Eiking vant kongsetappen i Arctic Race. Etterpå fikk han klem av statsministeren.
Odd Christian Eiking (24) var så sliten etter å ha kommet først i mål på toppen av bakken opp Storheia at han trodde han skulle spy.
3,5 kilometer med en gjennomsnittlig stigning på 11,8 prosent. Det var det som ventet rytterne i Arctic Race på det som er døpt til kongeetappen fra Sortland til Storheia.
Etter å ha skuffet på den første etappen av firedagersrittet ved å komme på 98. plass og hele 16 minutter bak vinneren Mathieu Van der Poel, sa Eiking før kongeetappen at han skulle vinne den.
Som sagt, så gjort. 400 meter før mål dro Eiking i gang en langspurt, og parkerte flere av verdens sterkeste klatrere like før slutt.
– Jeg sa at jeg skulle vinne, så det var greit å gjennomføre det også, sa askøyværingen til TV 2 da han kom i mål.
Med seieren, som omtales som den største i hans karriere, i boks, brydde han seg lite om hva som skjedde på den første etappen.
– Det driter jeg i nå. Gjort er gjort. Hvis vi skal se tilbake på alt, så legger vi oss med en tåre i øyekroken hver kveld.
Sykkelikonet Gimondi døde av hjertesvikt
Gikk roligere enn han hadde trodd
Spesielt godt smakte det at bak han på listen fant man sterke ryttere som Warren Barguil, Aleksej Lutsenko og Lilian Calmejane. Den franske mesteren, og nummer ti i Tour de France, Barguil var i mål fem sekunder etter Eiking.
– Det er utrolig med de store navnene bak meg, så jeg er veldig glad, sa Eiking i et intervju med arrangøren vist på TV 2.
Før han var kommet til arrangøren avsluttet han intervjuet med TV 2 med å gå av sykkelen, tydelig totalutslitt.
– Tror jeg må spy, jeg, sa han.
Før det hadde Eiking forklart at det gikk roligere i front enn han hadde trodd. Derfor så han muligheten til å stikke fra.
– Det så ut som om de var stiv. Det var jeg også fant jeg ut, forklarte Eiking.
Spansk storlag sikret seg norsk sykkelprofil
Fikk klem av Erna Solberg
Eiking var ikke den eneste fra Hordaland som var på plass på toppen av Storheia lørdag. På seierspodiet fikk han medaljen og en klem fra statsminister Erna Solberg.
– Det siste var stort. Det var gøy å være på podiet. Den seieren her smakte så utrolig godt.
Som uvelheten etter målgang viste, så var det en seier som også kostet krefter. Underveis i langspurten fryktet han at han hadde gått for tidlig.
– Jeg hadde egentlig tenkt å vente til det var 300 meter igjen. Da jeg snudde meg underveis tenkte jeg «skal dette glippe nå?».
For Warren Barguil nærmet seg kraftig med sine superkrefter på slutten.
– Ikke f ..., tenkte jeg. Så girte jeg opp to gir og spurtet det jeg hadde. Jeg vet ikke om det rant syre ut av øret mitt, men det føltes i hvert fall sånn ut.
Nevnte Barguil tok over ledertrøyen før siste etappe søndag. Franskmannen ligger nå tre sekunder foran Lutsenko i sammendraget. Etter etappen var han full av lovord om dagens overmann.
– Jeg sa til mine lagkamerater at Eiking kom til å vinne. Han er en god rytter og jeg tror han kan bli god i klassikerne, sa Barguil om Eiking.
