Sport

Håndballstjerne tar oppgjør med rasismen: – Mange ganger ønsker jeg å være hvit

På det norske damelandslaget i håndball er det ingen med innvandrerbakgrunn. Sverige har flere, men de har ikke bare hatt det lett.

Loui Sand er en profil på det svenske håndballandslaget. Hun snakker ut om møtet med hverdagsrasismen i Sverige.
  • Arne Hole

HELSINGBORG: Loui Sand er blitt dobbelt svensk helt. Først tok hun et oppgjør med hverdagsrasismen i på svensk TV. Så ble hun helten da Sverige gikk til hovedrunden med tre poeng.

Det var etter rasistiske utspill mot en farget Lucia-gutt i en reklame for en kleskjede at de svenske, fargede landslagsspillerne Loui Sand og Jamine Robert tok til motmæle. Det førte til massiv støtte.

– Mange ganger ønsker jeg å være hvit. Å være svart og mørk i Sverige kan være et helvete, og det er 2016. Det er helt sykt, sa Sand i SVT. Så kom støtteerklæringene.

– Jeg kjenner meg varm, og det påvirket oss positivt, sa Sand etter uavgjort mot Serbia torsdag kveld. Det gjorde at svenskene gikk til hovedrunden med tre poeng, ettersom Slovenia ble slått og det svenske tapet mot dem strøket.

Les også

Norge lekte seg videre i EM: - Dette er propagandahåndball

Må knekke koden

På Norges lag er det ingen med fremmedkulturell bakgrunn.

– Vi må knekke koden, sier landslagssjef Thorir Hergeirsson til NTB.

Thorir Hergeirsson mener man må finne ut hvordan man skal få inkludert fremmedkulturell bakgrunn på landslaget.

Frafallet av unge spillere med innvandrerbakgrunn på jentesiden i Norge slår alle rekorder. Integreringen til toppnivå er lik null.

– Når de kommer opp på yngrelandslag, så ser vi noen få med fremmedkulturell bakgrunn. På 1998- og 200-utgavene er og har det vært jenter innom, sier Hergeirsson.

Les også

Håndballekspert hyller Mørk: - Ikke mange gjør det etter henne

Faller fra

Han forholder seg hele tiden til 40–50 spillere som er den ypperste kremen i Norge. Islendingen har ikke noe med frafallet å gjøre, men han skulle veldig gjerne sett at trenden snur.

– Når vi så ser på eliteserien og seniornivået, så er de nesten totalt borte.

– Hvor mye hadde det betydd å få en slik spiller?

– Vi vil gjerne speile Norge. Det ville vært fenomenalt og flott om vi fikk opp en på vårt seniorlandslag. Da kunne vi sagt at vi i Norge lykkes med integrering. Håndball er en stor lagidrett i Norge, og kvinnehåndball er stort. Hvis vi i idretten klarer det, så kan vi si at vi har lykkes.

– Vi klarer ikke det siste steget. Hadde jeg hatt svaret, skulle jeg gjerne kommet med oppskriften.

Les også

OL-helten ble utstøtt fordi han kjempet mot rasisme. Beklagelsen kom seks år etter han døde.

Leter etter årsaken

– Jeg er nok ikke den beste eller dyktigste til å uttale meg om dette. Men det gjøres kjempemye godt arbeid på barnenivå og opp til ungdomsnivå når det gjelder å inkludere. Vi har masse jenter som spiller håndball og er med i dette gamet, sier Hergeirsson.

– Så kommer ungdomsårene. Da er det nok noe med kultur, tradisjoner og rammebetingelser som gjør at mange av jentene forsvinner. Hva er årsaken? Det må vi overlate til dem som står litt i det til å si noe om.

Landslagskaptein Stine Bredal Oftedal har dette synet:

– Dette synes jeg det er utrolig vanskelig å svare på. Men det handler nok om rekruttering og hvem som vil spille håndball. At det ikke er noen med innvandrerbakgrunn på laget vårt nå, har absolutt ikke noe med at vi ikke ønsker det. Det hadde vært akkurat det samme som om andre som er med, sier Oftedal til NTB.

– Dette kan jo også henge sammen med at jo flere generasjoner vi snakker om, jo større blir sjansen for at jentene velger håndball. Det håper jeg de gjør.

Hør Aftenpodden Sport hvor Mette Bugge forteller om da hun jaktet på to brasilianske superstjerner:

Les mer om

  1. Sverige
  2. Integrering
  3. Håndball
  4. Thorir Hergeirsson