Sport

Alpinisten og pianisten

Kajsa Vickhoff Lie var på vei til noe stort. Men så kom fallet. Det skulle føre til et møte med en hun aldri hadde hørt om.

  • Kurt B. M. Haugli
    Journalist

Mann (69): Mørk grå knesid frakk, skjerf (grått), grått hår, svarte sko, lett haltende på grunn av et dårlig kne.

Kvinne (23): Hvit treningsjakke, blondt hår, rosa joggesko, lett haltende på grunn av et dårlig kne.

Et virus, et dikt, et fall, tre brudd, en e-post og en rekke møter senere stiller de to ut et vennskap i bokform. Det var få som så det komme. Kajsa Vickhoff Lie, alpinist med stort talent for å styrte ned fjellsider i Mellom-Europa, og Ketil Bjørnstad, forfatter og musiker med sceneerfaring fra Nordstrand til Tokyo. De fant hverandre.

Ikke slik Se-og-Hør-fant-hverandre, må vite. Musikeren, stort sett kledd i sort, har en stor kjærlighet, ja nesten besettelse, for sporten på hvit snø, alpint. Det har også Kajsa Vickhoff Lie.

Hun kjører ned fjellsidene, Ketil Bjørnstad ser på med innlevelse, entusiasme og lidenskap, eller som han sier det i boktittelen: besettelse. (Han har dog aldri hatt en alpinstøvel på sine føtter.)

Da alt stoppet

Da musikeren fikk pandemiavlyst alle konserter mens alpinistene fortsatt kjørte, ble det mer enn tid god nok til å dyrke sin alpine kjærlighet. Han fikk en favoritt: hun som sist vinter var bare 22 år, men tok den ene glitrende plasseringen etter den andre. Hun som smilte og jublet for 6. plass. 68-åringen heiet fra sofaen på Nordstrand. Ikke minst heiet han da hun tok sin første plass på pallen. I Garmisch-Partenkirchen, løypa hvor hun hadde falt tidligere.

Det gjorde inntrykk på forfatteren. Han gikk til skrivemaskinen. Dikt til hennes ære ble skrevet og midlertidig arkivert, muligens for en senere samling.

Vinteren gikk, forfatteren så VM i Cortina, og han satt der selvfølgelig da verdenscupen kom til Val di Fassa. Det gikk galt. I et millisekunds uoppmerksomhet gjorde Vickhoff Lie en feil. Hun dundret ut av løypa og inn i nettet. Det så ikke bra ut. Tre brudd ble konstatert.

Dagen etter sendte forfatteren diktet fra den dagen det gikk så bra i Garmisch, til alpinisten via hennes far. Det skulle bli mer enn et dikt, det ble en bok. «Downhill» forteller hele historien.

Lærdom til begge

På et bakeri med lukt av god kaffe og ferske fristelser fra bakerovnen, omgitt av lunsjende hjemmekontorister, snakker de om det noe eiendommelige vennskapet som utviklet seg etter at e-posten med diktet ble sendt.

Kajsa: – Det var et så fantastisk fint dikt. Jeg måtte google for å finne ut hvem han Ketil Bjørnstad var, da. Da fant jeg ut at han var pianist og noe forfattergreier, så jeg svarte ham hyggelig og takket. Selvfølgelig skal du få publisere diktet, svarte jeg. Og så kom hans bokidé. Jeg hadde jo uansett ikke noe annet å bruke tiden til de neste seks månedene, så jeg tenkte at jeg kan jo like godt være litt med på det. Men at det skulle utvikle seg til et sånt vennskap, og at vi skulle lære så mye av hverandre, hadde jeg ikke trodd. Det har bare skjedd naturlig. Jeg har aldri liksom stilt spørsmål rundt det. Det er utrolig mye jeg har fått igjen for dette.

