Slik tenker de beste: Tre ting påvirker toppidrettsutøvernes motivasjon

Noen OL-deltagere trenger hjelp for å løfte seg etter svake resultater. Olympiatoppen har psykologer som står klar.

Marcus Kleveland tar seg til hodet i OL. Skuffet, irritert og på gråten fordi han ikke fikk det til.
  • Mette Bugge

I månedsvis, kanskje årevis, har OL-heltene forberedt seg med ett mål for øye: OL i Pyeongchang. Nå er lekene over, hva skjer da med motivasjonen til utøverne?

Snowboardkjøreren Marcus Kleveland innfridde ikke egne og andres forventninger i Sør-Korea. Han var den store gullfavoritten, men havnet utenfor pallen.

– Det var veldig kjipt. De to siste årene har jeg hatt OL som mål. Jeg ble veldig lei meg, for ikke å si skikkelig irritert, sier snowboardstjernen.

Han vet at han kunne gjort det så mye bedre, men han må bare prøve å glemme det som skjedde i Sør-Korea.

Han vet at motivasjon kan komme å gå, og at utøvere kan slite lenge, men han «reddes» selv på denne måten:

– Jeg prøver å finne glede i det jeg driver med. Det gir motivasjon. Jeg kan ikke se på det som men jobb, sier utøveren som er helprofesjonell.

Søndag er han på vei til US Open i Vail, Colorado. Der er det en stor snowboardkonkurranse i slopestyle onsdag og fredag. Kleveland vil ha revansj.

Har måttet tenke utenfor boksen

Landslagssjef Per Iver Grimsrud i snowboard tror det hjelper at Kleveland fortsatt er ung og sulten.

Han har eksempler på at utøvere har trengt å få hjelp fra eksperter.

– Når vi i støtteapparatet ikke har de riktige ordene, går det an å bruke noen som har annen kompetanse. Jeg har sendt utøvere til Olympiatoppens psykologer, og de aktive har hatt stort utbytte av det og funnet motivasjonen igjen.

Grimsrud forteller at skader kan være en skikkelig dreper av motivasjon. Mons Røisland ødela seg stygt i et fall i OL før han hadde kommet ordentlig i gang.

– Da blir det svikt i motivasjonen, men nå har han X-Games på Fornebu i mai som noe som motiverer ham. Det gjelder å finne slike mål.

Får hjelp til å komme seg videre

Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi på Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole, kan bekrefte at Olympiatoppen tar imot flere utøvere som sliter med motivasjonen.

Ofte er det slik at de utøverne som har skuffet seg selv, vil få en tyngre vei tilbake. Samtidig gjelder det ikke å ha for mye fokus på resultatene.

– Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon, det vil si genuin indre interesse kontra den ytre som kan være anerkjennelse, status, omtale i pressen eller lønn i form av penger, sier Pensgaard.

Professoren ser at det er viktig at utøvere beholder den indre motivasjonen, akkurat som Marcus Kleveland har gjort. Grunnen er følgende:

Hvis det blir veldig mye ytre motivasjon versus indre, oppleves dette som kontroll, at man blir styrt utenfra. Dominerer indre motivasjon, føler utøverne at de har litt mer innflytelse.

Pensgaard opplyser at selvkontroll er et nøkkelord. Hvordan en utøver kan styre selv, evaluere, sette seg mål og reflektere over hva som er bra og hva som er dårlig.

– Jo mer du får lov til å bestemme selv, jo bedre er det.

Resultater kan selvsagt påvirke motivasjonen. Målet er at det ikke skal påvirke for mye.

– Hvordan kan en psykolog på Olympiatoppen “snu et hode” i riktig retning?

– Mye er avhengig av hvordan utøveren selv ser på det. Hvis tilnærmingen er at «jeg er ikke god nok, jeg har ikke det som skal til», er det tungt å komme tilbake. Hvis man tenker at man skal forbedre seg, slik at det ikke er noen tvil i neste VM og OL, tar man utfordringen istedenfor å bli defensiv og gi seg.

Som ansatt på Olympiatoppen får Pensgaard mange av dem som sliter.

– Jeg sier alltid at det er helt greit å gi seg. Det kommer til et punkt der en utøver ønsker å gjøre noe annet. Det er viktig at det er valg man gjør selv. Det er verre hvis slike avgjørelser kommer etter at man ikke lenger får en plass på landslaget.

Gro Jordalen har tatt doktorgrad der hun blant annet ser på toppidrettsutøveres motivasjon.

Toppidrettsutøveres motivasjon ble doktorgrad

Forsker Gro Jordalen ved Norges idrettshøgskole har tatt doktorgrad på et emne som blant annet omhandler motivasjon.

Hun har dybdeintervjuet fem av Norges beste vintersportsutøvere som har tatt medaljer i OL og VM, men også flere hundre ungdommer på videregående skoler.

– Toppidrettsutøvere har en ekstrem indre drivkraft og evne til å kontrollere seg selv, sier hun.

Jordalen så på toppidrettsutøveres motivasjon og ulike evner som det å planlegge og reflektere over egen innsats i livet generelt og idretten spesielt.

32-åringen fra Voss undersøkte dessuten psykologiske egenskaper både hos de etablerte utøverne, men også hos unge, lovende utøvere.

Før OL i Pyeongchang spurte vi Marit Bjørgen om nettopp motivasjonen. Hun forklarer at motivasjon går opp og ned, men at hun i utgangspunktet har «en vanvittig vilje».

– De årene jeg slet, var tunge. Da vurderte jeg om jeg orket å trene så mye for ikke å nå mine mål. Det var noe som streifet meg før jeg var klar igjen. Jeg har egentlig aldri slitt med motivasjonen, sa Bjørgen da.

Hva motiverer utøvere? Det har forsker Gro Jordalen på Norges idrettshøgskole prøvd å finne ut av. Selv får hun motivasjon av å løpe.

Viktig å ha eierskap til egen trening

Formålet var å finne ut om det er en sammenheng mellom hvordan utøveres motiv og motivasjon endrer seg. Dette refererer Jordalen til som evner for selvregulering.

Hennes konklusjoner er i tråd med selvbestemmelsesteorien:

  • Når utøverne har eierskap til egen trening, og motiveres ut fra en egen indre «drive», vil evnene til å ta ansvar og styre egen hverdag fungere bedre og føre til en positiv utvikling.
  • Motivasjon er drivkraften bak utøveres prestasjoner; de motiveres både av glede, interesse og gode opplevelser, samt at gode resultater gir status, lønn for strevet og muligheter for å drive idrett på heltid. Hvis motivasjonen er for mye ytre styrt, av medaljer og kjendisstatus, kan de lettere gi seg hvis de møter motgang.
  • Det er viktig at unge utøvere tidlig blir bevisst på å tilpasse trening med tanke på totalbelastningen – at trenere guider utøverne, mens utøverne selv tilpasser dette. Et velfungerende samspill mellom trener og utøver kan øke utøvers selvbevissthet og refleksjon.