Uføre Johnny (54) utsetter cellegift-kuren for å delta i verdens hardeste sykkelritt

Når Johnny Stausholm (54) har satt seg et mål, er han umulig å rikke.

Det gjelder uansett hvor vondt han har det, og vondt blir det når han skal være med i verdens mest ekstreme sykkelløp i USA. Stausholm skal delta som solorytter. Det betyr at han ikke får ligge i le av andre.

Rittet, som starter 13. juni, går gjennom 12 delstater.

Så kan man selvsagt innvende at det er fritt valg å delta der, men Stausholms har en spesiell bakgrunn.

Han var utsatt for en bilkollisjon i 2001, da han ble påkjørt bakfra og fikk nakkeskader. Noen nakkeskiver måtte fjernes og erstattes med titan.

I tillegg til nakkeskadene har han de siste to årene gjennomgått fem operasjoner i skuldre, armer og hender.

– I vår ble det funnet en årsak til alle plagene, sier den opprinnelige dansken bosatt på Ålgård.

Han fikk diagnosen leddgikt.

Skal ta cellegift senere

Stausholm har tidligere jevnlig selv tatt sprøyter med cellegift, det samme som kreftpasienter anvender, riktignok i mindre mengde. I tillegg fikk han annenhver uke injeksjoner med lokalbedøvelse i nakke, skuldre og rygg, mellom 20–35 injeksjoner, på triggerpunkter.

– Jeg brukte cellegift da jeg kvalifiserte med til dette løpet i Danmark i fjor, men sluttet med medisinen i august fordi den gjorde meg sløv og sliten.

Tidligere i år anbefalte revmatologen ny cellegift. Den vil også gjøre Stausholm sløv og sliten, og siden han skal i det ekstreme løpet fikk han grønt lys for å vente.

– Det betyr at jeg må «ete» disse ekstra plagene i meg til da.

Fant gleden igjen ved sykling

Ingeniøren ble ufør etter ulykken for 16 år siden. Han har senere deltatt i arbeidslivet i halv stilling, men på grunn av krisen i oljeindustrien i 2015 måtte han ut.

– Jeg søker fortsatt jobb, men står dessverre sist i køen i en tid der er mange om beinet, og jeg kan bare ha 50 prosent stilling.

Uansett er syklingen blitt en slags jobb, og den gir lindring. For da Stausholm begynte å tråkke i vei i 2009, var det som om han ikke merket de daglige smertene i samme grad i hverdagen. Den gangen ble han ofte tvunget til å ligge på sofaen, for å holde ut.

– Det å prøve å nå mine sykt vanskelige mål er å prøve å utfordre meg selv hele tiden, og se hvor langt jeg klarer å presse meg ut over mine komfort- og smertegrenser. Dog uten at det medfører ytterligere varige skader, sier han.

Håper å være et forbilde

Han ønsker å være et godt eksempel for andre smerteplagede mennesker, som sliter med sitt smertehelvete i hverdagen.

– Jeg vil så gjerne motivere andre til å våge å bryte sine egne grenser, ikke akkurat slik jeg gjør, men i den grad det passer for dem. Jeg håper og tror at jeg kan være til inspirasjon for andre, legger han til.

Dansken har syklet i det vide og det brede de siste årene, blant annet fra hjemstedet i Rogaland til Peja i Kosovo i 2012.

Det var en tur på litt over 340 mil på 21 sykkeldager.

– Da jeg kom hjem fra Kosovo, var jeg helt ødelagt. Samboeren min, May-Britt, ble bekymret. Hun følte at hun hadde mistet meg litt.

Han kom seg igjen, og samboeren er støttespiller på det nye opplegget, på veien mot USA.

– Det er et ritt jeg har drømt om siden jeg leste om det første gang i 2012.

Bare få gjennom nåløyet

Tidligere i år kom han seg gjennom kvalifiseringen. Stausholm er blant de 41 solorytterne, fem kvinner og resten menn, som får lov til å starte. Utenom dette er det 46 ryttere som er på lag, men de deler opp distansen seg imellom og får en «lettere» styrkeprøve.

Stausholm kjenner til én norsk solosyklist som har deltatt tidligere. Jens Glad Balchen fra Stavanger gjennomførte i 2011 rittet på 11 dager, 3 timer og 41 minutter, som ga en flott 15. plass i klassen. Han var da 33 år gammel, og i kategorien solo menn under 50 år.

Hjelper mot smertelindring

Stavanger Aftenblad har tidligere skrevet om supermosjonisten. Da uttalte Stausholms fastlege Birger Christensen i Egersund seg slik:

– Fysisk aktivitet kan være til hjelp for smertepasienter og kan nok bli brukt i mye større graden i dag.

– For en pasient med kroniske smerter er det viktigste ved treningen at han eller hun flytter fokus fra smertene til aktiviteten, tilføyer Christensen.

Fastlegen sier til Aftenbladet at kroniske smerter ikke er en psykisk lidelse, men smertene blir fort en psykisk påkjenning. Derfor kan trening være gunstig.

– Under trening frigjøres endorfiner, stoffer som lindrer smerter og gir en god følelse i kroppen.

Fastlegen føyer til at han ikke hatt pasienter som i like stor grad har greid å takle
smerter på samme måte som Stausholm.

– Ikke i samme grad. Han er en uvanlig viljesterk og ressursrik mann. Men generelt vil jeg si at alle smertepasienter har utbytte av fysisk trening.