Sport

- Thorkildsen burde kastet 100 meter

I dag er det 50 år siden Terje Pedersen imponerte en hel friidrettsverden. Han mener Andreas Thorkildsen burde hatt en bedre rekord.

2. september er det 50 år siden Terje Pedersen kastet spydet 91,72 på Bislett og satte sin andre verdensrekord på to måneder. Han har fortsatt sterke teorier om hvordan et spydkast skal utføres.
  • Arne Hole

1964 var et magisk år for norsk friidrett. To verdensrekorder på Bislett, i samme øvelse – av samme mann. Terje Pedersen. Først fløt spydet 87,12 1. juli. Så 2. september la han på til 91,72. Altså en rekordforbedring på over fire meter! Bislett-brølet satt fast i de gamle tribunene helt til de ble revet.

Mandag ettermiddag hadde ildsjeler i 95-årsjubilanten Sportsklubben Vidar invitert Terje Pedersen til Bislett for å mimre litt – og for å snakke om dagens friidrett. Og Pedersen kan mer enn å kaste spyd. Han kan også prate om å kaste spyd.

– Det er helt utrolig at Norge, som sikkert har hatt 20 mann som har kastet over 80 meter, nå ikke har en eneste en som gjør det! Hvor ble det av arven etter Andreas Thorkildsen? spør Pedersen, som har sin mening også om hvorfor sørlendingen ikke har kastet lenger.

– Men den fysikken han har, burde han ha kastet 100. Jeg tok bare 90 kilo i benkpress og var lang og tynn, men jeg fant hemmeligheten: Du må ha stor fart i tilløpet og ikke ta i alt du orker.

Var trener for Fagernes

Terje Pedersen satte for øvrig ikke to verdensrekorder, men tre. Den siste er av den mer ukjente sorten: juniorverdensrekord i 1963 med 83,90. Den kom ikke som noen overraskelse på dem som fulgte hans karriere. Allerede som 15-åring kastet han 62 meter med seniorspydet.

Med Vidar-medlemmene som ivrige tilhørere inne på Bislett forklarer en entusiastisk Pedersen hvordan et spydkast skal utføres. Ikke ligge på ryggen, ikke se opp på himmelen, ikke steppe med høye kneløft, men ganske enkelt få med farten fremover og kaste uten å ta i.

Pedersen overførte for en del år tilbake sine teorier til Pål Arne Fagernes.

— Han hadde kastet 72 meter på Jessheim og ringte meg for å få hjelp. Jeg sa mindre pene ting om teknikken hans, og han ble svart i øynene. Så kastet han 77-78 meter på Bislett Games før jeg hoppet over gjerdet og forklarte ham ting. Etterpå kastet han 83! Og noe senere kastet han over 86 og kom til OL.

Mye doping

Den norske verdensrekordholderen hørte om doping første gang i 1968. — Det var mange utlendinger som dopet seg. De økte jo med ti meter fra det ene året til det andre. Terje Thorslund fikk bronse i EM. Etterpå innrømmet 1-2-4 og 5 at de hadde brukt doping.

- Men hva var vitsen med å være så sterk hvis du ikke skulle ta i?

— Godt spørsmål. Jeg tror de ble litt ville i «hue» av å dope seg.

- Hvorfor var vi så gode i spyd før?

— Filosofien til Egil Danielsen spredde seg. Han var unik. Klarte ikke idrettsmerket fordi han løp for sakte og ikke kunne støte kule, men han hadde rytme og fart på slutten av tilløpet. Hvor er det blitt av all kunnskapen vi har hatt? Er den ikke brakt videre?

Unikt kasttalent

Terje Pedersen vokste opp i Einars vei på Keyserløkka i Oslo, bare noen husnummer unna Grete Waitz. Snakk om gatelag!

– Det var ikke et tre igjen i området. De hadde Terje kappet ned og laget spyd av, forteller Vidar-medlem Jack Waitz.

– Ja, vi hadde ikke råd til å kjøpe spyd, forklarer Pedersen, hvis kasttalent snart ble oppdaget. Blant annet etter at han hadde kastet en snøball over hele Rudolf Nilsens plass og truffet fem meter opp på en husvegg i Heimdalsgata. Avstanden ble senere målt opp til 112 meter frem til nederst på husveggen! Det lønte seg å være på lag med Pedersen når det var snøballkrig.

Pedersen var i OL-finalen allerede i 1960, men vrikket foten etter å ha kvalifisert seg til finalen i første kast og måtte bare se på de andre. 1964 forventet hele Norge at Pedersen skulle ta OL-gull i Tokyo, men han kom ikke en gang til finalen.

– Det ante meg at det ikke ville gå. OL kom i oktober. Jeg hadde begynt på tannlegehøyskolen, og treneren hadde funnet ut av vi skulle møte opp på Bislett klokken seks om morran de to siste ukene før OL. I tillegg hadde jeg jobb tre kvelder i uken. Jeg var utslitt og ble nummer 13 i kvalifiseringen, minnes Terje Pedersen, som senere byttet hobby til trav.

Lidenskap for hest

Etter å ha boret spydet ned på 91,72, fortsatte Terje Pedersen å bore i folks tenner. Og så ble han opptatt av travhester. Han har vunnet både Norsk Derby og kriteriet. For tiden har han åtte hester som han trener selv.

— Jeg har fødd opp og trent alle hestene mine. Har også ti seire som kusk, men mot Ulf Thoresen og de store gutta var jeg sjanseløs. De hadde noe i hendene som ikke jeg hadde.

— De fleste taper på hest?

— For meg gikk det bra inntil for ti år siden. Jeg tror det var fordi jeg var tidlig ute med intervalltrening av hester. Nå driver alle med det, sier Pedersen, som bygde seg opp en gård i Nittedal og kaller alle hestene for et eller annet med Pedro.

Men den eldste traveren hans er 91,72.

Les mer om

  1. Friidrett