Sport

Frykter at Norge gjør idrettsutøvere til gjeldsslaver

OL-deltaker Nils Jakob Hoff tar til orde for at treningstimer bør gi studiepoeng hos Lånekassen.

Nils Jakob Hoff studerer medisin ved siden av karrieren som toppidrettsutøver. Foto: NTB Scanpix

  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    journalist

OL-deltager Nils Jakob Hoff mener mange av de norske talentene ikke har noe valg. De må prioritere bort idretten. Han mener å ha en løsning på problemet.

Hoff har fulgt med i diskusjonen rundt Olympiatoppen og hvorfor Norge ikke klarer å hevde seg bedre i sommer-OL. Han mener svaret ligger i overgangen mellom junior og senior.

— Nettopp i den alderen skjer det som gjør at mange talenter sier takk for seg. Det er en vanskelig overgang av flere grunner: Treningsdosene øker, resultatene uteblir og det er liten eller ingen økonomisk støtte. Derfor må mange lovende, unge idrettsutøvere ta valg om man skal prioritere studier eller toppidretten. Da mister Norge mange av dem som kunne tatt OL-medaljer noen år senere, sier veteranen.

Tøft å kombinere

Roer Nils Jakob Hoff etter kvartfinalen i singlesculler på Lagoa stadion i Rio de Janeiro. Foto: NTB Scanpix

31-åringen fra Bergen starter selv på det femte året som medisinstudent 1. oktober. Han har brukt lang tid, nettopp fordi han har vært landslagsroer i så mange år, med alt det innebærer av samlinger, treninger, konkurranser og mesterskap.Han vet at hvis man ikke har ressurssterke foreldre i ryggen, eller gode hjelpere og sponsorer, er det nesten umulig å komme seg videre fra junioralder og over i den langt tøffere senioridretten, sier han.

— Driver man med en av de mindre sommeridrettene som bare får oppmerksomhet hvert fjerde år, er det vanskelig å finne økonomisk støtte for den satsingen som kreves.

Lånekassen krever sitt

— Utfordringer ligger i at Lånekassen vil at du skal studere fulltid for at du skal få lånet utbetalt i stipend. Dersom du har 80-90.000 kroner utbetalt i året i lån, omgjøres 50.000 til stipend i ettertid hvis man følger studiene til normert tid. Hvis ikke, fordi man ønsker å satse på idretten og må bruke lengre tid, sitter man igjen med et stort lån når studiene er ferdig.

Hoff har tenkt mye på at det må bli en forandring her:

- Man lager en egen utøverstatus hos Olympiatoppen, som utviklingsutøver, hvor man kan velge et antall talenter man har troen på. De får da tilrettelegging fra Lånekassen. For deres del kan samlingsdøgn eller treningstimer telle som studiepoeng hos Lånekassen. Årene man har denne utøverstatusen bør heller ikke telle i åtteårsbegrensningen på studiestøtte. På den måten vil utøverne kunne ha økonomiske forutsetninger på lik linje med sine medstudenter, uten å ende opp med en ekstrem gjeld når idrettskarrièren er over.

En nesten umulig spagat

Hoff har selv stått opp klokken fem om morgenen for å rekke en treningsøkt på banen før han skal på universitetet. Det skjedde det året han tok VM-gull i 2013. Da studerte han på fulltid. Neste treningsøkt ble på sen ettermiddag.

— Enten blir det fullt kjør, noe som ikke er heldig med tanke på å få nødvendig hvile og restitusjon, eller man må ha permisjon fra studiene. En mellomløsning med tilrettelegging ville sikret at talentene kommer seg videre. Men da er man avhengig av at myndighetene legger til rette for det, at det finnes ordninger som kan benyttes for å få alt til å gå i hop.

Hoff har fått støtte fra ressurssterke mennesker i roing, som har hjulpet ham økonomisk. I mange andre idretter med færre ressurspersoner, står talentene nesten uten hjelp.

Ikke nok med fine ord

— Utfordringen er altså at det ikke er tilrettelagt for unge toppidrettsutøvere i Norge. Fra sentralt hold finnes ingen krav om å tilrettelegge studiene for toppidrettsutøvere. Det står masse fine ord om at man bør tilrettelegge, men ikke at du skal. Dermed blir det opp til hver enkelt studieveileder å planlegge hvor mye institusjonene tilrettelegger for denne utøveren. Da er man prisgitt de menneskene som håndterer disse sakene, og som har mer enn nok annet å gjøre.

Hoff mener at hvis man legger sammen alle disse faktorene, ender man opp med mange dyktige talenter som er nødt til prioritere studier.

— Det er en lang vei å gå fra å være talent til å ta OL-medalje. Tenk på dem som er i idretter med fokus bare hvert fjerde år, som for eksempel kappgjengerne. De har bokstavelig talt en lang vei å gå, sier Hoff.

