Sport

Tre grunner til at det ropes om boikott av OL i Beijing

Det er stadig sterkere stemmer som snakker høyt om en boikott av neste OL, de vinterlige lekene som skal gå i Beijing om et halvt års tid.

Fra en seremoni som markerte at det olympiske flagget var kommet til Beijing. Nå er det mange som vil ta fra Kina muligheten til å arrangere lekene om seks måneder.
  • Kurt B. M. Haugli
    Journalist

I USA har debatten rast i måneder, og denne gangen er det politiske fiender som er enige om at Kina som OL-arrangør ikke er ønskelig.

Allerede i juni sendte kongressrepresentantene Gregory Meeks (demokrat) og republikaneren Michael McCaul med flere ut en pressemelding hvor de ber om at Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) prøver å finne et alternativt arrangørsted til Beijing for 2022-OL.

De bruker sterke ord i en pressemeldingen. Avsender var utenrikskomiteen i Representantenes hus i Kongressen.

– Kinas kommunistpartis folkemord mot uigurene og andre etniske og religiøse minoriteter er en moralsk prøvelse for vår tid. Ved å gi kommunistpartiet mulighet til å dekke over sine grusomheter og forbedre sin anseelse, ødelegger IOC sine egne prinsipper og skitner til sitt eget varemerke, sier Michael McCaul i denne pressemeldingen.

Dette ble fulgt opp av et nytt brev fra Kongressens eksekutivkomité for Kina-saker i slutten av juli. Brevet var stilet direkte til Thomas Bach og hadde samme krav som det tidligere brevet: Utsett og flytt lekene bort fra Kina.

Også kongressens mektige speaker Nancy Pelosi har uttalt seg. Men hun er mer moderat enn de overnevnte. Hun ber om en diplomatisk boikott av lekene i Beijing.

Det er i hovedsak tre punkter i kritikken mot Kina:

1. Uigurbefolkningen

Dette er en befolkningsgruppe som i stor grad har tilhold i den nordvestlige Xianning-provinsen. Disse er en egen etnisk folkegruppe og mange er muslimer.

De siste tiårene har presset mot uigurene stadig tiltatt. Politiske ledere har rømt, mange uigurer er plassert i interneringsleirer. Det amerikanske utenriksdepartementet brukte begrep som «folkemord» og «forbrytelser mot menneskeheten» i sin rapport om forholdene for menneskerettigheter i Kina. Rapporten kom i vår.

I denne rapporten listes det opp en rekke overgrep mot uigurene. Det rapporteres om tilfeldige fengslinger, begrensing av den fysiske friheten til en million mennesker, tvungen sterilisering og aborter, tortur av internerte, tvangsarbeid, mangel på religionsfrihet, pressefrihet og ytringsfrihet.

2. Hongkong

Hongkong var en del av det britiske samveldet frem til 1997 da det ble levert tilbake til Kina. Forutsetningen var at landet skulle beholde sitt demokrati og kapitalistiske styresett i 50 år. Landet har i de 25 årene siden tilbakeleveringen hatt en spesiell status innenfor Folkerepublikken Kina. Bystaten har hatt eget flagg og et eget lovverk selv om det teknisk sett har vært en del av Kina.

Demokratiske rettigheter har vært langt mer vidtrekkende enn i resten av Kina.

De siste årene har Kina skjerpet inn lovverket. Det er vedtatt nye lover som setter alvorlige begrensninger på ytringsfriheten. Demokrati-demonstrasjoner er møtt med relativ brutal politimakt, og uavhengige nyhetsformidlere er tvunget til å gi opp.

  • Les også Daniel Røed-Johansens kommentar om Beijing-OL: Det er verkebyllen idrettstoppene ikke vil snakke om.

3. Tibet

Tibet-problemet er kommet i skyggen av Hongkong og situasjonen for uigurene de siste årene. Tibet ønsker selvstendighet, og tibetanerne er en minoritet i Kina. Deres religion og muligheter til å uttrykke seg er blitt slått hardt ned på i en årrekke. Deres åndelige leder Dalai Lama har levd i eksil siden 1959.