Ketil: – Det har vært utrolige ni måneder for meg. Jeg hadde jo ikke trodd at året skulle bli slik. Jeg hadde snakket om Kajsa fire timer den ettermiddagen etter fallet. Da sa min kone at du må bare sette deg ned og skrive denne boken. Jeg tenkte at dette er genialt. Men jeg hadde ikke ventet at jeg skulle få en slik sjenerøs tilbakemelding fra Kajsa. At hun faktisk skjønte at jeg mente alvor, tok det selv på alvor og hadde tid til å prioritere. Det å kunne beundre noen er viktig å bevare. Det er viktig at man ikke blir en sånn gammel mann som har sett alt i verden. Den ungdommelige viljen og gleden som hun viste hele veien, var stort å oppleve.

Prestasjonskultur

De driver begge med prestasjoner på høyt nivå. De trener og øver. Ketil Bjørnstad deltok i pianokonkurranser da han var på hennes alder. Han brukte, og bruker, minst like mye tid på øving som hun på trening. De har funnet et slags fellesskap i hver sin prestasjonskultur.

Kajsa: – Jeg vet jo ikke hvor lenge en konsert varer for din del, men det er uansett en veldig kort periode sett i lys av hvor mye arbeid som ligger bak, da. Det at du skal prestere på den lille marginen, og at en liten feil kan få fatale konsekvenser. Slik er det både i en utforløype og en pianokonsert. At en skal kunne hente seg inn igjen uansett om det blir fint eller ikke, er viktig. Det er det som gjør at treningstimene gir mening. Der ser jeg en stor sammenheng i det vi begge gjør.

Ketil: – Jeg skriver om hvordan jeg tenker på porter når jeg opptrer. Her om dagen spilte jeg på Skarnes på en klassisk pianofestival. Jeg så at Øystein Sunde satt i salen, og ble litt nervøs. Jeg tenkte at nå skal jeg imponere Øystein, og så kom jeg til et sånt kjempevanskelig parti. Da slo det meg at jeg må tenke på Kajsa og portene. Nå må jeg bare gjennom de verste portene, det verste henget. Det er en liten trøst i det, og samtidig vet jeg hvordan du tenker når du nærmer deg de vanskelige partiene i løypa.

Vil vekke noen

De to har vidt forskjellig bakgrunn. Hvordan tror de egentlig at denne boken om pianisten og alpinisten blir mottatt i deres respektive miljøer?

Kajsa: Det er ikke så mange i min generasjon som leser bøker. Jeg tror de kommer til å lese denne av nysgjerrighet. Og så tror jeg det er noe å lære av det. Vi må få en slutt på dette A4-livet til idrettsutøvere og sette pris på det livet vi har. Jeg håper at jeg kan være et steg inn for å bringe folk inn i en litt annen verden. Man lærer mye av hans historie som artist.

Ketil: Det er helt sikkert noen som er overrasket over at dette kommer. Men for meg er det helt logisk. Jeg har vært opptatt av dette lenge, og jeg har referanser til alpint i de seks «tiårsromanene» som jeg har gitt ut. Jeg har dratt med meg alpint hele veien så godt jeg har kunnet.

Om mye er forskjellig ved de to, så har de én ting felles: skrøpelige knær. Ketil har et kne som alderen har spist opp, Kajsa har et kne som er operert flere ganger siden fallet i Val di Fassa.

Kajsa håper å være på ski med startnummer i løpet av vinteren. Ketil håper at han skal ta på seg en alpinstøvel for første gang.

Andre nye sportsbøker denne høsten

  • Thor Gotaas – Hannibalbakken, Perseløkka og Ruudhytta

    En historie om idrettsglede, dugnad og moro i hoppbakken.

  • Ingerid Stenvold – Vinnerhjerte

    Åpent og ærlig forteller Marit Bjørgen om livet som tidens mestvinnende langrennsløper.

  • Jarle Fredagsvik – Edvald og Alexander – kampen om den norske sykkeltronen

    To rivaler, én trone. Dette er fortellingen om Norges to beste syklister det siste tiåret.

Les mer om

  1. Alpint
  2. Kajsa Vickhoff Lie