Sport

Landslagstreneren har fått ny sjef. Hun heter Isabell, og gjør at pappa blir varm om hjertet.

Stolt Alexander Stöckl tar fatt på en ny hoppsesong, og for første gang er det flere enn ham som bestemmer.

Alexander Stöckl liker sin nye rolle, som pappa til Isabell. Han vet at han skal klare å skille mellom det private og jobb.
  • Mette Bugge
    Journalist

Han er blitt 42 år, og tar fatt på sin sjette sesong som norsk landslagstrener. Den første som pappa.

Den seks uker gamle babyen har allerede fått sin viktige plass hos Stöckl og samboer Ina Bergmann. Han som pleier å stå på trenertribunen når hopperne er i aksjon og som skal gi dem nøklene for at de skal prestere, har selv fått en helt ny oppgave.

Isabell skal trilles, rugges, og må ha nye bleier. I leiligheten er det barseltid, mindre søvn enn normalt, og likevel så godt. Østerrikeren sier som så mange andre ferske foreldre:

— Det er noe helt spesielt som har skjedd i livet. Mange har sagt at det å bli pappa er fantastisk, og det er greit, men jeg tror man må erfare det selv. Og ja, det er fantastisk, understreker han leende.

Pappaen til datteren som ble født 24. mars er stolt. Først og frem av samboer Ina (Bergmann), mammaen til Isabell.

— Det er umulig for en mann å forestille seg hvordan det egentlig er når man er med på fødselen, ikke minst smertene. Det er bare å ta av seg hatten.

Må fordele oppgavene

Stöckl rugger vognen med familiens nykomling, som sover godt i barnevognen. Hun er mett og fornøyd.

Landslagstreneren, som kom til Norge med samboeren i 2011, sier det nesten ikke går an å beskrive med ord alt det som har skjedd på kort tid.

På en benk på Bjølsen, like bortenfor huset der trioen bor, prøver han likevel å forklare at den nye babyen er en velsignelse, og ikke minst etterlengtet.

Babyen er mye viktigere enn de to voksne selv, sier Stöckl, og legger til at de tar ansvaret alvorlig.

— Jeg ser hvor sårbar et lite barn er, og at vi har 100 % ansvar til enhver tid. Endringen er stor. Dagene er blitt annerledes. Vi prøver så godt vi kan å fordele oppgavene. Siden sesongen var ferdig da hun kom, kunne jeg være hjemme.

- Det var god timing, var det planlagt?

— Nei, smiler Stöckl, som rakk hjem fra siste renn i Planica, før Isabell fikk lyst til å si hei til verden.

Nok å gjøre før sesongstart

Han tar så mange oppgaver som mulig på dagtid, avhjelper, bidrar, er støttende.

Stöckl hadde bare sett en fødsel på TV, men hadde vært med på fødselsforberedende kurs.

— Vi visste hva som skulle skje, men man kan ikke planlegge alt, hvor langt tid det skal ta. Vi måtte bare stole på at vi var forberedt og klar til å takle det som måtte komme. Jeg gikk inn i det hele ved å vite at min oppgave var å bistå under fødselen, gjøre så godt jeg kan. Alt har fungert bra hittil.

Den lille familien har funnet sin plass.

Tar med seg erfaringen som trener

- Du blir en voksen pappa. Tipper det gir ro og trygghet?

— Jeg har mye erfaring fra å jobbe med barn og unge, og sett hvordan jeg skal hjelpe dem frem til å bli voksne. Jo eldre man blir, jo roligere blir man. Jeg tror at man aldri blir trygg på at man gjør alt riktig som foreldre, men med større livserfaring er sjansen god for at man gjør mer riktig.

Inn i en VM-sesong

Fra mandag er sesongen så vidt i gang. Landslagsutøverne hopper i Midtstubakken, ved siden av fysisk trening. VM i Lahti er vinterens store mål.

- Hvordan blir det å være tilbake i bakken igjen, etter at familiesituasjonen har forandret seg?

— Jeg klarer å skille ganske bra mellom jobben og det private. Det blir sikkert vanskeligere når jeg blir borte lenger. Hittil har det bare vært én natt. Vi har hjelp fra mødrene våre, og vet at mange venner vil bistå.

Les også

  1. Klubben beklager etter skrekktaklingen: - Tar avstand fra slike hendelser

  2. Stöckl føler med landsmannen: - En veldig trist avslutning om det er slutt

  3. Hockeyprofilen ber om unnskyldning etter banestormingen: - Jeg angrer dypt

  4. - Jeg har lagt merke til at du må ha fem ting her: Barn, bil, hus, hytte og båt

  5. Norges nye rotalent valgte idretten der han måtte tømme lagrene

Les mer om

  1. Hopp