«Et sviende nederlag for idrettspresidenten»
NIF-ledelsen fikk blankt nei. Men dette gir også Tom Tvedt en mulighet, skriver Ola Bernhus.
Mens topplederne grubler over hvordan de kunne filtre seg inn i den ødeleggende debatten om åpenhet, kan vi andre fastslå at skapet nå er satt på plass.
Men helt inn i det siste lurte idrettsstyret på om det ikke kunne være nok å åpne Sotsji-regnskapet.
Lederne i særforbundene og kretsene svarte blankt nei. Den som lurer på hva idrettens penger har gått til, skal få svar. Det kan beskrives som et sviende nederlag for president Tom Tvedt og hans folk, slik de har vridd på seg det siste året.
Les mer om vedtaket her:
Idretten snur: Nå blir det full åpenhet
Ny start
Honnørord som tillit, åpenhet, anseelse og omdømme gikk som en varm strøm gjennom ledermøtet. Bort med hemmelighold, mistenkeliggjøring og bortforklaringer. Idretten skal begynne på nytt, idretten skal være for folket.
Så får vi se om Tvedt og det styret han leder, klarer å bite i seg de harde ordene og jobbe videre med utgangspunkt i den dundrende marsjordren ledermøtet ga dem.
Et meningsløst år
Nå har idrettspresidenten og hans styre stekt i sitt eget fett i et år eller mer, uten å innse at den dagen ville komme da idretten selv slår i bordet. Uforståelig.
De som jobber med norsk idrett, synes det har vært brysomt å bli møtt med utsagn om hemmelighold og pampevelde.
Problemet har neppe vært at topplederne har vært griske, egennyttige maktpersoner. Problemet har vært at de har oppført seg som om de har noe å skjule.
«Idrettspresident Tom Tvedt er i en vond skvis når idretten skal avgjøre hvor åpen den tør være»
Tvedts to utfordringer
Jeg har tidligere skrevet at president Tvedt aldri ville få brukbare arbeidsforhold hvis han ikke
1) endret toppledelsen i NIF-administrasjonen, og
2) klarte å kvitte seg med åpenhetsdebatten.
Nå er begge forutsetninger innfridd. Nå har Tvedt mulighet til å vise at han er den kraftfulle presidenten som idrettstinget trodde han skulle bli, og ikke den valhendte, unnvikende presidenten som han har vært hittil.
Det har ikke stått på kunnskaper, vilje eller ambisjoner. Men hans usikre forhold til mediesamfunnet har ødelagt alle gode intensjoner. Det daglige arbeidet i en velfungerende administrasjon har kommet i bakgrunnen, motviljen mot å åpne NIF for folket har dominert nyhetsbildet.
Tvedt klarte ikke på egen hånd å røske plasteret av såret og la det få frisk luft. Det har ledermøtet i Bodø nå klart. Da er det også mulig å gjenopprette et brukbart forhold til kulturministeren, et forhold som har vært så betent at det nesten har vært brysomt å følge.
Reagerer kraftig på Tom Tvedts NRK-intervju: - Jeg tror hele Norge fikk seg en latter
Neppe noe skummelt
Jeg tror ikke den nye åpenheten vil åpenbare skandaløst pengebruk eller maktbruk. Det skjedde heller ikke i Fotballforbundet, som ble pint og plaget med spørsmål om reiseregninger.
De viste seg å være ganske ufarlige. I det hele tatt er norske idrettsledere langt innenfor en rimelig grense når det gjelder ekstravaganse – før og nå.
Dette kunne idrettsledelsen ha vist for lenge siden, uten en seigpining som gikk på helsen løs, både for lederne selv og norsk idrett.
Nå er det over. Den som ikke skjuler noe, har ingenting å skjule, ikke sant?