Må opp på politikernivå

Han synes det er trist at myndighetene kvitter seg med talenter på den måten, for til syvende og siste er det politikerne som må ta dette valget. Ønsker vi at Norge skal være en nasjon der det er viktig at vi er med på det internasjonale idrettskartet, at det betyr noe at vi hevder oss i VM og OL? I så fall må systemet endres.

— Jeg mener politikere gjør mye godt for idretten, men akkurat i dette tilfellet er det ingen som tar ansvar. Akkurat nå står Norge på hodet for å finne ut hvem som skal sparkes, men jeg synes at vi må opp på et høyere nivå. Det er en ekstremt dyktig gruppe mennesker på Olympiatoppen, men det hjelper ikke når idretten har disse utfordringene. Talentene kommer ikke opp i systemet slik det er nå. De drar heller til Blindern for å studere.

Olympiatoppen sitter på erfaringen

I Olympiatoppen møter rådgiver Tonje Hinze utøvere som sliter med å få endene til å møtes.

— Min erfaring er at de utøverne som er på nivå under dagens toppidrettsutøvere nærmest ikke har mulighet for å nå internasjonalt toppnivå, med mindre de har økonomisk støtte hjemmefra. I Lånekassen får ikke utøvere støtte hvis de ligger mer enn 60 studiepoeng etter normert tid og man får heller ikke støtte i mer enn 8 år - uavhengig om man studerer heltid eller deltid, sier hun.

- Hva betyr det i praksis?

— Hvis en utøver er mer enn 1 år forsinket sammenliknet med normert studieprogresjon, får vedkommende ikke mer støtte av Lånekassen. Da er det heller ikke mulighet til å få støtte gjennom hele masterstudiet, dersom man ønsker å ta dette med f.eks 50 prosent studieprogresjon.

Toppidrett er et yrke

— Statusen til norsk toppidrettsutøvere må heves. Toppidrett er et yrke.

Jan Åge Fjørtoft Foto: NTB Scanpix

Det sier Jan Åge Fjørtoft, tidligere landslagsspiller i fotball, som har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg der dette området er viet stor oppmerksomhet i en innstilling til Kulturdepartementet.— Det som er nødvendig er å se helheten, det å utvikle hele mennesket, som er en viktig del av det å utvikle en utøver. Da må vi være åpne for nye impulser, og se hva vi kan ta med oss inn i det systemet vi har. Og for å finne ut det, må vi stille en masse spørsmål. De som tror de har svaret, må stå på sidelinjen. Vi har ikke svaret.

Fjørtoft mener det er mye å hente i prestasjonsmiljøer i Norge.

— Vi må tørre å spørre dem som ikke nødvendigvis har et verv, men som har stor kunnskap på området. Det er mulig å skape miljø hvis du tenker utenfor båsen og trekker til seg mennesker som sitter med formell kunnskap. Det finnes gode prestasjonsgrupper i Norge, som vet mye om det å prestere, selv om de ikke tilhører idretten. Vi i idretten har en tendens til bare å spørre hverandre. Men vi har selvsagt også gode eksempler fra idretten, som i roing og alpint. Hvorfor blir de så gode? Vi må være villig til å kartlegge kunnskap og hente referanser der de finnes. Også i utlandet.

Se til Storbritannia

Fjørtoft synes Storbritannia har mye å fare med.

— Det er et fotballand, akkurat som Norge har sin vinteridrett vi er gode til. Samtidig har nasjonen klart å få frem sykling som en av sine suksesshistorier. Storbritannia lå nede der, men er nå på topp. Hva har de gjort?

Selv har Fjørtoft en sønn som er student på idrettslinje ved et universitet i USA. Faren er overbevist om at de ordningene de har der, også kan benyttes her hjemme, selv om det må tilpasses det norske systemet.

Uansett mener han det må legges bedre til rette for at unge toppidrettsutøvere kan få tilrettelagt studiene.

Les mer om

  1. OL

Relevante artikler

  1. SPORT

    Irritert Olaf Tufte: - Vi kan hyle og skrike så mye vi vil, men det skjer ikke noe

  2. MENINGER

    «Fattigdom står i veien for toppidrettsutøveres utvikling»

  3. SPORT

    VM-gull, europeisk rekord og flere EM-medaljer til tross: Disse utøverne er ikke funnet gode nok for Olympiatoppens beste stipend.

  4. SPORT

    Dette tiltaket skal hjelpe Universitetet i Stavanger med å lokke til seg toppidrettsutøvere

  5. SPORT

    Derfor vil toppidrettssjefen ha en halv million i lønn til idrettsutøvere

  6. SPORT

    Therese Johaugs kjæreste var OL-aktuell. Nå legger han opp.