Sport

Vi har anklaget koreanerne for at de ikke møter opp for å heie. Det er fordi vi har vært på feil sted.

OM OL: I en pakket, kokende kortbanehall fikk vi en leksjon i hva koreanerne mener når de snakker om OL-stemning.

Presidenten var i hallen, sammen med 12.000 meget bråkete landsmenn. Finalene i kortbaneløp på skøyter ble en aldri så liten fest – med én hjemmevinner. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

  • Robert Veiåker Johansen
    Robert Veiåker Johansen

PYEONGCHANG: Mens Marit Bjørgen kanskje for aller siste gang spurtet Norge inn til stafettseier, gikk hele Sør-Korea litt saktere. Det var ikke på grunn av Bjørgen. Vi har kritisert arrangørlandets folk for at de ikke bryr seg om OL og at det har vært tomt på stadion.

Det er fordi vi har vært på feil stadion.

I landet med over 50 millioner innbyggere skulle det deles ut to gull i kortbaneløp på skøyter denne lørdagskvelden.

Robert Veiåker Johansen, journalist i Aftenposten. Foto: Anette Karlsen / e-mail

Les også

Vind. Vær. Uinteresserte tilskuere. Konflikten med Nord-Korea. Alt dette må ha vært på IOCs bord da Pyeongchang likevel fikk OL.

Hvis du liker langrenn, skjønner du hvilket forhold den jevne sørkoreaner har til kortbaneløp.

– Alle, og da mener jeg alle, kommer til å sitte foran TV-apparatene sine i kveld, sier 29 år gamle Frank Seong.

Håpefulle koreanere venter på finalene. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Flagg og koreanske farger fylte tribunen. De fikk se det de hadde håpet på. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

«Bryr meg ikke om pengene»

Han ønsket ikke være hjemme og se på TV. Han ville til hallen og oppleve hardrockbandet som varmet opp publikum og høre brølene og hylene hver gang en sørkoreaner avanserte på isen.

Selv dommerne fikk trampeklapp da de kom ut lørdag. Da kan du tenke deg hvilken mottagelse de seks koreanske håpene – tre kvinner og tre menn – fikk.

Seong betalte over 3000 kroner for en billett til lørdagens finaler. «Jeg bryr meg ikke om pengene, dette skal jeg oppleve», tenkte han da han punget ut. Nå står han utenfor Gangneung ishall og tar selfier sammen med to kamerater.

Blir det gull, skal de rett ut på byen og feste. Blir det ikke, drar de hjem. Frank Seongs hjerte slår ekstra hardt når han ser en landsmann eller kvinne kjempe i kortbaneløp. Siden idretten kom inn på det olympiske programmet i Albertville i 1992, har landet vunnet 23 gull, 12 sølv og ni bronse.

Frank Seong (med munnbind) og kameratene Tiger Jeon og Jae Nan Kim på vei inn på Gangneung Ice Arena, som kostet nærmere 800 millioner kroner å bygge. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Hvorfor? Som det meste som har med idrett å gjøre, handler det mye om tradisjon, ressursbruk, gode trenere og talent. Og fysikk. Dette er ikke en arena for Aksel Lund Svindal. Det er en sport der det lønner seg å være liten, lett og smidig. Menn på mellom 165 og 175 centimeter har et bra utgangspunkt. Lim Hyojon, som vant arrangørenes første OL-gull da han snek seg først over målstreken på 1500 meter for en uke siden, er en sprett på 1,68. Kvinnehåpet Choi Min-jeong er 1,63.

I kortbaneløp på skøyter er kampen om posisjoner, taktisk kløkt og elegante manøvre ti ganger mer fremtredende enn i for eksempel en sprint på ski.

Jeg har sett mye, men aldri maken til kroppskontroll på nært hold.

Choi Min-jeong – med et sekstall på hjelmen – ble kveldens store heltinne. Hun spurtet fra alle da 1500-meteren skulle avgjøres. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Husker du Steven Bradbury?

Tilskuerne oppførte seg som om det var strøm i de 12.000 setene i hallen. Kortbaneløp er marginenes idrett. Alt kan skje. Én feil i en sving, så har ikke lenger den knivskarpe eggen tak på isen. Det neste som skjer da, er at du slynges inn i vantet med vanvittig kraft.

Dette er idretten der australske Steven Bradbury tok et av OL-historiens sprøeste gull fordi alle som var foran ham, falt noen meter før mål.

Det heter at det er lettere å vinne OL enn å komme med på det koreanske landslaget. Så skyhøyt er nivået.

Svært mange fotografer og journalister på plass i ishallen. Majoriteten var fra arrangørlandet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Etter at heatene og semifinalene var over, var det to koreanere i hver finale. Det kokte i hallen. President Moon Jae-in måtte nok sitte på hendene sine for å oppføre seg slik en president skal.

Da hjemmehåpet Choi Min-jeong vant kvinnefinalen på 1500 meter, var kvelden berget. 19-åringen gråt og gråt mens publikum hylte og jublet. Stemningen falt litt da både Lim Huo-jun og Seo Yira dundret i vantet da 1000-meteren for menn skulle avgjøres.

Men spør du kortbane-supporteren Frank Seong, vil han sikkert svare at opplevelsen var verdt mye mer enn 3000 kroner. Det rakk jeg dessverre ikke.

Han og kameratene hadde begynt festen.

Les mer om

  1. OL
  2. Skøyter

Relevante artikler

  1. SPORT

    Han kunne blitt tidenes mestvinnende i OL. Mandag ble han utestengt.

  2. LANGRENN

    Langrenn gikk på billigsalg i OL, men skøyter kostet minst 1100 kroner billetten

  3. SPORT

    Bare en av fire norske OL-medaljer de siste 38 årene er tatt av kvinner: – Jenter må være bedre til å heie på hverandre

  4. SPORT

    Her er de 10 største norske OL-øyeblikkene

  5. SPORT

    Lunde Pedersen sterkest i Fana-duellen da han tok sitt andre NM-gull for helgen

  6. SPORT

    «Beste som har skjedd isen siden skotsk whisky!»