Sport

Én måned borte fra Gjert: – Det er mye mas

Jakob Ingebrigtsen (20) og brødrene kom nylig hjem fra et måneds langt høydeopphold. Gjert holdt seg i Norge – uten at det hindret detaljoppfølging fra trenerfaren.

I HØYDEN: Vanligvis drar folk til Sierra Nevada for å stå på ski. Jakob Ingebrigtsen tok med piggsko - men ikke isøks. Foto: Heiko Junge

  • Magnus Gamlem, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Sommeridrettsutøveren Jakob Ingebrigtsen (20) har forberedte seg ved det spanske OL-anlegget i Sierra Nevada – spansk for «snøfjellene» – i november.

Stedet, vanligvis kjent for bratte bakker i Europas sørligste alpinanlegg, har blitt brukt til å løpe flatt og raskt – 2300 meter over havet. Vanligvis legges den årlige høydesamlingen til Flagstaff i USA, men i år satte pandemien en stopper for planene.

Én måned på tur kan være en trettende tilværelse, spesielt hvis alt man kan se er treningsapparater og høye fjell.

– Flagstaff er en by – Sierra Nevada er mer som et treningssenter. Det er ganske store kontraster der. For treningen kan det være vel så bra, kanskje bedre, men det blir særere og kjedeligere i lengden, sier Ingebrigtsen om årets nyoppdagede treningsdestinasjon, forteller Ingebrigtsen til VG.

Byen ligger kanskje nær Middelhavet, men i høyden har gradestokken begynt å krype over på minussiden på denne tiden av året. Sierra Nevada ligger 300 meter høyere enn Flagstaff, og mye av treningen har foregått på tredemølle.

Og der bemerker den spanske fjellbyen seg positivt kontra Flagstaff. Spesielt for mennesker som løper raskere enn andre.

– I Flagstaff er møllene veldig dårlig og begrenset til en viss hastighet, i og med at sentrene ikke vil bli saksøkt for uforsvarlige hastigheter på møllen. Det rammer oss og gjør det vanskelig å trene, sier 20-åringen.

Han trives best med terskeløkter på 20 km/t og fikk kapret den raskeste og beste møllen på anlegget.

– I Sierra Nevada var den én mølle som var ny og ganske god. Den løp jeg på, så jeg var stort sett fornøyd, men de andre måtte nøye seg med eldre, litt dårligere møller.

Brødrene Henrik og Filip, samt Per Svela, var med på høydesamlingen som varte frem til siste helgen i november.

Pappa Gjert Ingebrigtsen (54) holdt seg hjemme i Norge – uten at det hindret ham i å få gitt både de viktige, og mindre viktige instruksene til treningsdisiplene sine.

– Det er mye mas. Han er opptatt av å følge med. Han vil passe på, men det blir ofte de samme spørsmålene. Det er ikke nødvendig å spørre hver dag om man har vondt. Hvis vi utøverne får vondt, sier vi ofte fra til treneren. Han er liksom i forkant og spør om du har vondt to-tre ganger om dagen, forteller Jakob Ingebrigtsen, som til info for fedre og andre interesserte føler seg frisk og rask.

Gjert Ingebrigtsen sier sønnene aldri har trent så høyt tidligere, og at han er spent på hvordan det slår ut på treningen. 54-åringen tror treningssamlingen i Sierra Nevada har vært en suksess.

– Det har fungert fantastisk bra, sett i forhold til slik verden er i dag. Skulle man satt opp en ønskeliste, ville man hatt enda bedre fasiliteter for løping, men ut ifra situasjonen må man ta til takke med det nest beste, sier han.

Les også

  1. Åpenhjertig Gjert om oppveksten og tapet av faren: – Moren min måtte jobbe dobbelt

  2. Klar for ny Kenya-treningsleir: – Villig til å ta risikoen

Les mer om

  1. Jakob Ingebrigtsen
  2. Gjert Ingebrigtsen
  3. Friidrett