke politikerne?

Ja, kroneksempelet er demonstrasjonene mot myndighetene i 2013, som startet i Taksim Gezi-parken. Supporterne til fotballklubbene Fenerbahçe, Galatasaray og Besiktas spilte en stor rolle i demonstrasjonene.

«Vi er vanligvis fiender, men dette har virkelig ført oss sammen. Det har aldri skjedd før», forklarte 18-åringen Mert Gurses til Reuters da. Det startet som en demonstrasjon mot byggingen av et stort kjøpesenter i parken. Men etter hvert handlet det om en bredere kritikk av regimet til president Recep Tayyip Erdogan.

Har myndighetene pleid å blande seg inn i fotballen?

Ja. Militærjuntaen som styrte på 80-tallet, for eksempel, «satte ny verdensrekord i politisk trykk på fotballen», beskriver forfatter Ekim Caglar. Her er to eksempler på politisk påvirkning:

1) I 1981 flyttet myndighetene klubben Ankaragücü opp til toppdivisjonen. De var ingen sportslige kriterier, de mente bare hovedstaden burde være representert.

2) På 60-tallet ble mange klubber tvunget til å slå seg sammen. Slik ble flere rivaliserende klubber til én storklubb i mange byer. Hensikten var at disse nye sammenslåingsklubbene skulle kunne konkurrere med klubbene i Istanbul, og at fotballens maktsenter dermed ble mer spredt.

Hva med nyere eksempler?

For syv år siden skjedde det en viktig endring i tyrkisk fotball. Papirbilletter ble avskaffet og erstattet med elektroniske billetter.

Man trenger et såkalt Passolig-kort for å kjøpe billetter på nettet. Innføringen av Passolig førte til massive supporter-demonstrasjoner og boikott av kamper. Stadionene har kameraer med ansiktsgjenkjennelsesteknologi. Supporterne må også gi fra seg personopplysninger for å kjøpe billett. Disse kan bli gitt til politiet.

Systemet kan tolkes som et forsøk på å bekjempe supportervold. Men kritikerne hevder Erdogans motiv ikke bare var å kontrollere supporterne, men også berike sin egen familie. Da Aktif Bank i 2012 vant kampen om å få drifte passolig-systemet, var Erdogans svigersønn sjef for bankens holdingselskap Calik Holding. Passolig fører til enorme inntekter for selskapet.

På hvilke andre måter påvirker Erdogan fotballen?

Erdogan er selverklært fotballfan. Han har tette koblinger til ledelsen av det tyrkiske fotballforbundet. Der tas omtrent ingen beslutninger uten Erdogans velsignelse, sier Daghan Irak, forfatteren bak boken «Football Fandom, Protest and Democracy: Supporter Activism in Turkey». Erdogan har også en «egen» klubb som han løfter frem.

Hvilken klubb er det?

Klubben Istanbul Basaksehir har svært tette bånd til Erdogan og regimet. Da lagets stadion ble åpnet i 2014, scoret Erdogan hat trick i en oppvisningskamp. Klubben har store økonomiske muskler, men veldig få fans. I taler har Erdogan oppfordret folk til å dra på kampene deres.

Hva vil Erdogan med klubben?

Mange tolker prosjektet som et motsvar til de tre store klubbene i Istanbul: Fenerbahçe, Galatasaray og Besiktas. Supporterkulturen i disse klubbene er i stor grad moderne, sekulær og europeisk, det motsatte av hva Erdogan står for. Istanbul Basaksehir kan sees på som et forsøk på å vise at Erdogans Tyrkia er fremtiden. Derfor var klubbens seriegull i 2020 svært gunstig.

Bestemmer Erdogan hvilke lag som vinner kamper?

Dommeravgjørelser er gjenstand for konstante konspirasjonsteorier blant fotballsupportere i Tyrkia. Det er sterke meninger når ting går Istanbul Basaksehirs vei. Men ekspertene vi har snakket med, tror ikke Erdogan kommer med ordre til dommere. For da ville vel ikke Istanbul Basaksehir ligget som nummer 17 på tabellen nå?

Hva med det tyrkiske landslaget? Har det en politisk funksjon?

Landslaget har lenge blitt brukt som en instrument for nasjonalisme. Eller et «propagandaverktøy», som forfatter Daghan Irak kaller det. Under landskamper i 2019 fikk Tyrkia-spillerne stor oppmerksomhet for sine militær-hilsener. Det var en markering av Tyrkias militære angrep mot kurdiske områder i Syria.

Beordrer Erdogan slike markeringer?

Nei, tror ekspertene vi har snakket med. Nasjonalismen står sterkt i Tyrkia. Derfor er det kanskje ikke nødvendig med en ordre. Hvis én på laget foreslår å gjøre militærhilsen, kan det være vanskelig å være den som sier nei. «De siste 20–30 årene har fotballen alltid vært en del av en militær diskurs i Tyrkia», forklarer Ekim Caglar.

Ekim Caglar (statsviter og forfatter), Daghan Irak (foreleser og forfatter), The Guardian, Josimar, BBC, CNN, dw.de, ft.com, Reuters