Tibetanske aktivister har i flere tiår opplevd vilkårlige fengslinger, tortur og konstant overvåking. All form for opposisjon og antydning om løsrivelse av Tibet fra Kina er blitt møtt med nådeløs motstand fra kinesiske myndigheter.

Tibetanske demonstranter utenfor IOCs hovedkvarter i Lausanne tidligere i år.

I tillegg til disse tre punktene er det også kommet kritikk av hvordan Kinas myndigheter behandler minoriteter i provinsen Indre Mongolia. Deres stadig flere aggressive handlinger mot Taiwan, som Kina mener er en del av deres territorium, blir også møtt med forsterket kritikk i en rekke land.

Hvordan aksjonere?

Det store spørsmålet akkurat nå er hvordan det kan rettes søkelys på Kinas stadige brudd på menneskerettigheter. Europaparlamentet har oppfordret til en såkalt diplomatisk boikott. Det samme har det britiske underhuset gjort enstemmig. Det vil si at ingen offisielle representanter for myndigheter besøker Beijing og OL. Slike besøk kan bli sett på som en anerkjennelse. Som tidligere nevnt er det også stor politisk vilje i den amerikanske kongressen til å reagere.

Den norske Tibet-komité og Hongkongkomiteen vil ikke umiddelbart rope på en utøverboikott. Men de mener at idrettsfolk har en god mulighet til å gjøre seg hørt.

– Våre utøvere kan holde seg borte fra lekenes to propagandaøvelser: åpningsseremonien og avslutningsseremonien, sier Arne Melsom, nestleder i Hongkongkomiteen i Norge.

Han mener at det andre enn utøverne som først bør reagere. Det handler om politikere, industri, eksportnæringene og næringslivet ellers.

– I tillegg er pensjonsfondet tungt inne i en rekke kinesiske bedrifter, sier han.

Melsom ser gjerne at idrettsutøvere markerer sin motstand mot det som skjer i Kina. Men han mener også at det selvfølgelig må være opp til hver enkelt å ta informerte valg.

Hongkongkomiteen i Norge har signert et opprop hvor de ber om at lekene må flyttes av IOC, eventuelt en diplomatisk boikott og at sponsorer trekker seg.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø er til en viss grad på linje med de som jobber for menneskerettigheter i Kina i forbindelse med OL.

– Det forventes at idrettsutøvere skal ta et betydelig større ansvar enn andre i slike spørsmål. Dette synes ikke jeg er riktig, sa Øvrebø til Aftenposten like før sommeren.

Dette er demonstranter mot lekene i India tidligere i år. Det er sterke krefter som er svært kritiske til at Kina får holde OL, og det er kommet krav om utsettelse eller boikott fra flere hold.

Hvordan reagerer Kina?

Kinesiske myndigheter later til å være like urokkelige i sin holdning som tidligere. De har sagt at de vil gi en robust respons på alle forsøk på boikott. Hva det betyr, er ikke godt å si. Men Norge hadde et svært anstrengt forhold til Kina i et tiår, etter at Nobels fredspris var blitt tildelt menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo.

Samtidig blir det blant eksperter sådd tvil om en boikott virkelig vil fungere.

Nicholas Evan Sarantakes mener boikott vil ha liten eller ingen effekt. Han er professor på United States Naval War College og har skrevet bok om USAs boikott av sommerlekene i Moskva i 1980.

I en kommentar publisert i Texas National Security Review er han klar på at boikott ikke vil endre mye i holdningene til Kina. Han mener det er bedre å delta og gjennom deltagelse sørge for er fokus på Kinas brudd på menneskerettigheter.

– En boikott vil rett og slett ikke fungere, skriver han.

Under OL i Tokyo ble Thomas Bach spurt på en pressekonferanse om de problematiske sidene ved å arrangere OL i Beijing. Hans pressetalsmann grep inn og slo fast at her skal vi bare svare på spørsmål om OL i Tokyo.

– Bach vil svare på dette gladelig når vi er tilbake i Lausanne, sa IOC-talsmann, Mark Adams.

Les mer om

  1. OL 2022
  2. IOC
  3. Tibet
  4. uigurer
  5. Beijing
  6. Hongkong